Møt EUs mann i Arktis: - Vi må tenke nytt om ressursene våre

Michael Mann har lukket døren til hjemmekontoret i sitt nye hjem i EU-hovedstaden, og kan bare håpe at toåringen ikke kommer valsende inn for å være med pappa. Et problem Mann ikke er alene om akkurat nå.

– Jeg startet i ny jobb 1. april. Den første tiden skulle gått til å bli kjent med folk rundt meg, planlegge framover og representere EU og våre tre medlemsland i Arktis; Danmark, Sverige og Finland.

Akkurat den planen satte Covid-19 en effektiv stopper for.

Et liv i Arktis sin tjeneste

Briten overtok jobben som spesialutsending for arktiske saker – eller arktisk ambassadør – for EU etter Marie-Anne Coninsx. Svenske Lars Gunnar Wigemark var kjapt innom stillingen, men forlot den etter tre måneder grunnet annet engasjement. Dermed takket Michael Mann ja takk til den ennå ferske stillingen i Brussel etter tre år som EUs øyne og ører på Island.

Fembarnsfaren fra Kent har en allsidig bakgrunn, og har allerede levd store deler av sitt yrkesaktive liv i Arktis sin tjeneste. Før han tok med seg sin tyske, gravide kone og resten av familien til Island i 2017, var han leder for strategisk kommunikasjon ved EUs utenrikstjeneste. Før det, tjente Mann til livets opphold som talsperson for EU. Men han startet sin karriere som journalist, og har blant annet jobbet for Financial Times som EU-korrespondent.

Her er det EU hele veien, altså.

– Jeg fikk høre det da jeg gikk fra journalistikk til kommunikasjon. At jeg hadde tråkket over til den mørke siden av formidling. Men om du er opptatt av å formidle sannheten har det ikke noe å si hvilken «side» du jobber fra.

Elsker Island

Det var da han tok en rundreise i regi av EUs utenrikstjeneste at han ble bitt av Arktis-basillen. Først Rovaniemi i Finland, deretter Svalbard. Da var det gjort. Mann var nå en mann av Arktis,

Michael Mann har levd sitt yrkesaktive liv i Arktis og EUs tjeneste.

brite eller ikke.

– Det var en fantastisk reise som gjorde noe med meg. Heldigvis passet det ypperlig for familien å flytte til Island da muligheten bød seg, forteller ambassadøren.

– Vi elsket tiden på Island. Det er et perfekt sted å oppdra barn, så fritt og trygt. Du kan bare slippe dem og la dem løpe og leke. Island er et helt spesielt sted som gjør mye riktig. Både i sitt tette samarbeid med EU og i coronakrisen.

– Som hva?

– De er klare på hva de mener og er strenge i restriksjonene som ble pålagt folket da krisen var et faktum. Jeg skulle for eksempel ta bilfergen og kjøre til Brussel via Danmark, men fikk beskjed om å la alt stå og reise ut mens det ennå gikk fly. De beste dressene mine ligger igjen i huset vi bodde i sammen med flere esker. Bilen måtte også stå igjen. Jeg satser på få hentet resten under konferansen Arctic Circle i Reykjavik i oktober. Om den blir noe av.

– Bærekraft er framtiden

Veien fra å jobbe for EU fra Arktis til å jobbe for EU mot Arktis ble altså noe mer humpete enn tenkt. Og dressene har han lite bruk for i det nye familiehjemmet i Brussel som fungerer som både barnehage, skole og kontor. Enn så lenge. Det blir god tid til å tenke ut veien framover for EUs arktiske strategi. Som “The European Green Deal”.

– Det er framtiden, en veileder for å bidra til en bærekraftig økonomi i EU, sier Mann bestemt.

Dette er noe han brenner for. En verden der klima og miljø går hånd i hånd med bærekraftig produksjon og økonomi. Der verden samarbeider rundt et ivaretatt Arktis.

EUs langsiktige mål er ikke små:

• Ingen utslipp av klimagasser innen 2050
• Økonomisk vekst frakoblet fra ressursbruk
• Ingen personer og ingen steder blir etterlatt

– Arktis er vårt bevis på at vi trenger denne avtalen mer enn noen gang.

– Vi må tenke annerledes om ressursene

Michael Mann elsker svømming og friluftsliv. Noe det var flust av på Island.

– Vil corona føre til permanente endringer i måten vi bor og jobber på i nordområdene? Og ikke minst, hvordan EU jobber med og mot nord?

– Det er for tidlig å si. Med jeg vil si at det er imponerende hvordan EU jobber i denne situasjonen. Samarbeidet mellom medlemslandene fungerer med en imponerende koordinasjon. Men vi må forvente at kunnskap vi ikke kjenner til enda, vil endre samfunnet slik vi kjenner det. Jeg tror ikke vi vil slutte å møtes, selv om vi tar med oss videre den nye, digitale hverdagen. Vi kan ikke erstatte skjerm med å møtes ansikt til ansikt. Men kanskje vi flyr mindre etter dette? Og allerede nå ser vi at medlemsstatene i EU er sterkere sammen. Det tar vi med oss. Jeg tror vi vil tenke annerledes om ressursene våre. Ikke minst i Arktis som er så rik på dem.

Og akkurat nå jobbes det for fullt med EUs nye arktiske strategi. Den første er fra 2016 og regnes som utdatert på flere områder. Utviklingen i Arktis de siste årene har gått i et rasende tempo, både innen klima og økonomisk. Godt illustrert ved den symbolske minnestunden Island holdt over sin første tapte isbre, Okjøkull, som smeltet i en alder av 700 unge år.

Ny arktisk strategi

– Vi ser på en del tema med nytt blikk og kunnskap. Som internettdekning, turisme, nedsmelting og handelsruter. Hva skjer når turismen stopper slik som nå? Og i sikkerhetspolitikken skjer det mye. Det er enormt stor interesse rundt dette, og vi produserer både forskning og strategier for å stå bedre rustet. Mye mer enn folk tror og vet. Jeg vil si at EU er verdensmestere innen planetvern, sier Mann entusiastisk.

Samtalen har tippet over til lidenskap og soleklare prioriteringer.

– Bærekraftig utvikling, ta grep om klima og internasjonalt samarbeid. Det er det vi trenger for å gå framover sammen nå. EU spiller en stor rolle i sistnevnte. Vi – verden – trenger blant annet god kontakt med urbefolkning i nord. Vi har allerede en god dialog her når det gjelder all kunnskapen de sitter på, sier Mann.

– Det er en fin balanse mellom å beskytte og å utnytte. Det må vi ikke glemme.

Hårete mål

– Angående det; er et oljefritt Arktis en utopi?

– EU skal være klimanøytral innen 2050. Og karbonnøytralitet er helt klart en mulighet snarere enn en begrensning. Det er en framtid som kan skape jobber og mange andre muligheter. Igjen, bare se til Island. De er soleklart bevis på at vi kan klare det, sier Mann.

– Men for å klare det må vi ut i verden og gjenta budskapet om og om igjen. Vi må dele og gjøre forskning tilgjengelig og sørge for god og sann informasjon, sier en utålmodig ambassadør som gleder seg til å komme «skikkelig i gang», som han selv sier.

Covid-19 må bare slippe taket først.