Revidert statsbudsjett 2023: 105 millioner kroner til styrking av Øst-Finnmark
Liv og røre i Øst-Finnmark er viktig både for lokale innbyggere og hele landet, påpeker statsminister Jonas Gahr Støre. Sør-Varanger kommune ved grensa til Russland er særlig prioritert i regjeringen og SVs nye pakke for aktivitet og utvikling i regionen. Her er barn og unge med på nyåpning av Paviljongparken i grensebyen Kirkenes sist høst. (Foto: Ole-Tommy Pedersen/Barentssekretariatet)
Regjeringen og SV er enige om en tiltakspakke for aktivitet i Øst-Finnmark. Totalt skal 105 millioner kroner gå til grep for å bevare og videreutvikle grenseregionens næringsliv – samt tilbud på felt som helse og utdanning.
I dag, onsdag, la regjeringen og SV fram en ny pakke for aktivitet og utvikling i Øst-Finnmark.
Totalt bevilges 105 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2023. Prioriterte felt er næringsutvikling, helse og utdanning. Midler går også til forskning og utvikling, ulikt renovasjons- og oppryddingsarbeid, bredbåndsdekning, marine grunnkart og kultur.
– Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og sanksjoner som skal begrense Russlands krigsmaskin, har også konsekvenser for folk og næringsliv i nord. Øst-Finnmark har blitt særlig hardt rammet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på dagens pressekonferanse og fortsetter:
– Vi kommer med denne pakken for å bidra til aktivitet, utvikling av næringsliv og nye arbeidsplasser i regionen – spesielt i Sør-Varanger og Kirkenes. Dette er viktig for lokalsamfunnene i nord og for Norge som helhet. At det skal være mulig å bo, utdanne seg og starte ny virksomhet nordøst i landet – tett på grensen mot Russland – er også av sikkerhetspolitisk betydning.
Både statsministeren, finansministeren og SVs partileder Kirsti Bergstø viste til at pakken er utarbeidet ut fra tilbakemeldinger fra innbyggere og aktører i regionen.
– Dette er en nødvendig håndsrekning til samfunnet i Øst-Finnmark som vi har samlet oss om, uttaler Bergstø.
SVs partileder Kirsti Bergstø, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte onsdag nye grep for samfunnsutvikling i den nordøstlige delen av landet. (Foto: Camilla Pettersen/Statsministerens kontor)
Nedenfor følger en oversikt over tiltakspakken:
Næringsutvikling (direkte og indirekte)
– 20 mill. kr til styrking av bedriftsrettede virkemidler og kommunale næringsfond. Midlene omtales som særlig viktige for omstillingen av Øst-Finnmarks næringsliv, og skal innrettes mot små og mellomstore bedrifter.
– 20 mill. kr til bedre ordninger for risikolån under Innovasjon Norge. Midlene øremerkes Øst-Finnmark, og innebærer en økt låneramme på 40 millioner kroner. Det pekes på to typer risikolån: a) Innovasjonslån til prosjekter som involverer omstilling, kommersialisering, internasjonalisering og vekst – og b) distriktsrettede lån til investeringer i bygg og utstyr.
– 8 mill. kr til Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA). Midlene skal bidra til klargjøring av mer næringsareal i Sør-Varanger. Området er et tidligere slamdeponi utenfor Kirkenes som er tenkt utviklet gjennom offentlig-privat samarbeid.
– 3 mill. kr til styrking av kommunal planfaglig kapasitet og kompetanse. Midlene skal gi kommuner i Øst-Finnmark økte ressurser innenfor samfunns- og arealplanlegging – og slik bidra til utvikling.
Store deler av Øst-Finnmarks næringsliv har basert seg på handel og samarbeid med russisk side. Her ligger en russisk tråler på verftet til Kimek i Kirkenes, som driver med skipsreparasjon og industrielle tjenester med et vesentlig russisk kundegrunnlag. (Foto: Astri Edvardsen)
Helse
15 mill. kr til opprettholdelse av intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus. Å bevare beredskap og tilgang til spesialisthelsetjenester er viktig i dette området med spredt bosetting, lange avstander og værforhold som kan hindre pasienttransport til andre sykehus, skriver regjeringen og SV. Ifølge Bergstø er det enighet om varige bevilgninger.
Intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus under Finnmarkssykehuset skal vedlikeholdes. (Foto: Bernt Nilsen/Finnmarkssykehuset)
Utdanning, forskning og utvikling
5 mill. kr i 2023 til styrking av kompetansetilbud*
– 10 mill. kr totalt i perioden 2023-2026 til studiesenteret i Kirkenes for kjøp av fagskoletilbud.
– 6 mill. kr totalt i perioden 2023-2026 til Samisk høgskole for utvidet studietilbud i regionen.
– 14 mill. kr totalt i perioden 2023-2026 til UiT Norges arktiske universitet for studietilbud innen reiseliv, entreprenørskap, sikkerhet og beredskap. UiT peker på Kirkenes som studiested for disse tilbudene.
(* Uviss konkret fordeling av nevnte midler i årets reviderte statsbudsjett.)
3 mill. kr til flere FoU-stillinger ved NIBIO Svanhovd, Pasvik. Forsterkede forsknings- og utviklingsaktiviteter ved denne enheten til Norsk institutt for bioøkonomi skal gi økt kunnskap om endringer i nordlige økosystemer, omstillingsbehov og mulighetsrom for næringsutvikling.
Ulikt renovasjons- og oppryddingsarbeid
– 11 mill. kr til renovasjon av basseng og garderober ved Pasvik folkehøgskole. Svømmeanlegget er viktig for lokalsamfunnet, og brukes både av privatpersoner, kommunen og folkehøgskolen, påpekes det.
– 10 mill. kr til opprydding av forurenset grunn på Bugøynes, Sør-Varanger. Dette er blant de prioriterte verftseiendommene som omfattes av nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn.
Bredbåndsdekning
5 mill. kroner til styrket dekning av høyhastighetsbredbånd i Øst-Finnmark. Bredbåndsdekning har stor betydning for næringsutvikling og bosetting, og flere kommuner i regionen har utfordringer med slik dekning.
Marine grunnkart
3 mill. kr til kartlegging og utarbeidelse av marine grunnkart i Sør-Varanger. «Marine grunnkart vil gi bedre muligheter for en bærekraftig utvikling av havbruk, bedre kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging, økt sikkerhet og beredskap, og vern av sårbare områder», skriver regjeringen og SV.
Sør-Varanger kommune er i liten grad sjømålt med moderne metoder. Med friske midler – og etter et nytt graderingsregime for dybdedata – vil kommunen få kart som dekker dens behov, mens Forsvaret får høyoppløselige kart over kyst og fjorder. (Skjermdump fra Kystverkets demo for marine grunnkart)
Kultur
2 mill. kr til Pikene på Broen – et kollektiv av kuratorer og produsenter i Kirkenes. Kollektivet arrangerer årlig den grensekryssende festivalen Barents Spektakel – og skaper også flere andre møteplasser og plattformer innenfor kunst og kultur.
Ildfull og luftig åpning Barents Spektakel 2023. Festivalen ble da arrangert for 19. gang av Pikene på Broen. (Foto: Ivaylo Donchev/Pikene på Broen)
Bakteppe
– Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland, sa Støre om den sterke fraflyttinga i Øst-Finnmark i sin nordområdetale 3. februar i fjor.
Kort tid etter fulgte Russlands fullskala invasjon av Ukraina. I norsk kontekst har sanksjonene mot det russiske regimet hatt spesielt store følger for Øst-Finnmark.
Regjeringens krisepakke for grenseregionens næringsliv sist vår – og senere personrettede grep innenfor tiltakssonen – har ikke blitt ansett som tilstrekkelige i møte med krigens ringvirkninger og et stadig synkende folketall.
Nylig skapte også en presisering av sanksjonene rundt havneanløp og verftstjenester for russiske fiskefartøy ny uro rundt arbeidsplasser i hjørnesteinsbedriften Kimek i Kirkenes – og dermed også for mange tilknyttede lokale arbeidsplasser. Foreløpig har Kimek fått dispensasjon fra Utenriksdepartementet for å fullføre strengt nødvendig arbeid på de to russiske fartøyene som de nå har inne på verftet.
