Ny undersøkelse viser dilemmaet i Canadas nord
Mary River-gruven i Nunavut er en av mange gruver i Nord-Canada. En ny undersøkelse viser at mange Kanadiere har en negativ oppfatning av gruveindustrien i det nordlige Canada. (Foto: Baffinland)
Selvstyrerett i det kanadiske nord betyr ikke nødvendigvis anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse, ifølge en ny undersøkelse. Kanadiere er heller ikke klare til å gi grønt lys til utnyttelse av naturressurser for å støtte selvstyrerett og utvikling i nordlige territorier.
En undersøkelse gjort av forskerne Mathieu Landriault and Jean-François Savard ved North American and Arctic Defence and Security Network (NAADSN) viser det komplekse bildet kanadiere har av sine nordlige områder.
Nord-Canada består av tre territorier: Yukon, Nunavut og Northwest Territories. Regionen dekker rundt 40% av Canadas totale landområde, men er bare hjem for rundt 0,5% av Canadas befolkning. Rundt 150 000 mennesker bor i det kanadiske Arktis hvorav mer enn halvparten er urfolk.
Forskerne har utforsket paradokset som er Nord-Canada. Det er et symbol på landets identitet og suvereniteten over området anses som svært viktig. Allikevel har styrkingen av regionens institusjoner og lokalsamfunn gått sakte og vært ufullstendig.
For eksempel var Nunavut det siste territoriet som underskrev en devolusjonsavtale i januar 2021. Denne vil ikke tre i kraft før i 2027.
2081 canadiere har svart på NAADSNs undersøkelse som tar sikte på å utforske innbyggernes oppfatninger av nord. Målet var å måle støtten for styrking av regionen. Undersøkelsen viser at kanadiere flest støtter sterkere selvstyrerett i nord. Men urfolks selvbestemmelse i Arktis ble sett på som et mindre viktig spørsmål.
Canadas befolkning fordelt på regionene fra 1951 til 2021. Northwest Territories, Yukon og Nunavut dekker rundt 40% av Canadas landområde, men bare rundt 0.5% av befolkningen bor der. (Kilde: Statistics Canada)
Nords strategiske betydning
Undersøkelsen viser at kanadiere ser på nord som en strategisk region. 42 prosent ser på infrastruktur i det kanadiske Arktis som et nasjonalt anliggende snarere enn et rent regionalt eller lokalt anliggende.
63 prosent mener at de nordlige territoriene bør få mer makt og ansvar og denne støtten kunne sees over hele landets politiske spekter.
Mot ressursutvinning
Likevel, til tross for kanadieres støtte til nordlig selvstyrerett, var de skeptiske til utvinningsindustri i regionen.
Disse næringene er allerede godt etablert i nord, for eksempel Baffinlands Mary River Mine på Baffin Island i Nunavut eller Nechalacho Rare Earth Element Mine i Northwest Territories. Disse næringene gir betydelige inntekter og sysselsetter mange innbyggere i nord.
Undersøkelsen viser at 46 prosent av de spurte hadde en negativ oppfatning av gruveindustrien i Canadas nord, mens 41 prosent hadde et positivt syn.
Blant respondentene som støttet større territoriell selvstyrerett, ønsket 71 prosent et moratorium for olje- og gassleting i Canadas arktiske farvann.
Undersøkelsen peker mot at selv om kanadiere ønsker å delegere mer ansvar til de tre nordlige territoriene, er de imot industrien som sannsynligvis vil finansiere denne selvstendigheten. Et annet paradoks er at 68 prosent av dem som er mot utvinningsindustri også mener at de nordlige naturressursene vil være etterspurt i de kommende årene.
Kartet viser de enorme kanadiske landområdene nord for omtrent 50° breddegrad. Kartet viser de tre territoriene, de nordlige områdene av provinsene, Labrador-kysten og tilstøtende områder av Russland, Alaska og Grønland. (Kilde: Canadas regjering)
Anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse
Mens mesteparten av respondentene støttet sterke selvstyrerett i landets nordlige region, viste undersøkelsen at selvbestemmelse for urfolkene i nord ikke sto like høyt på agendaen.
Hovedprioriteten for kanadiere er å beskytte miljøet, mens 58% plasserte styrking av arktiske urfolk på tredje eller fjerdeplass av fire foreslåtte prioriteringer.
Forskerne bak studien sier at kanadiere oppfatter det kanadiske nord som en region som skal beskyttes i stedet for et område der lokalsamfunn bor og arbeider. 44 prosent av de spurte ville foretrekke å tildele offentlige kontrakter til de mest miljøvennlige selskapene fremfor urfolksbedrifter som jobber i nord.
Dermed avdekker undersøkelsen en dissonans mellom den politiske agendaen og opinionen. Kanadiske myndigheter har i stor grad vedtatt retningslinjer som anerkjenner urfolks rettigheter og selvbestemmelse de siste årene, men kanadiere tillegger slik politikk liten betydning.
Med andre ord viser opinionen at selvstyrerett i nord ikke nødvendigvis innebærer anerkjennelse av urfolks selvbestemmelse. I tillegg er ikke kanadiere villige til å gi territoriene i nord fullmakt til å utnytte naturressurser hvis det går på bekostning av miljøvern.
