Russland hever statusen på Nordflåten

Russlands president Putin har oppdatert statusen for Nordflåten som et ytterligere tegn på den strategiske viktigheten av Russlands militære styrker i Arktis. Nordflåten, som i hovedsak har base nær Murmansk, ble sist gang oppgradert i 2014 og fikk da tildelt en felles overkommando. Nå blir den et av fem militærdistrikter i Russland. Det konsoliderer en stor del av Russlands kapasitet i Arktis under en ledelse og omfatter områdene Komi, Arkhangelsk, Murmansk og Nenets.

Etter en presidentordre signert av president Putin 21. desember 2020 ble Russlands Nordflåte 1. januar 2021 et eget militærdistrikt. Dette er første gang at en flåtes status blir opphøyd til likeverdig med de fire eksisterende militærdistriktene – Vest, Sør, Øst og Sentral.

Nordflåten militære distrikt vil være ansvarlig for Arktis, den russiske kystlinja i Arktis og Den nordlige sjøruten (NSR). Flåtens hovedbase ligger i Severomorsk, nær Murmansk, og flåten har også minst seks andre baser rundt i området.

Et tiår med revitalisering av Nordflåten

Ifølge sikkerhetseksperter representerer dette et logisk skritt som følger i kjølvannet av et tiår med investeringer i flåtens ressurser: revitalisering av eksisterende militærbaser i Arktis og bygging av nye, konstruksjon av avanserte radarinstallasjoner og utplassering av moderne våpen i regionen.

– Det er til en viss grad en kunstig handling. Det er en erkjennelse av at Nordflåtens offensive og defensive kapasiteter representerer et av de viktigste elementene i det russiske militæret, forklarer Rob Huebert, førsteamanuensis ved Universitetet i Calgardy og seniorforsker ved Senter for militære og strategiske studier.

– Nordflåten er den russiske atomdrevne avskrekkingen. Radioaktiv avskrekking har vært det aller viktigste, og Russland har alltid vært i stand til å opprettholde og beskytte den avskrekkingen, fortsetter han.

Moderniseringen av Nordflåtens ressurser og arktiske militærbaser det siste drøye tiåret har fulgt en forutsigbar rekkefølge som er rettet mot å beskytte vital infrastruktur og havner, bygge opp defensiv russisk luftvernkapasitet – inkludert utplassering av det avanserte S-400 rakettsystemet i Arktisk – og nå; å øke og utvide rekkevidden for offensive kapasiteter.

Legger til offensive kapasiteter

Med det samme formålet for øyet har også det russiske forsvarsdepartementet uttalt at det vil utstyre Nordflåten med de hypersoniske rakettene Kh-47M2 Kinzhal, også kalt Dagger [dolk]. Dagger, som kom i luften første gang i 2018, kan bære atomvåpen og fly med ti ganger lydens hastighet, og den har en rekkevidde på opptil 2.000 kilometer. Med så høy hastighet utgjør den en utfordring for vestlige rakettforsvarssystemer.

Dagger er også i stand til å aktivt forandre retning og utføre unnvikelsesmanøvre for å unngå å bli oppdaget eller ødelagt. Ifølge militære eksperter kan den overvinne ethvert nåværende eller planlagte amerikanske luft- eller rakettforsvarssystem.

Opplæring av personell og bygging av infrastruktur for å operere raketten vil starte i 2021. Russland vil bruke kampflyet MiG-31 til å bære Dagger langt inn i Arktis for å demonstrere landets makt i Arktis, ifølge departementet. Den første skvadronen med Dagger-bærende MiGer vil stasjoneres på Kolahalvøya og er en del av det nylig skapte militærdistriket Nordflåten.

Eskalerer for å nedskalere?

Det nyskapte militærdistriktet Nordflåten kommer i etterkant av økt militær aktivitet i regionen, inkludert gjenopptagelse av langtrekkende russiske bombepatruljer, felles trening for norsk og amerikansk luftforsvar, samt en storstilt NATO-øvelse nord for Polarsirkelen i 2018.

– På den ene siden har Russland blitt mer aggressivt siden 2018. Men Russland reagerer også på nye våpensystemer som USA har innført. Russland handler ikke utelukkende på egen hånd, men i et forsøk på å demme opp for NATO og som en reaksjon på amerikanske trekk, utdyper Huebert.

Når han blir spurt om hvor stor rolle klimaendringene og åpningen av Arktis spiller i denne situasjonen, svarer Huebert at det ikke er mye:

– Selv om isen ikke smeltet, ville de grunnleggende trekkene være det samme. Det ideologiske grunnlaget for uenighet mellom USA og Russland har egentlig ikke forandret seg fra 1991 til i dag. På sett og vis kan man si at Den kalde krigen aldri tok slutt, og at Russland har dukket opp igjen etter å ha vært ute for å trekke pusten.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Berguist.