Økt interesse fra USA ønskes velkommen, sier forsvarsministeren

Den økte amerikanske interessen mot Norge og norske nærområder er først og fremst en ønskelig utvikling sett fra norsk side, understreker forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i dette intervjuet med High North News. 

– Det er ikke sånn at USA trenger seg på. Vi ønsker denne endringa og er interessert i at de skal være tilstede her. 

Forsvarsministeren forteller om det Norge har jobbet for over flere år, nemlig å flytte alliertes blikk tilbake mot nærområdene og NATOs originale oppdrag, som ligger i å forsvare kommunikasjons- og forsyningslinjer over Atlanteren. 

– Vi har spurt om konkrete grep i NATO-sammenheng, og det foreligger nå en ny maritim kommando i Norfolk, Virginia, som er ansvarlig for Nord-Atlanteren og deriblant Norge. Vi har også utviklet et tettere samarbeid med US Marines, som øver mer sammen med oss, sier han. 

Driverne bak denne utviklingen handler ikke minst om økt stormaktsrivalisering; om et Russland som bygger opp sitt militære og øver mer og lenger sør langs norske nærområde enn tidligere. Videre viser også Kina, som omtaler seg selv som en "nær-arktisk stat", interesse for regionen, både økonomisk og innenfor forskning. 

De siste årene har amerikanske krigsskip på sin side seilt lenger nord i Barentshavet og amerikanske bombefly har operert nærmere Russland. I USAs forsvarsdepartements Arktis-strategi fra 2019 omtales Arktis blant annet som en potensiell korridor for strategisk konkurranse. 

Økende antall besøk

Bakke-Jensen sier Norge merker den økende interessen fra USA på mange måter.

– Vi ser et økende antall besøk fra kongressen; politikere som er interessert i hva som skjer her. NATOs parlamentarikerforsamling er også regelmessig i Norge og ser hva som skjer. 

Både stabssjefen for den amerikanske hæren, general James C. McConville, og sjefen for US Marines, general David H. Berger, besøkte også nylig Norge for møter med norske myndigheter og offiserer. 

Hva kom ut av disse møtene? 

– Når det gjelder US Marines, er det et mangeårig forsvarssamarbeid, blant annet med forhåndslagring i Norge. De endrer konseptet sitt nå og går blant annet over til å operere med lettere kapasiteter som skal kunne flytte seg raskere [Force Design 2030, journ. anm.]. Denne nye strategien gjør at vi må øve mer og på en annen måte. Der vi før øvde på deres planverk for å gjøre ting, øver vi nå på det planverket vi har for å kunne forsvare Norge i en eventuell konflikt. Det er blant tingene som jeg og sjefen for US Marines avklarte under vårt møte, sier han. 

– Vi redegjorde for hva vi mener er riktig å gjøre, for å få en omforent forståelse av hvordan vi tenker.

Interesse mot Stillehavsregionen

I en kronikk publisert på Prosjekt Utsyns nettside skriver oberstløytnant Jørn Qviller fra USMC School of Advanced Warfighting og oberstløytnant Terje Bruøygard fra USMC Command and Staff College at general Berger i US Marines vil tydeliggjøre at styrken er en ekspedisjonær, maritim og smidig organisasjon med et tydelig fokus mot Kina og operasjoner i Stillehavsregionen. "USMC skal bevege seg bort fra vedvarende landstrid og overlate avgjørende landoperasjoner, utført av større mekaniserte forband [avdelinger, journ.anm.], til US Army."

Hva tenker du om at USA stadig får et større militært fokus mot Kina og Stillehavsregionen, og hva betyr det for amerikansk tilstedeværelse i Norge? 

– Jeg registrerer at noen mener det vil gi et svekket fokus her. Det har ikke vi merket. Vi er imidlertid avhengig av at vi fortsetter å utvikle vårt eget forsvar for å øve med allierte og være et troverdig medlem i forsvarsalliansen. Vi står også i flere forskjellige multilaterale og bilaterale samarbeidsprosjekter innad i alliansen, understreker Bakke-Jensen.

– Generelt øker vi forsvarssamarbeidet med USA og derfor har vi også forhandlet frem en ny samarbeidsavtale som skal regulere både øvelsesaktivitet og som gir muligheter for amerikanske investeringer på norske baser. Nå er den ferdigforhandlet, og vi holder på å gjøre klar de lovendringene som skal til for at den skal bli virksom og så sendes den på høring i løpet av kort tid, avslutter han.