OL i Sotsji: Medaljens grumsete bakside

Argumentet om at de olympiske leker ikke har noe med politikk å gjøre, det holder ikke mål.  OL i Sotsji er i høyeste grad en del av Putins propagandaprosjekt.

Blod, svette og tårer

Fredag 7. februar 2014 åpner De XXII olympiske vinterlekene. Men våre idrettsutøvere er ikke de første som ofrer blod, svette og tårer i forbindelse med OL i den russiske byen Sotsji. Titusenvis har deltatt i det som har blitt kalt verdens største byggeprosjekt, for å få OL-arenaene klare til start. Arbeidsforholdene har ofte vært elendige, lønna har kommet mange måneder for seint. Noen har ikke engang fått betalt. Dette er bare en liten del av det dystre bildet Putins propagandamaskineri forsøker å dekke til.

Putins prestisjeprosjekt

Det er ingen tvil om at vinterlekene er blitt et personlig prestisjeprosjekt for president Putin, som setter inn mye av sin ære og mesteparten av sin makt på å få til en knirkefri gjennomføring av lekene. Det er mulig han lykkes i sitt forsett. Det er imidlertid mer uklart hvordan målsetningene i Det olympiske charteret om å bygge økt forståelse mellom mennesker, og dermed bidra til å skape en bedre og mer fredelig verden skal virkeliggjøres i et land det ytringsfriheten er under et sterkt press, og der journalister, advokater og menneskerettighetsaktivister blir utsatt for en systematisk trakassering og forfølgelse.

Massedemonstrasjoner på Bolotnaya

Vladimir Putin kom tilbake som Russlands president i mai 2012. Presidentvalget førte til omfattende folkelig protester mot det som mange oppfattet som et urettferdig presidentvalg i strid med grunnleggende demokratiske rettigheter. Politiet slo særlig hardt ned på en markering i forbindelse med selve presidentinnsettelsen på Bolotnaya-plassen i Moskva 6. mai 2012. Her ble hundrevis av fredelige demonstranter arrestert, og nå står 28 personer tiltalt for medvirkning til masseopptøyer. Rettssakene gjennomføres i disse dager. I oktober 2013 ble en av disse fredelige demonstrantene,  Mikhail Kosenko, dømt til forvaring  og tvangsbehandling i psykiatrisk institusjon, i prinsippet på ubestemt tid.  Amnesty har anerkjent ti av demonstrantene inkludert Kosenko som samvittighetsfange. Selv om tre av dem er løslatt etter innføringen av amnesti-loven i desember 2013 sitter de fleste fremdeles bak murene.

Frykter russisk vår

President Putin frykter åpenbart smitte-effekten av den arabiske våren. Hans tredje presidentperiode er derfor kjennetegnet av en systematisk begrensning av retten til ytrings- og organisasjonsfrihet.  Vedtak av nye lover og endringer i eksisterende lovverk har ført til sterke begrensninger på muligheten til å motta og dele informasjon. Det blir stadig vanskeligere å rette et kritisk søkelys på myndighetenes makt- og maktmisbruk.

 Loven om utenlandske agenter

En av de mest omtalte lovene er loven om utenlandske agenter som ble innført i november 2012. Loven pålegger frivillige organisasjoner som driver «politisk virksomhet» og som mottar økonomiske bidrag fra utenlandske givere å registrere seg som «utenlandske agenter».  I Russland assosieres begrepet «utenlandsk agent» med «spion», og svekker dermed organisasjonenes anseelse og troverdighet i det russiske samfunnet.

Til nå har fem russiske frivillige organisasjoner blitt tiltalt og dømt for brudd på loven. Blant dem er to organisasjoner for rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og trans (LHBT) -personer, filmfestivalen Bok-o-Bok (Side-by-Side), og organisasjonen Vyhod (Coming Out) i St Petersburg. Selv om flere av organisasjonene er blitt frifunnet i de påfølgende ankesakene fortsetter myndighetene å tiltale stadig flere frivillige organisasjoner for brudd på registreringsplikten. Konsekvensen av dette er at et økende antall organisasjoner nå bruker mer tid på å forsvare seg mot angrep fra statlige myndigheter enn på organisasjonens egentlige virke.

Frivillige organisasjoner i Russland melder også om andre alvorlige overtramp. Over tusen ikke-statlige organisasjoner, inkludert Amnesty International, er blitt utsatt for omfattende inspeksjoner det siste året. Kontorer har blitt raidet og ansatte forhørt.  Rundt to hundre organisasjoner er blitt identifisert som «utenlandske agenter». I følge myndighetene skal flere organisasjoner granskes.

Sikkerhetstiltak i Sotsji

I august 2013 innførte president Putin særskilte sikkerhetstiltak for Sotsji og dets nærområder, inkludert et forbud mot møter, markeringer og demonstrasjoner. Ved begynnelsen av 2014 har Putin, som ledd i en sjarmoffensiv i forkant av vinterlekene, innført visse endringer i presidentdekretet. Offentlige markeringer i Sotsji kan nå gjennomføres på spesielt tildelte plasser , hvis de er godkjent av den lokale administrasjonen, Innenriksdepartementet og sikkerhetstjenesten. Dessverre så er det eneste stedet som er avsatt til slike markeringer en øde park i en avsidesliggende del av byen.

TV2-journalisten Øystein Bogen opplevde kontrollregimet på kroppen på en reportasjetur til Sotsji høsten 2013. Den anerkjente journalisten ble gjentatte ganger arrestert og truet med fengsel av russiske myndigheter. Det var en åpenlys trakassering og forfølgelse, der formålet var å hindre Bogen fra å gjennomføre sitt oppdrag. Dette er den virkeligheten som russiske journalister, advokater og menneskerettighetsaktivister møter hver eneste dag.

Taushet er ikke gull

Amnesty har aldri oppfordret til boikott av vinterlekene. Men vi tar det som en selvfølge at statsminister Erna Solberg, og alle andre som deltar som offisielle gjester under vinterlekene er tydelige i sin kritikk av de omfattende og økende brudd på grunnleggende menneskerettigheter i Russland.

Vi ber alle som skal til Sotsji, som representanter for næringsliv, Den norske olympiske komiteen, idrettsutøvere og journalister, om å huske følgende: Taushet er ikke gull. Bruk deres stemme til å forsvare rettighetene til dem som blir forsøkt truet til å tie.