Minst fem år til strømnettet forbedres: I mellomtiden står industriutvikling på vent

Ved gruveselskapet Sydvaranger jobbes det for tiden med å få fart på gruvedriften igjen. Strømsituasjonen i Sør-Varanger og Øst-Finnmark preger imidlertid fremtidsutsiktene. 

Tidligere i år varslet Statnett at det ikke er noe ledig kapasitet igjen i Finnmarks strømnett. All kapasitet i strømnettet er nå reservert.

Sydvaranger er forbeholdt en tilknytningsavtale på 21 megawatt. Dette vil være nok til en oppstart av gruvedriften, imidlertid basert på den type drift selskapet hadde for over 20 år siden.

Framtidsplaner for gruveflåten

Til High North News sier driftssjef Thomas Bækø i Sydvaranger at de er glade for sikkerheten i avtalen som foreligger. Samtidig understreker han behovet for større kapasitet dersom selskapet skal realisere planene om å delta i det grønne skiftet.

Som med utviklingen rundt elektriske biler, skjer det samme i det som kan kalles gruveflåten, forklarer Bækø. Gruvemaskineriet begynner å få delvis og helelektriske løsninger på mye av utstyret. Dette hadde Sydvaranger store planer om å benytte seg av. 

– Det ser nå ut til at det ikke er noe mer ledig kapasitet enn det som er forelagt. Det betyr at de planene vi har jobbet med over flere år; om muligheter for elektrifisering av gruvemaskiner og investeringer i ny teknologi for en mer bærekraft energimiks ikke lar seg gjøre - om vi ikke har nok strøm. Det er helt merkelig å stå i en situasjon der vi må ta innover oss at vi kanskje må begynne å gjøre ting slik man ikke engang gjorde for 20 år siden, sier Bækø. 

– Dersom det ikke er utsikter til mer strøm er vi tvunget inn på et spor som i realiteten betyr diesel. Vi risikerer å måtte bruke diesel på helt elementære ting. Situasjonen harmonerer rett og slett ikke med de nasjonale målene Norge har, legger han til. 

Potensielle industriaktører snur i døra

Bekymringen Bækø har for bedriften og regionen i sin helhet deles av utviklingsdirektør Guro Brandshaug i Varanger Kraft. Brandshaug er også Sør-Varanger Arbeiderparti sin ordførerkandidat til neste valg. 

– Ut i fra den tidslinja som foreligger rundt utbyggingen av nettkapasitet i Øst-Finnmark så er det ingen store utviklingsmuligheter innenfor en lang tidshorisont, sier Brandshaug til High North News. 

Kraftsituasjonen gruveselskapet Sydvaranger er i illustrerer at det ikke er noen krafttilgang for ny industri i Øst-Finnmark før økt nettkapasitet kommer på plass, presiserer hun. Statnett har søkt om konsesjon for å utbedre kapasiteten med en 420kV-kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn. Denne vil tidligst stå ferdig i 2027 eller 2028. 

– Vi har aktører med etablert industri som krever mer energi enn vi klarer å gi dem. Samtidig har vi potensielle aktører som ikke velger å gå videre med etablering av prosjektene i Øst-Finnmark fordi det ikke er tilstrekkelig energi. De snur i døra når de finner ut av de må komme tilbake til oss først i 2027, forteller utviklingsdirektøren. 

– Vi får heller ikke produsert mer fornybar energi fordi vi ikke har nettkapasitet. Dermed får vi heller ikke tatt del i det grønne skiftet i form av større fornybar produksjon, som er en uttalt nasjonal satsing. Den siste delen av utbyggingen av Raggovidda vindpark er ferdig konsesjonsbehandlet og står nå bare å venter på at det er nettkapasitet nok, slik at de får tatt i bruk vinden.

En raskere utbygging er løsningen

Situasjonen er paradoksal - og varslet, presiserer Brandshaug i Varanger Kraft.

– Vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon der vi trenger vekst, utvikling, og å forhindre fraflytting. Men vi har en infrastruktur som er manglende. 

Løsningen for strømsituasjonen handler først og fremst om en raskere utbygging av 420 kV-kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn. 

– Løsningen må være en politisk vilje nå på alle nivå for å gjøre prosessen så rask som mulig. Det må være fokus og prioritet i alle ledd. Vi anser dette som en uholdbar og prekær situasjon, sier driftssjef Bækø i Sydvaranger. 

– Statnett har sendt ut en søknad om konsesjon på utbygging av denne linja. NVE skal behandle den, men det krever tid. Det viktigste nå må være sørge for at dette prosjektet blir prioritert; at man ser nødvendigheten av at denne infrastrukturen kommer på plass så fort som overhodet mulig. Og det kan og må absolutt ikke stilles tvil til behovet for utbygging av denne kapasiteten, legger Brandshaug i Varanger Kraft til.

Et annet spørsmål handler om elektrifiseringen av Melkøya og den store kraftmengden dette tar fra andre deler av fylket. 

– Først må vi få nettkapasiteten på plass, samtidig som vi jobber frem muligheter for produksjon av mer fornybar kraft. Parallelt må vi også ta den politiske diskusjonen rundt hvordan vi skal prioritere kraften i Finnmark. Prioritering av kraft til utvikling av Øst-Finnmark for å sikre en samfunn- og næringsutvikling i grenseregionen mot Russland i øst, er utvilsomt en svært viktig prioritering, avslutter Brandshaug.