Håper Viking Sky- ulykken blir en wake up-call Nord-professor vil ha kommisjon som ser på fremtidig beredskap i Nordområdene

"Skipene blir større og større. Og det er flere og flere av disse «megaskipene» som ser mot Arktis. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Vi burde sette en grense for hvor store cruiseskip som får operere i disse områdene. Vi burde har regler for hvor mange som får gå i land. Og vi burde tenke på evakueringskapasiteten. Et skip med 7000 mennesker om bord som går til Kirkenes, langs norskekysten eller til Svalbard. Det er en uhåndterbar situasjon om noe skulle skje". 

Med disse ordene åpnet Hurtigrute-sjef Daniel Skjeldam sitt foredrag under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i januar.

Lite visste han at det skulle gå troll i ord noen måneder senere.  Riktignok, og heldigvis, var ikke Viking Sky så langt nord forrige lørdag da det mistet all motorkraft utafor Hustadvika i Møre og Romsdal. Og kapteinen burde prise seg lykkelig for at han valgte bort Bodø på grunn av dårlig vær. Men den dramatiske redningsaksjonen som ble iverksatt har blåst nytt liv i diskusjonen om beredskapen i nord.

Først på banen var Fylkesmannen i Troms, Elisabeth Aspaker, som allerede søndag var ute og sa at «man hadde kommet til kort om ulykken hadde skjedd utenfor kysten av Troms». Hun vil ha en ekstra redningshelikopterbase mellom Bodø og Banak.

Forstår bekymringen

Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og leder av Marpart-prosjetet (Maritime Preparedness and International Partnership in the High North) forstår godt bekymringen.

- Vi har de siste årene  ledet et internasjonalt team som har studert den maritime aktiviteten i nordområdene og beredskapen med god støtte fra Utenriksdepartementet og Nordland fylkeskommune. Vi ser at cruiseskipene blir stadig større. Det største cruiseskipet som gjestet Longyearbyen i fjor MSC Meraviglia kan ha så mye som 6000 personer om bord. Når det gjelder kapasiteter til søk og redning er det sånn at vi har begrenset helikopterkapasitet i Norge. På fastlandet er den dårligst i Nord-Norge, og spesielt i Troms. Også kapasiteten i Longyearbyen er begrenset. Der har vi i dag to helikoptre, som det er spørsmål om bør byttes ut med nye som har bedre kapasitet, sier han.

Til sommeren vil 108 cruiseskip anløpe Nordkapp i Finnmark, det største med 3000 passasjerer. Svalbard er i år mål for 21 oversjøiske cruiseskip, der de største har mer enn 5000 mennesker om bord. I tillegg kommer en rekke mindre cruiseskip til Arktis, og flere vil gå også nord for Svalbard, skriver Klassekampen.

Vil gå til Nordpolen

Samtidig jobber store rederier med å bygge skip som kan gå gjennom isen og vintercruiseturismen er i rask frammarsj.

- Et trettitalls nye skip er under bygging, noen med ambisjoner om å kunne gå helt til Nordpolen.  Vi må sørge for at sikkerheten blir ivaretatt i planlegging av disse cruisene, og vi må sørge for at mannskapet har nødvendig kunnskap, kompetanse og forståelse for det området de skal operere i. Her må det stilles strengere krav enn regelverket i dag gjør, sier han.

Isen rundt Svalbard gjør at det er begrensninger for hvem som kan operere der.

-  Vi har bare ett kystvaktskip som har isbryterkapasitet, og da Northguider forulykket, var verken Polarsyssel eller noen kystvaktskip i nærheten. Kystvakta, som er den aller viktigste ressursen vi har på sjøen, har begrenset kapasitet. Deres tilstedeværelse blir stadig viktigere og det det er på høy tid at man tenker på hvordan de kan styrkes. Vi trenger i alle fall et ekstra skip, sier han og advarer:

-  Vi har absolutt en utfordring dersom ambisjonene innen cruiseturismen blir realisert raskere enn vi klarer å bedre beredskapen i disse områdene.   

Ved Nord universitet har man etablert et eget beredskapsledelseslaboratorium NORDLAB, der man overvåker aktiviteten og analyserer  den maritime beredskap i nord, og spesielt sikkerheten til cruisepassasjerer.

- Vi har jobbet mye med å se på hvilke kapasiteter som er nødvendig dersom uhell skulle skje. Både den nasjonale, men også med fokus på samarbeid over landegrensene. Vi har allerede et godt system for nabostøtte, fra både Sverige, Danmark, Island og Russland, men vi må se på hvordan dette samarbeidet kan lettes med bedre organisering og styring, argumenterer han.

To store bekymringer

Borch har lenge tatt til orde for å sette ned en kommisjon som skal se på nettopp beredskapen i lys av den nye cruisetrafikken, og på fiskeriaktiviteten som flytter seg stadig lengre nord. Det er særlig to forhold han er bekymret for:

- Det ene er jo beredskapen og risikoen dersom det skjer en ulykke. Det andre er oljevernberedskapen, sier han.

Så sent som tirsdag var Riksrevisjonen ute og kritiserte oljevernberedskapen i Nordområdene.

-  De store skipene har mye tungolje om bord. Vi har begrensninger for hvor mye tungolje de kan ha med seg rundt Svalbard, men det jobbes også med et totalforbud. Dette diskuteres både i bransjen og i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Men det er klart at man fra rederisektoren vil kjempe mot et slikt forbud, som vil få store økonomiske konsekvenser for dem. Vi opplever også at andre land følger svært nøye med på hvordan vi ivaretar sikkerheten og beredskapen i nordområdene, ikke minst på Svalbard, sier han. 

Paradoks

Han synes det er et stort paradoks at det er bransjen selv, gjennom Sarinor-prosjektet i regi av Maritimt Forum Nord og kunnskapsinstitusjoner som Nord universitet, gjennom Marpart-prosjektetene, og ikke Justisdepartementet, som har gått i bresjen for å igangsette et arbeid som kan se inn i krystallkulen og identifisere framtidens behov.  

- De analysene som er gjort til nå, er ikke gjort av myndighetene, men av bransjen og universitetene. Analysene viser  betydelige kapasitets- og kompetansegap.  Regjeringen burde kommet på banen og satt ned en kommisjon som kunne ta for seg endringer i trafikkmønsteret, beredskapsbehov, og vurdere eventuelle begrensninger i trafikken i Nordområdene ut i fra beredskapshensyn.

Men så langt har han ikke fått signaler om at et slikt arbeid er på trappene.

- Det er skuffende. Men det er jo å håpe at Northguider-forliset i vinter og forrige ukes ulykke utenfor Hustadvika vil være en wake-up call for myndighetene, avslutter Borch.

Beredskap i spørretimen

Ap-leder Joans Gahr Støre spurte i spørretimen om Norge er rustet til å ivareta sikkerheten når cruisetrafikken trekker nordover. Og viste blant annet til en uttalelse fra HRS om at det er dobbelt så mange hendelser på sjøen i dag sammenlignet for få år siden.

- Hva om dette hadde skjedd på Svalbard? spurte han.

Erna Solberg, statsminister, erkjente i spørretimen at vi ikke hadde hatt muligheten til å gjennomføre en redningsaksjon lik den i Hustadvika i nord.

- Men Justisdepartementet jobber nå med å se på helikopterberedskapen i Nord-Norge og det er særlig to tiltak som jobbes med: Hvorvidt Orion-flyene kan bistå i redningsaksjoner. Og et arbeid sammen med andre land om hvilke begrensninger vi kan sette og hvilke regler som skal gjelde for skipsfart i Nordområdene.

Hun ville ikke svare på om hun støtter Aps forslag om å etablere en ny helikopterbase i Troms, men viste til at beredskapen i Nord-Norge ikke er annerledes enn den har vært de siste årene. 

Solberg viste videre til at regjeringen i forbindelse med budsjettet i fjor høst varslet at Justisdepartementet ville se på muligheten for helikopter til redningstjenesten rundt Tromsø. Noen av utfordringene er plass, økonomi og hvorvidt man skal kjøpe eller leie helikoptre, opplyste hun.

Vil ha ny helikopterbase

Samfunnsikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde  mandag ute og sa at beredskap er mer enn helikopter, og pekte videre på at selv i nord klarte man å sende to helikoptre til Hindlopen for å berge de 14 mannskapene på Northguider 28. desember i fjor. Fire timer etter at nødpeilesenderen var utløst var alle trygt i Longyearbyen.

Fylkesleder i Nordland Krf, Ingelin Noresjø, skriver i en pressemelding tirsdag morgen at hun er enig i at beredskap er mer enn helikoptre, men understreker at helikoptre er viktigere for beredskapen i Nord-Norge enn Tybring-Gjedde har klart å ta inn over seg på den korte tiden hun har hatt ansvaret for beredskapen.

- Under den store redningsaksjonen sist helg med «Viking Sky» ved Hustadvika, stilte Heimevernet , Sivilforsvaret og Røde Kors med til sammen 335 mannskaper til mottaksapparatet på landsiden. I NordNorge vinterstid med full storm, vil vi alle andre steder enn Bodø og Tromsø være avhengige av helikoptertransportstøtte for å kunne samle en tilsvarende mottakskapasitet, sier Noresjø i pressemeldingen.

Hun påpeker videre at der helgas hendelse skjedde i et område der staten ved 330-skvadron kunne stille med et helikopter på en times varsel og - sammen med oljeberedskapen og sjøredningsressurser fra Sverige, Danmark, England og Færøyene - minimum 4-5 helikopter i operasjonsområdet, er det ikke slik lenger nord.

Og varsler at hun vil løfte fram etableringen av en ny sjøredningsbase i budsjettinnspill for årets statsbudsjett.