Leserinnlegg: På lag med forsvaret

Major Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt hæren NOF, og Guro Brandshaug, ordførerkandidat Sør-Varanger arbeiderparti

Major Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt hæren NOF, og Guro Brandshaug, ordførerkandidat Sør-Varanger arbeiderparti. (Foto: Sør-Varanger arbeiderparti)

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk.»

Det har vi i Øst-Finnmark blitt fortalt mange ganger. Med Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens rapporter fra våren 2023, levnes det ingen tvil. Sammenhengen mellom sivil bosetting og militær beredskap er avgjørende for Norges suverenitet og forsvarsevne.

Norges historie i nord er basert på balansen mellom avskrekking og beroligelse. Det er en strategi som har tjent og fortsatt tjener Norge godt. På samme tid har krigen i Ukraina bekreftet både vår sårbarhet, og en strategisk ubalanse. Avskrekking gjennom militær tilstedeværelse har ikke vært prioritert godt nok i en tid med stabilitet og samarbeid.

Det er derfor på overtid og svært nødvendig med militær opprustning, spesielt i nord.

Samtidig bør vi ikke gjøre samme feil igjen. Balanse betyr nettopp balanse. Vi må derfor ikke glemme beroligelsen, selv i en tid med krig i Europa og økende militær spenning i nord. Det krever at militær opprustning må gå hånd i hånd med sivil opprustning, spesielt i Øst-Finnmark.  

Dette er forhold til bekymring også for forsvaret.

Som sivilsamfunn ønsker vi å spille på lag med forsvaret, og forsvaret med oss. Men hva innebærer det i praksis? Flere forhold i Øst-Finnmark er avdekket som bekymringsfulle de siste årene. To konkrete eksempler er intensiv- og akuttberedskap ved Kirkenes sykehus, og kraftkrisen i Øst-Finnmark.

Dette er forhold til bekymring også for forsvaret, noe som dessverre ikke kommer frem i den offentlige debatten. Forsvaret må derfor i større grad erkjenne og synliggjøre sitt samfunnsansvar for å sikre og utvikle sivile samfunnsfunksjoner som forsvaret er direkte avhengig av, og som er avgjørende for sivil bosetting.

Det gjelder også utbygging av infrastruktur som veier, flyplasser, havn og digital infrastruktur, i tillegg til nødvendig sivil beredskap. I sum avgjørende forhold både for bosetting og militær forsvarsevne.  

Et annet område, hvor forsvaret selv har direkte beslutningsmyndighet for lokal utvikling, er forvarets egne innkjøp. I alt for stor grad avgjøres innkjøpene av sentrale avtaler der volum og pris trumfer lokal samfunnsbygging. Med hensyn til det enkelte forsvarsbudsjett kan dette virke som fornuftig politikk.

På lang sikt, og sett i betydningen av bosetting som avgjørende for forsvarsevnen, er dette tvert imot kortslutning av viktige sammenhenger. I

Les også:

Sør-Varanger avis 8. mars slår tillitsvalgte i hæren alarm. De advarer mot etterslep på boliger til utstasjonert personell som kan hindre forsvarets oppbygning i nord. Det er en problemstilling med felles ansvar for gode løsninger. Kommunene er avgjørende med arealplaner som tilrettelegger for boligutvikling.

Samtidig hviler et stort ansvar på Forsvarsbygg for å ta ned risikoen til private utbyggere gjennom langsiktige leiekontrakter eller kjøp av boliger. Boligutvikling er et samspill der vi ikke bør peke på hverandre, men heller sette oss sammen rundt bordet for utvikling av gode og fremtidsrettede boligprosjekter.

Tilgang på boliger er viktig, men ikke tilstrekkelig alene. Et gjentagende og viktig krav til forsvaret er å redusere andel pendlere. Forvarets beordrings- og disponeringssystem gir i dag hyppige personelldisponeringer innen rammen av tre til fem år. Det er en kort tidshorisont for stadig å bryte opp, og ikke minst for å kunne flytte med seg familien.

Samtidig handler det å bosette seg om så mye mer. Det handler om et godt sted å leve, for den enkelte og for familien. Det handler om arbeidsplass til partneren, om barnehage, skole, og fritidstilbud for små og store. Det handler om et samfunn som tar imot og inkluderer, skaper trivsel og røtter på en ny hjemplass.

Vi kan og bør absolutt forvente mer av forsvarets sivile engasjement. Men om vi ønsker å spille på lag, handler samarbeid om mer enn å bare stille krav. Å spille på lag handler om å bidra gjennom ulike roller til det beste for felles mål om økt bosetting, gode liv og god forsvarsevne i nord. Sør-Varanger arbeiderparti ønsker å spille på lag med forsvaret.

Les også:

Nøkkelord