Norge må forberede seg på flere svarte skjermer i framtiden

ARENDAL: – Vi bygger mye sårbarhet inn i samfunnet vårt, der vi blir så avhengig av strøm og elektronisk kommunikasjon. Vi er et av de landene i verden som digitaliserer raskest. Og det er veldig effektivt og flott, men det skaper nye sårbarheter som vi må være oppmerksomme på, sier Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Under Arendalsuka var Daae invitert for å diskutere totalforsvaret i nord sammen med Robert Mood, president i Norges Røde Kors, og Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Asyl-krise og GPS-jamming

De siste årene har Nord-Norge, og spesielt Finnmark, opplevd flere store kriser. Høsten 2015 kom 5.500 migranter syklende over den norsk-russiske grensen på Storskog. Den siste tiden har Finnmark og Nord-Troms opplevd at GPS-signalene har falt ut ved flere tilfeller, noe som har rammet sivil luftfart og politiets beredskap.

Daae mener at en del store utfordringer er langt høyere på agendaen i nord enn resten i landet.

– En del store utfordringer, som for eksempel klimaendringer, følgekonsekvenser av ekstremvær, demografi og bærekraftspørsmål og sikkerhetspolitiske spørsmål, er høyere på agendaen i nordområdene enn i andre deler av landet. Det jobbes godt med samfunnssikkerhet og beredskap i nord. Jeg mener det jeg sier om at «man står han av». Og jeg sier ofte at man må se til utholdenheten og motstandskraften i Nord-Norge når man jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, sier Daae til High North News.

Den norske etterretningstjenesten har pekt på Russland etter at GPS-jamming slo ut signalene til sivil luftfart ved flere tilfeller i 2017 og 2018.

DSB-sjefen vil ikke kommentere GPS-tilfellene direkte, men understreker at Norge som samfunn må være forberedt på at slike hendelser vil oppstå også i framtiden.

– Jeg jobber ikke med etterretning eller de andre store sikkerhetspolitiske spørsmålene i nord. Men vi ser jo klart, uten å tenke attribusjon til land, at påvirkning av kritiske samfunnsfunksjoner blir brukt mer og mer som en strategi. Svenskene er mye mer utsatt for det enn oss. Vi har diskutert her i dag at dette er noe vi må øke vår forberedthet på og oppmerksomhet rundt, sier Daae, og legger til:

– Utfall av GPS-signalene rammet ambulansefly og sivil flytrafikk. Mitt svar er at jeg ikke vet om det blir mer eller mindre GPS-jamming. Men vi må ta inn over oss at den type situasjoner oppstår, og da må vi være forberedt på også det, sier Daae.

Sivile er målet, midlene er effektive

Gjørv sier at det sivile samfunnet er et prioritert mål i det nye trusselbildet. Hun tar også til orde for at man må snakke om hele landet under ett når man diskuterer totalforsvaret.

– Det er ikke slik at trusselbildet endres når du kjører gjennom porten der det står «velkommen til Nord-Norge». Vi jobber med de trusselbildene som gjelder hele Norge, sier Gjørv.

– Oppi alt dette her er det oss, altså sivile folk, som er målet. Og da mener jeg ikke folk som er organisert i foreninger eller organisasjoner. Trusselbildet i dag er en sakte og krypende tilnærming mot det å destabilisere et samfunn. Jo, det er fremdeles en trussel i at militære stridsvogner kan rulle over en landegrense. Men i dag brukes det andre midler, ikke-militære, for å skape en trussel. Og disse midlene brukes over hele landet, sier Gjørv.

Hun viser til desinformasjon som det mest effektive våpenet i en destabiliserings-situasjon.

– Desinformasjon er ikke noe nytt, men metodene for å spre den er ny. Vi sivile er et mål. Dersom man klarer å destabilisere oss folk, gjennom at vi starter å få ulik informasjon og blir uenige med hverandre, får vi det som kalles polarisering. Det er et mål i seg selv for å destabilisere hele landet, sammen med andre tiltak, sier Gjørv.

Nordmenn må også klare seg selv

«Du er en del av Norges beredskap», heter det på direktoratets hjemmesider. Hva gjør du hvis strømmen skulle bli borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke eller det ikke er vann i springen?

Direktør Daae er opptatt av det hun kaller for «egenberedskapen», at nordmenn skal klare seg i 72 timer den dagen vi ikke får hjelp umiddelbart. Derfor har DSB utarbeidet en liste over hvordan hver enkelt person og familie kan bygge opp sitt eget beredskapslager av mat, medisiner og førstehjelpsutstyr.

– Tar folk for gitt at andre ordner opp når ting går i svart?

– Vi er i alle fall vant til gjennom mange fredelige år at alle våre kritiske samfunnsfunksjoner i stort er oppe og står. Og at dersom det skjer noe stort, vil alle bli prioritert. Men dersom vi får flere hendelser flere steder, eller flere større hendelser parallelt, vil systemene ha nok med håndtere det som skjer, og hver og en av oss må ta ansvar for oss selv.

– Ble migrantkrisen høsten 2015 en vekker for Norge for hvor dårlig beredskap vi egentlig har?

– Nei, jeg tror mer at den økte vår forståelse for at også vi i Norge er en del av det store internasjonale samfunnet. Tsunamien i Sørøst-Asia og ebola-utbrudd er noe som skjer helt andre steder i verden, men det får også konsekvenser for Norge, sier Daae.