- Nordnorsk næringsliv forsker for lite

Bare 6 av 118 prosjekter kom fra Nord-Norge da Forskningsrådet nylig delte ut 900 millioner til innovasjon i næringslivet. - Det forskes for lite, sier avdelingsdirektør Elise Husum i Forskningsrådet.

- Jeg tror noe av dette skyldes at næringslivet i Nord-Norge generelt forsker lite. Sånn har det vært lenge, og man har ikke tradisjon for å forske, sier avdelingsdirektør Elise Husum i Norges Forskningsråd.

– Landsdelen har mye ressursbasert næringsliv, og der har man gjerne en mer praktisk tilnærming. Innovasjon har gjerne handlet mer om forbedring av eksisterende løsninger enn nyskaping.

- Lavt utdanningsnivå

- Vi vet også at befolkningen i Nord-Norge har lavere utdanningsnivå, og dette gjenspeiler seg i manglende kultur for forskning, sier Husum.

- I Troms ser vi at næringer med høyt utdannet personell, som innenfor helse og bioteknologi også har mer tradisjon for forskning, og det vises i antall innvilgede søknader derfra. Dette er næringer som har sitt utspring i fagmiljø rundt Universitetet i Tromsø. I Nordland og Finnmark er situasjonen en annen, sier Husum.

- Men vi er kjempeglade for alle søknader vi får fra Nord-Norge, og vi vil gjerne ha flere, sier Husum. Hun forteller at kvaliteten på søknadene fra de nordnorske bedriftene er god, noe som viser seg i den relative andelen søknader derfra som når opp i den harde konkurransen om forskningskronene.

Har kompetanse, mangler forskningsforankring

- Det viser også hvor avgjørende det er for videre utvikling i landsdelen at man støtter opp om og satser på begge universitetene i landsdelen for å bygge kompetanse, påpeker Husum.

Hun viser som et eksempel til prosjektet Forskningsløft i nord, som har resultert i over 40 stipendiatstillinger, hvorav flere av dem som har fullført graden sin later til å bli værende i Nord-Norge.

- Det handler ikke om at bedrifter i Nord-Norge ikke har kompetanse eller kunnskap, for det har de definitivt. Det ser vi av de søknadene vi mottar. Det handler mer om kultur, at innovasjon har vært noe man har gjort uten at det nødvendigvis har vært knyttet til forskning. Målet må være å styrke forskningskompetansen i næringslivet og samarbeidet mellom næringslivet, utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Mobilisering av næringsliv og forskning

De senere årene har det vært en mobilisering av både næringsliv og forskningskompetanse i Nord-Norge.

- Det skjer noe på dette området, forteller avdelingsdirektøren.

– Universitetene har større fokus på næringslivet i regionen, det finnes offentlige penger, skattefunnordningen benyttes mer og mer av bedriftene i Nord-Norge, det er etablert kunnskapsparker og næringsparker, og det finnes ordninger hvor bedriftsansatte kan ta doktorgrad med base i bedriften og støtte fra Forskningsrådet (nærings-PhD). Forskningsrådet er mye ute på relevante arenaer og forsøker å spre informasjon, rett og slett.

Mye av mulighetene som finnes fremover vil avhenge av næringslivet selv, sier hun.

• D’Liver AS (Troms)
• Lytix Biopharma AS (Troms)
• Storbukt Fiskeindustri AS (Finnmark)
• Biomar AS (Nordland)
• Senja Akvakultursenter AS (Troms)
• Akvafuture AS (Nordland)