Utviklingen i Russlands arktiske sone: Rosatom ligger an til å få fullt ansvar for det som skjer på NSR, sier forsker

Den russiske presidenten Vladimir Putin godkjente nylig en lang liste over instruksjoner for tiltak og planer i Russlands arktiske områder. Listen, som blir godkjent i etterkant av møtet om utviklingen av den arktiske sonen i Russland, inneholder 18 punkter med saker knyttet til infrastruktur og økonomiske forhold.

Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener et av de viktigste og mest konkrete punktene handler om at styringen av Den nordlige sjørute skal sentraliseres ytterligere til det statlige selskapet Rosatom.

Rosatom leder den militære og sivile kjernekraftindustrien i Russland. Selskapet drifter også en flåte med kjernefysiske isbrytere.

Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. 

– Det kan se ut til at Rosatom nå får fullstendig kontroll og ansvar for det som skjer på Den nordlige sjøruten, sier Moe til High North News. 

Ifølge FNI-forskeren ser det ut til at en rekke funksjoner som tradisjonelt har ligget hos Transportministeriet nå blir overført. 

Blant annet får Rosatom mest sannsynlig ansvaret for organiseringen av forsyninger til de russiske områdene langs kysten, som er helt avhengige av frakt langs sjøruten, forklarer han. 

Koordinasjonsproblemer

Bakgrunnen for at Rosatom ser ut til å få mer ansvar handler blant annet om koordinasjonsproblemene som oppstod under vinterleveransene i fjor, forklarer FNI-forskeren. 

– Problemene som oppstod i fjor var ganske alvorlige. Fartøy med leveranser ble sittende fast i isen fordi de den såkalte "Nordlige forsyningen", som er det årlige programmet for forsyning av nordområdene, kom sent i gang. Skipene var ikke godt nok koordinerte med isbrytere, og mange ble lenge sittende fast i isen. Det betød at mindre områder og bosetninger i de russiske nordområdene og fjerne østen ikke fikk tilstrekkelige forsyninger. 

Dette skjedde i november og desember i fjor og ble sett på som en skandale, forklarer Moe. Som High North News tidligere har rapportert, slet en rekke skip med å ta seg gjennom tykk havis langs den østlige delen av Russlands nordlige sjørute (NSR) i november 2021. Det ble meldt om uvanlig stor trafikk for denne tiden av året, samt uvanlig utfordrende isforhold. Bare en enkelt atomisbryter, Vaygach, var tilgjengelig for eskorte, noe som gjorde at noen skip ble sittende fast i havisen i flere uker før de kunne få isbryter-eskorte. 

– Transportministeriet fikk skylden for at de ikke organiserte forsyningene tidlig nok. Hensikten bak å gi Rosatom mer av ansvaret handler dermed om å sørge for at leveransene skjer i koordinasjon med isbrytertjenestene for å sikre at de kommer frem i tide, sier Moe.

Sentraliseringen av ansvar til Rosatom fører også trolig til at det blir selskapet, og ikke Den nordlige sjøruteadministrasjonen underlagt Transportministeriet, som kommer til å utstede tillatelse for adgang til sjøruten, sier Moe. Han bemerker at dette ikke står eksplitt på lista, men er en naturlig lesning. 

Usikkerhet rundt prosjekter

Når det gjelden den generelle utviklingen langs Den nordlige sjøruten og aktiviteter som olje- og gassutvinning, sier FNI-forsker Moe at prosjektene helt klart har blitt påvirket av krigen og Vestens sanksjoner. 

– Det er fortsatt tidlig å si hvordan dette slår ut på utviklinga av den arktiske sonen og for Den nordlige sjørute. Offisielt har man fortsatt de samme visjonene om økt skipsfart som tidligere. Forventet økning har i stor grad sammenheng med utskiping av flytende naturgass [LNG] og olje. Dette blir så klart påvirket av sanksjonene, og opptrappingen av LNG-produksjon er utsatt og forsinket. Ting er enda mer usikkert når det gjelder olje, der man også har et stort problem på markedssiden og spørsmål knyttet til hvor stor etterspørselen etter russisk olje vil være, sier FNI-forskeren. 

– Det er betydelig usikkerhet rundt disse prosjektene, samt rundt byggingen av nye spesialiserte isbrytende tankskip som skal frakte oljen og LNG'en som kommer fra de arktiske områdene, hvor sør-koreanske verft spiller en nøkkelrolle. Man kan nok si at det hvert fall ikke blir en så rask vekst som man forventer i Russland, men det er ikke godt å si nøyaktig hvordan dette vil slå ut, oppsummerer han. 

Planer om jernbane over Yamal-halvøya

På listen som nylig ble godkjent er det videre planer om oppstart av arbeidet med å bygge "Northern Latitudinal Railway". 

– Det er flere konkurrende jernbaneprosjekter i russisk Arktis. Felles for dem er at de alle er ganske kapitalkrevende. Det kan nå se ut som om man fra statens side favoriserer dette prosjektet ,som dreier seg om en vest-øst forbindelse; mellom nordenden av Uralfjellene og østover. 

Moe forklarer at det allerede finnes en jernbane som går på den vestlige siden av Yamalhalvøya, som ble bygget i forbindelse med gassfeltene her. "Den nordlig breddegradsbanen" inkluderer en linje tvers over halvøya i nord, til Sabetta, hvor LNG-produksjonen ligger. 

– Dette er svære saker, og man må ikke ta slike erklæringer alt for alvorlig, men det gir uttrykk for en intern prioritering. Det gjenstår også å se hvor mye reell finansiering som ligger bak. Slik den russiske økonomien ser ut til å bli, vil nok mange slike store prosjekter gjennomgå en rekke vurderinger før de eventuelt realiseres, avslutter han. 

Utvikling av den arktiske sonen

Listen som president Putin godkjente omhandler blant annet arbeid som tar sikte på å sørge for tiltak rettet mot å gi borgere som bor i den arktiske sonen sosial infrastruktur. Et av punktene omhandler også ferdigstillelse i 2022 av konstruksjon, testing og idriftsettelse av den isbestandige selvgående plattformen "North Pole". For å sikre pålitelig og sikker transport av gods langs den nordlige sjøruten, rettes også fokus mot å utvikle og godkjenne en plan for utviklingen av den nordlige sjøruten for perioden frem til 2035.