Forsvarssjefen vil øke ildkraften i nord

English version.

Forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen la i onsdag morgen frem Fagmilitært råd til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Kristoffersen ønsker seg blant annet en helt ny bataljon i Finnmark landforsvar.

Norge mangler tilstrekkelig luftvern og evne til beskyttelse mot ballistiske missiler og droner. Kristoffersen vil derfor investere nye luftvernsystemer med lang rekkevidde, samt styrke evnen til å bekjempe droner.

– Første prioritet er å øke ildkraften i vår nordligste landsdel ved å styrke vedtatte planer gjennom å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon. Jeg foreslår deretter å opprette en helt ny rørartilleribataljon i Finnmark landforsvar med lang rekkevidde, sa Kristoffersen under pressekonferansen onsdag.

Forsvarssjefen sier at både Brigade nord og Finnmark landforsvar bør være oppsatt med luftvern med kort rekkevidde som også har effekt mot droner. Deler av luftvernet bør baseres på en mobiliseringsordning.

Fem fokusområder

Forsvarssjefen anbefaler fem konkrete fokusområder for utviklingen i Forsvaret:

• Utbedring av kjente svakheter i dagens struktur
• Styrke Forsvarets evne til å operer i det maritime domenet
• Øke evnen til å beskytte både militære og sivile mål mot lufttrusler
• Øke forsvarets evne til å bekjempe mål på lange avstander
• Styrke evnen til utholdenhet gjennom ytterligere økning av Forsvarets volum

Rådene fra Forsvaret skal brukes i en langtidsplan. Disse legges senere frem for Stortinget.

Det fagmilitære rådet kommer i samme periode som Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har levert sine anbefalinger for rikets sikkerhet de kommende årene.

Sjansen for konflikt øker

Kristoffersen er ikke i tvil om at Russland nå utgjør den største trusselen mot Norge.

– Det viser angrepet deres på Ukraina. Sannsynligheten for en konflikt som involverer Norge har økt, sier forsvarssjefen.

– Betydningen av våre nærområder, nordområdene og Arktis har også økt. Våre allierte har i dag større tilstedeværelse i våre nærområder enn tidligere, og utviklingen vil kreve mer av Norge for å opprettholde vår innflytelse og ivareta egen situasjonsforståelse, sier Kristoffersen.

Sjefen for Hæren, generalmajor Lars. S. Lervik, besøkte hærstyrkene i Brigade Nord under øvelsen Arctic Bolt i Troms på tampen av november. (Foto: Synne Nilsson/Forsvaret)

Økt sårbarhet

I rapporten kommer det tydelig fram at behovet for strategisk dominans i Arktis ligger sentralt i russisk forsvarstenking.

– I løpet av det neste tiåret kan Russland komme til å forlate ambisjonen om lavspenning i våre nærområder. Som en følge av krigen i Ukraina har den russiske sårbarheten økt og Russland vurderer at Arktis vi påvirkes av spenningsforholdet med Nato, sier Kristoffersen.

"Russlands strategiske avhengighet og sensitivitet rundt den russiske basekomplekset på Kola øker, og de tradisjonelle militærstrategiske aspektene knyttet til Norges geografiske beliggenhet med hensyn til «Bastionforsvaret» består", heter det i rapporten.

Han vurderer også at Svalbard får økende militærstrategisk verdi for Russland.

– Utviklingen betyr at Norges politiske og militære handlingsrom utfordres. Oppsummert øker risikoen for misforståelser og eskalering i nord.

Positivt Nato-medlemskap

Generalen mener at et eventuelt russisk angrep mot Norge, sannsynligvis vil ha som hensikt å ramme militære og samfunnskritiske mål i hele landet i et forsøk på å svekke både norsk motstandsvilje og militære evne.

Forsvarssjefen mener at et finsk og svensk Nato-medlemskap påvirker Norges og alliertes sikkerhet i nordområdene og østersjøområdet positivt og at Norges betydning som forsterkingsområde i Norden har blitt viktigere.

– Norge befinner seg i en sikkerhetssituasjon som er preget av et betydelig alvor hvor Russland framstår som en ustabil og uforutsigbar aktør. Og det er få tegn til politisk endring i Russland. Derfor må Norge bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder og være forberedt på å ta et større ansvar for egen sikkerhet, men også mot alliansen, sier forsvarssjefen.

Han vektlegger at sannsynligheten for en direkte konflikt har økt.

Haster

– Det er derfor min vurdering av Norge må styrke forsvarsevnen både nasjonalt og i rammen av Nato. Og denne styrkinga må skje raskt. Forsvaret har i dag ikke tilstrekkelige evne til å forsvare militære og sivile mål mot lufttrusler. Eller til å bekjempe mål på lange avstander. Våre evne til å opprettholde tilstedeværelse og operasjoner i våre maritime interesseområder er også for svak.

Norges store havområder, lange kystlinje og betydelige økonomiske interesser i maritim sektor gjør det nødvendig å utvikle Forsvarets evne til å håndtere aktivitet som truer og utfordrer nasjonale interesser både under vann, på overflaten og i luften.

– Russland har sin viktigste marinebase på Kolahalvøya og utvikler moderne, stillegående og slagkraftige ubåter. Evne til antiubåtkrigføring, i samvirke med allierte, spesielt USA og Storbritannia, er derfor en prioritert kapabilitet også i fremtiden.

Utskifting av fartøy

I sitt råd til regjeringen mener forsvarssjefen at det totalt sett er behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag åtte milliarder kroner ekstra hvert år fra 2025 til 2031. Den totale økningen kommer i tillegg til allerede planlagt satsing, med unntak av regjeringens nylige beslutning om å nå Natos toprosentsmål innen 2026.

Alle fartøy i sjøforsvaret må oppdateres, og forsvarssjefen vil ha seks nye fregatter for å øke evnen til eget og alliert forsvar av norske havområder. Samt inntil fire store standardfartøy, og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen og sensorsystemer om bord.

Innfasingen av de nye fartøyene bør skje i tidsrommet 2027 til 37.

I det fagmilitære rådet blir det også foreslått å styrke Kystjegerkommandoen i Harstad med ubemannede droner og nye våpensystemer.

Hull i forsvarsverket

Norsk forsvar har ikke nok volum til å gjennomføre operasjoner over tid.

– Vi må øke forsvarets volum og innføre tiltak som øker forsvarets evne til situasjonsforståelse, vår evne til kommando og kontroll, vår ildkraft og mobilitet bør vektlegges, mener forsvarssjefen.

Norges nordområder og Øst-Finnmark spesielt, har fått oppmerksomhet i rådet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger vekt på at Norge trenger en livskraftig landsdel i nord, og at det er viktig for Norge at det bor folk i Finnmark.

– Det er viktig at det er verdiskapning og aktivitet der. I krise og krig vil Forsvaret ha behov for understøttelse i sine militærere operasjoner. Det å ha et totalforsvar å bygge på er viktig og da er vi avhengig av sivil infrastruktur og aktivitet, kompetanse og materiell. Regjeringen vil se på hvordan vi enda bedre kan understøtte utviklingen i Øst-Finnmark, sier Gram.

Totalforsvaret

For Eirik Kristoffersen har Nord-Norge alltid vært et særskilt prioriteringsområde.

– Et av mine største ønsker da jeg tiltrådte var flere sivile arbeidsplasser, utdanning og barnehager i områdene hvor Hæren er tilstede. Indre Troms, Finnmark og Østerdalen, sier forsvarssjefen.

– Det er et viktig poeng for å rekruttere og beholde folk over lengre tid, nettopp at det er et godt sivilsamfunn rundt militærleirene våre.

Overføring av Evenes

Det anbefales at Evenes flystasjon overføres til Luftforsvaret. Evenes flystasjon er hovedbase for Norges maritime patruljefly og er en framskutt operasjonsbase for kampflyet F-35.

«Forsvarssjefen anbefaler å legge til rette for mer effektiv drift av Luftforsvarets luftvinger og flystasjoner. Flystasjonene må styrkes som kampstruktur, og avdelinger og funksjoner som er sentrale for drift av flystasjonene bør under­legges Luftforsvaret. Som en av Luftforsvarets mest sentrale flystasjoner bør ansvar for flyplass­drift på Evenes flystasjon overføres fra Avinor til Luftforsvaret for å sikre militær kontroll i krise og krig», heter det i anbefalingen fra forsvarssjefen.

Forsvarssjefen anbefaler også å anskaffe en fullverdig simulator for de maritime patruljeflyene på Evenes. Dette mener forsvarssjefen vil gi betydelige gevinster gjennom økt operativ evne og tilgjengelighet, samt store bærekraftsmessige gevinster i form av redusert personellbelastning, økonomiske innsparinger og reduserte utslipp.

Kina utfordrer Vesten

Rapporten viser til at Russlands intensjon om å svekke USAs og Vestens innflytelse deles av Kina. Samarbeidet mellom Kina og Russland vil bli stadig tettere, noe Kina anser som fordelaktig for landets interesser og innflytelse, inkludert i Arktis.

– Russland blir mer avhengig av Kina som følge av krigen og de vestlige sanksjonene. Russland kan på sikt bli tvunget til å komme med innrømmelser overfor Kina også i nord. I våre nærområder er kinesisk aktivitet så langt primært knyttet til forskning og kommersielle interesser, samt aktivitet i rommet og i cyberspace, men det kan endre seg, mener Kristoffersen.

Betydningen av internasjonale rammeverk og regler forsterkes av at klimaendringene gjør Arktis mer tilgjengelig for sivil og militær aktivitet, heter det i rapporten.

I sum pekes det på norsk forsvar som en organisasjon med store svakheter og hull.

– Innenfor dagens økonomiske ramme er det ikke mulig å få den strukturen man allerede har til å virke etter forutsetningene, mener forsvarssjef Eirik Kristoffersen