2. mest lest i 2019: Mens naturen dør rundt fabrikken, henter eierne ut 18 milliarder i utbytte

Pengefesten for eierne av Nikel-verket i Russland, noen kilometer fra grensen til Norge, fortsetter.

Samtidig som utslipp av tungmetaller og svoveldioksid ødelegger natur, miljø, dyre- og planteliv i grensetraktene i nord, fortsetter utbyttefesten for de russiske oligarkene.

Halvårsregnskapene til NorNickel-konsernet, som eier en rekke sterkt forurensende fabrikker på Kolahalvøya og i Nord-Sibir, viser at det ble tatt ut svimlende 2,1 milliarder dollar i utbytte – bare i løpet av de seks første månedene i 2019.

Det tilsvarer rundt 18,8 milliarder kroner. Selskapet melder om en resultatvekst på 21 prosent første halvår, sammenlignet med samme periode i 2018. I tillegg kommer et utbytte på to milliarder dollar for 2018, rundt 17,9 milliarder kroner, viser selskapets halvårsresultat.

En verkebyll i flere tiår

Nikel-verket i Petsjenga kommune like ved grensen til Norge har gjennom tiår vært Norges største forurensningskilde, og mye av de årlige utslippene på rundt 60.000 tonn svoveldioksid havner i norske elver, vann og natur. I tillegg slippes det ut tungmetaler fra produksjonen av grunnstoffet nikkel ved fabrikken.

Nikkel har tidligere vært mye i bruk i rustningsindustrien og til mynter, men i dag brukes nikkel blant annet i batterier.

Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen mener oligarkenes oppførsel er helt utilgivelig. Han tar til ordet for å straffeforfølge både Valdimir Potanin og Oleg Deripaska, to av Russlands rikeste menn og majoritetseierne av NorNickel.

– Potanin og Deripaska er de største forurenserne i Arktis, og de har god råd til å få bort utslippene om det vil. De bør straffeforfølges. Det er helt utilgivelig det de holder på med, sier Rafaelsen til High North News.

I flere tiår har norske myndigheter forsøkt å få ned utslippene fra Nikel-verket, både gjennom politisk press og gjennom pengestøtte for å få på plass renseteknologi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok opp igjen utslippene fra Nikel-verket da han besøkte sin russiske kollega, naturressurs- og miljøminister Dmitrij Kobylkin i Moskva i februar. Den gang sa Kobylkin at han delte Norges bekymring rundt utslippene fra Nikel-verket. Innen 2023 vil russiske myndigheter stille krav til NorNickel og en rekke andre forurensende selskaper om å innføre såkalt best tilgjengelig teknologi (BAT).

Problemet eksisterer ikke, svarte imidlertid Sergei Ivanov, president Putins rådgiver for miljøvern, da High North News i april spurte om hva Russland har tenkt å gjøre for å få ned utslippene fra Nikel-verket. 

Oligarkenes makt er stor

Rafaelsen har i 40 år jobbet med å få en slutt på utslippene, først som ung aktivist, deretter som leder av Barentssekretariatet i Kirkenes og senere som ordfører.

– Dette illustrerer hvor rå kapitalismen er. Her tar eierne ut store overskudd, men ingen tar ansvar for forurensingen. De forurenser både sin egen befolkning og naboen, samtidig som man har full finansiell mulighet til å gjøre noe med problemet. Paradokset er jo at selskapet er leverandør av råstoff som går til produksjon av elbiler, sier Rafaelsen.

– Hvorfor har man etter så mange år ikke klart å finne en løsning på Nikel-utslippene?

– Dette er komplisert. Men kapitalmakten og oligarkenes makt i Russland er stor. President Putin tar ikke de menneskene som bor rundt fabrikkenepå alvor. Norske myndigheter må påpeke at russiske myndigheter også må gå på eierne som henter utbytter, men som ikke renser utslippene. Teknologisk er dette fullt mulig å få til, sier Rafaelsen.

Det har ikke manglet på lovnader fra russisk side om å rydde opp. Da utenriksminister Sergej Lavrov møtte Børge Brende i Arkhangelsk i 2017 sa Lavrov at NorNickel ville investere i moderne teknologi som skulle få ned utslippene.