Ny langtidsplan for forsvarssektoren: - Endringene ligger for langt fram i tid

17. april 2020 la regjeringen frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet slik at det brukes 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028 enn i dag. Det skal skje gjennom en gradvis økning av forsvarsbudsjettet.

Regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret de neste åtte årene. Totalt blir det 16,5 milliarder kroner i 2028. Antallet årsverk skal økes med 500 innen 2024 og ytterligere 2.000 innen 2028.

Regjeringen vil:

• styrke Forsvaret til et nivå på 16,5 milliarder over i dag og fortsette effektiviseringsarbeidet
• øke bemanningen og kompetansesamarbeidet med sivil sektor
• styrke Brigade Nord med en bataljon og økt ildkraft, og anskaffe nye stridsvogner
• fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar
• erstatte Bell-412 helikoptrene med nye helikopter til Forsvarets Spesialstyrker
• starte planleggingen av en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret
• erstatte evnen som KNM Helge Ingstad utgjorde i en ny fartøystruktur
• videreføre korvettene av Skjold-klassen for å opprettholde operativ evne til sjøs
• fortsette moderniseringen av Heimevernet
• videreutvikle den militære utdanningen ved å flytte rekruttutdanningen ut av de operative avdelingene.

Dette er en anbefaling fra regjeringen, som så skal behandles i Stortinget.

God og grundig

Daglig leder i UTSYN, Hedda Langemyr, mener at regjeringen har lagt fram en god og grundig beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, med en verdensorden som er under stort press. Likevel ser hun tydelige mangler i langtidsplanen.

– Vi lever i en tid med økt bruk av desinformasjon og dette - sammen med stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina - samt situasjonen i Europa, kommer til å kreve mer av oss framover.

Hun sier det er et pluss at langtidsplanen vektlegger videre utvikling av totalforsvaret fordi det tyder på at arbeidet mellom justis- og forsvarssektoren er bedre koordinert.

– Planen gir en grundig gjennomgang av sikkerhetsbegrepet og implikasjoner for stat, samfunn og individ. Det er også lagt vekt på informasjon i moderne krigføring, med tilgang på data og informasjon, økt kildekritikk og teknologiforståelse, mener Langemyr.

Vanskelig tilpasning

Men selv om regjeringen har gode intensjoner, påpeker hun at de ikke følger opp med nødvendige tiltak for å styrke beredskapen eller forsvarets operative evne.

– Et grunnproblem er at forsvaret skal følge de sikkerhetspolitiske konjunkturene i verden. Vi må ha et sterkere forsvar, men om vi hele tiden skal tilpasse oss verdensbildet blir vi automatisk liggende på etterskudd. Tilpasninger tar lang tid og lager vi en plan for de neste åtte årene som kun dekker dagens, eller gårsdagens situasjon, er det mye som tyder på at det ikke holder fram i tid

Hvor går grensen for akseptabel risiko?

I fjor kom forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen med anbefalinger til langtidsplanen, hvor alternativ A var anbefalt for å imøtegå utfordringene framover. Regjeringen landet likevel på alternativ D. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har innrømmet at planen innebærer en risiko ved å ikke bevilge mer til oppbygging av forsvaret.

– Så nå må vi finne ut hvor grensen går for hvor stor risiko vi er villig til å ta, advarer Langemyr.

Hvor ligger denne risikoen?

– Planen legger i stor grad opp til en styrking av totalforsvaret, men først om fire til fem år. Det som skjer i den kommende femårsperioden er ikke tilstrekkelig dekket. Dette gjelder blant annet samtidighetsproblematikken vi kan oppleve hvis det kreves mer av oss ute og hjemme. Forsvarsjefen sier at regjeringens valg gjør det vanskelig å jobbe med et godt forsvar hjemme siden våre forpliktelser til NATO kan gå på bekostning av et fullgodt hjemmeforsvar. Vi trenger en betydelig økning i personell for å unngå dette.

Fordi det er lite som skal implementeres de neste fire årene, kan det bli opptil to regjeringsskifter før endringene trer i kraft. Det kan også bidra til nye partipolitiske kamper og re-prioriteringer.

Økt samtrening

– Langtidsplanen legger opp til vi skal forsvares gjennom tre pilarer; nasjonalt forsvar, NATO og gjennom bilaterale forhold. Bilaterale forhold er mer vektlagt nå. Dette gjelder spesielt USA, England og Nederland. USA er vår viktigste allierte og trening i Norge skal videreføres, blant annet via økt samtrening av allierte styrker, som styrker vår operative evne.

Men samarbeidet kan bli mer tungrodd framover;

– Den amerikanske marinen har lansert et nytt strategisk konsept som i større grad retter oppmerksomhet mot Kina. Mye av NATO-arbeidet mot Norge blir dermed overført til den amerikanske hæren, som er en mer tungrodd organisasjon. Det betyr at vi må belage oss på å utholde mer før alliert støtte kommer vår vei.

Ingen gratislunsj

Men Norges avhengighet til USA endres likevel ikke. Og USA har vært tydelig på at de retter fokus mot Stillehavet. Langemyr mener planen bør reflektere og justeres etter dette og understreker at det ikke finnes noe sånt som en gratis lunsj;

– Vi er mer avhengig av bilateral støtte enn om vi hadde investert mer i vårt eget forsvar. Så jo mer avhengige vi er av andre til å løse kriser, jo mer definisjonsmakt og handlingsrom gir vi andre land. Ingenting er gratis. Får vi noe, må vi gi noe tilbake. Og på et overordnet nivå ser vi et svekket USA. Vi ser et vaklende og redusert EU. Vi har et noe ustabilt Russland og til slutt et styrket Kina. Så vi må spørre om forsvaret skal tilpasse seg konjunkturene i verdensbildet hele tiden? Eller må vi ta en grundigere debatt om vår evne til totalforsvar mer uavhengig av hva som skjer i verden? undrer Langemyr og legger til at gjenoppbygging av forsvaret tar lang tid.

En prinsipiell diskusjon om våre avhengighetsforhold til stormaktene, samt vår egen evne til å imøtegå ulike trusler fremover vil være viktig.

– Det blir nok en diskusjon om når de forskjellige punktene skal tre i kraft. Det er likevel for langt fram i tid, og det er mange som ønsker en tidligere iverksetting. Opposisjonen er opptatt av antall ansatte i forsvaret og at vi lever med en kronisk underbemanning. Spesielt i en situasjon hvor det er behov for et godt forsvar både hjemme og ute.

Neste krise kommer

For det vi vet, er at den neste krisen kommer. Enten i form av sykdom eller krig.

– Planen tar ikke opp konsekvensen av pandemien med tanke på tall og samfunnsøkonomiske kostnader. Koronakrisen har avdekket store mangler i vår kriseberedskap, til tross for at alle visste at en pandemi kun var et spørsmål om tid. Vi kan ikke stå i en situasjon der dette kommer bardus på. Det eneste som slår en pandemi og som er farligere med mer dyptinngripende konsekvenser, er en sikkerhetspolitisk krise. Og det gjør at vi blir nødt til å ta en diskusjon om hvilken risiko vi synes er akseptabel.

Langemyr er ikke sikker på om det er lurt å behandle langtidsplanen i Stortinget allerede til våren, da planen kom så sent som etter påske, og vi vet så lite om de uforutsette konsekvensene viruset medbringer.

– Med hensyn til risiko må vi ha en felles situasjonsforståelse. Stortingets behandling og tiden frem mot det kan bidra til å styrke den debatten. Vi må alle inngå kompromisser, men med hvilke konsekvenser? Norsk økonomi har fått en kraftig knekk som følge av en historisk svak kronekurs, vi har en historisk arbeidsledighet og det blir tøffe valg fremover.

For selv om mye er usikkert framover nå, er hun sikker på én ting; Vi går en hardere tid i møte.