Norge inngår ny avtale om forsvarssamarbeid med USA

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide presenterte fredag 16. april hovedtrekkene i en ny avtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA. 

– Norge og USA har forhandlet fram en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid. Den moderniserer og supplerer avtaler vi allerede har, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den felles pressekonferansen.

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid heter Supplementary Defense Cooperation Agreement og er en videreutvikling av det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA, forklarte Søreide. Avtalen ble signert av forsvarsministeren i dag. 

– I praksis betyr denne avtalen at vi legger til rette for relevant samtrening og at USA enda bedre kan støtte Norge i krise eller krig. Det er viktig for Norges sikkerhet og norske interesser, sa Søreide. 

Bakke-Jensen forklarte at avtalen inneholder et bredt spekter av regler som bedre tilrettelegger for den praktiske gjennomføringen av amerikansk militær aktivitet i Norge. Den innebærer blant annet regler om inn- og utreise til Norge for amerikansk personell. 

Amerikanske investeringer og omforente områder

Forsvarsministeren sier avtalen også legger til rette for at USA skal kunne investere i infrastruktur i Norge.

– Slike prosjekter kan bli iverksatt på omforente områder. Dette er avgrensede steder som kan brukes til militære formål. Områdene vil i utgangspunktet være til felles bruk for norske, amerikanske og andre allierte styrker og vil være viktige for videreutvikling av samarbeidet med USA, fortsetter han.

Gjennom avtalen blir det opprettet fire omforente områder på flystasjonene Sola, Rygge og Evenes, samt Ramsund orlogsstasjon. 

Forsvarsministeren sier valgene henger sammen med ønsket om å fortsette utviklingen av samarbeidet med USA i luft og sjødomenet.

– Det vil ta tid før vi vil se økt aktivitet, men prosjekter og aktivitet kan gi positive ringvirkning lokalt som for eksempel oppdrag til lokalt næringsliv.

"Det legges opp til utstrakt dialog med USA om bruk av de omforente områdene og den fremtidige aktiviteten som ønskes gjennomført der. Bygninger og annen infrastruktur som USA eventuelt oppfører i fremtiden, vil bli norsk eiendom med amerikansk bruksrett. Amerikanske investeringer vil bli betalt av USA. Det er for tidlig å si nøyaktig hvilke utgifter avtalen vil innebære for Norge, men det vil for eksempel kunne bli utgifter til sikringstiltak og eventuelt leie av privat grunn til øvingsformål. Dersom aktivitetene under avtalen medfører økte norske utgifter vil det bli håndtert i de vanlige budsjettprosessene," skriver Regjeringen i en pressemelding.

– Opprettelsen av omforente områder må være i tråd med norsk base-, atom- og anløpspolitikk, samt med retningslinjer for utenlandsk aktivitet i Norge, legger Bakke-Jensen til. 

Endrer ikke norsk basepolitikk

Både utenriksministeren og forsvarsministeren understreket at det ikke er noe i avtalen som endrer norsk basepolitikk. 

– Det er norske myndigheter som vurderer og godkjenner alliert aktivitet på norsk jord, i norsk luftrom og norsk farvann og det vil fortsatt gjelde for amerikansk militær aktivitet, sier utenriksminister Søreide. 

– Avtalen innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en grunnleggende forutsetning for oss å gå inn i avtalen. Avtalen slår uttrykkelig fast at norsk basepolitikk gjelder, la hun til. 

Saken vil bli lagt frem for Stortinget og sendt ut på alminnelig høring våren 2021.