Russland omdirigerer arktisk olje til Kina og India etter EU-sanksjoner

EU-sanksjoner mot Russlands olje- og gassektor bidrar til å styrke og framskynde landets energisamarbeid med Kina og India. Etter EUs siste sanksjonsregime, som trådde i kraft 5. desember 2022 og forbød sjøbåren import av russisk olje, strømmer arktisk råolje nå nesten utelukkende til Asia.

I forrige måned forlot minst seks tankskip den flytende oljeoverføringsterminalen Umba utenfor Murmansk i retning India. Ytterligere tre fartøy er for tiden på vei til Kina. Oljetankskipet Nikolay Zueyev forlot Umba 16. desember i fjor på vei til Qinzhou i Kina, hvor den er forventet å ankomme innen 28. januar.

NS Bravo reiste ut rundt 20. desember med kurs mot Qingdaoi Kina og er forventet å ankomme innen 2. februar. Gladiator, også med kurs mot Qingdao, reiste fra Murmansk 29. desember og er planlagt å ankomme innen 16. februar.

– Europa er i utgangspunktet helt ute av spillet, sier Viktor Katona, ledende oljeanalytiker for Kpler, et etterretnings- og datafirma for råvaremarkeder.

– Den påtroppende kjøperen er India, som effektivt overtar Urals (Arctic Gate) eksport, fortsetter Katona.

Tre varianter av arktisk råolje

Umba-terminalen utenfor kysten av Murmansk blir brukt som et overføringspunkt for tre varianter av arktisk råolje.

Arctic Gate-terminalen (Vorota Arktiki) i Obbukta laster Novy Port-varianten, en middels til lett søt oljeblanding (lavt svovelinnhold. red. anm) oppkalt etter Novoportovskoye-feltet. Lenger mot vest ligger Varandey-terminalen i Petsjorahavet som laster en søt og lett oljevariant med samme navn.

I Petsjorahavet produserer og laster også verdens eneste isherdede oljeplattform, Prirazlomnoya, 60 kilometer utenfor kysten. Her lastes den tunge og sure Arco-varianten.

Før EU-sanksjonene mot russisk olje, gikk Arco-varianten til Storbritannia og Nederland, mens Navy Port hovedsaklig hadde kurs mot Nederland. Før implementeringen av desember 2022-sanksjonene, viser data at oljen var i ferd med å bli omdirigert mot øst. Russland eksporterer gjennomsnittlig rundt 275 000 fat arktisk råolje hver dag via Umba-terminalen. 

Ifølge ny data har ikke EU-sanksjonene hatt noen innvirkning på volumet av olje som passerer dette overføringspunktet.

– Russisk oljeeksport har i praksis ikke endret seg siden innføringen av oljepristaket, bekrefter Katona.

Frakt via Arktis forkorter ruten

Turen fra Murmansk til Qingdao tar circa 45 til 50 dager og den økte avstanden, sammenlignet med å sende arktisk olje til Europa, resulterer i høyere fraktkostnader, forklarer Katona.

Men med Europa ute av bildet må selgere se etter andre steder for å selge produktet sitt og de tilbyr, ihvertfall midlertidig, russisk råolje med rabatt til kjøpere i Asia.

I 2023 vil Russland sende arktisk råolje gjennom Nordøstpassasjen, i stedet for å omgå hele Europa og passere gjennom Suez-kanalen. En prøvereise ble gjennomført sent i fjor da en forsendelse med olje ble sendt til Kina via Nordøstpassasjen.

– Vasily Dinkov-reisen i november var en testing av leveranser via Nordøstpassasjen. Passasjen har en stor fordel, nemlig at den er mye kortere. Turen fra Umba til Rizhao (Kina, journ.anm) tar 30 dager via Nordøstpassasjen, mens å omgå Europa og mye av Asia gjør at reisen tar 45 til 50 dager. Når navigasjon tillater bruk av Nordøstpassasjen igjen vil det definitivt komme flere Nordøstpassasje-ruter, utdyper Katona.

Russland har nylig engasjert seg i kjøp av mer enn 100 oljetankere i et forsøk på å omgå vestlige sanksjoner. Disse kjøpene indikerer også mer kommende aktivitet i Nordøstpassasjen, mener Katona.

– Jeg tror det vil komme flere av disse, spesielt nå når Russland aktivt kjøper tankskip på markedet og når fartøytilgjengeligheten generelt er større.

I tilfeller hvor det skal fraktes til Asia, vil oljetankere kunne gå direkte østover uten omlasting ved Umba.

Kina kjøper russisk olje og gass

Økt flyt av olje fra det russiske arktis til Kina er bare det siste tegnet på et økt kraftsamarbeid mellom de to landene. I 2022 ble Russland Kinas største forsyner av råolje og passerte dermed det vanligvis trofaste Saudi-Arabia. Oljeimport fra Russland økte 50 prosent i 2022, en trend som er forventet å fortsette med ny flyt av arktisk råolje til Kina.

Kinesisk president Xi Jinping annonserte forrige måned at energipartnerskapet er en av hjørnestenene i samarbeidet mellom de to landene.

– Kina planlegger å jobbe med Russland for å bygge et enda tettere partnerskap og samarbeid innen energisektoren, forklarte Xi.

De to landenes energipartnerskap er ikke begrenset til olje. I 2022 ble Kina den største importøren av flytende naturgass (LNG) med rekordleveranser fra det russiske Yamal LNG-prosjektet til det asiatiske landet.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.