Malmbane-problemene preger fortsatt LKAB: Nedskalerer produksjonen og vurderer ytterligere grep

English version.

– Vi er tvunget til å redusere produksjonen. I første steg reduserer vi nå med rundt en million tonn per år. Men situasjonen er så alvorlig at hvis vi ikke kan kjøre flere malmtog, må vi stoppe enda flere operasjoner og varsle personalet om permittering. 

Det sier administrerende direktør og konsernsjef Jan Moström i LKAB i en pressemelding onsdag. 

To større avsporinger på Malmbanen i Nord-Sverige i vinter har skapt store problemer for gruveselskapet, som frakter mengder med jernmalm på jernbanestrekningen fra Norrbotten til Narvik havn. 

Da den siste avsporingen skjedde i slutten av februar, hadde trafikken på Malmbanen allerede vært stengt i to måneder etter avsporingen i desember. 

Store mengder på lager

Ifølge LKAB tapte selskapet 100 millioner svenske kroner i døgnet under perioden Malmbanen var stengt.

Nå ligger jernmalmprodukter tilsvarende over 600 fulle tog i hauger i Kiruna og Svappavaara, og det er uklart når de kan leveres til kundene.

Større grep kan bli nødvendig

Til tross for at trafikken har kommet i gang igjen, har ikke lagrene med jernmalmprodukter gått ned, understreker LKAB.

Snart starter også perioden med sporarbeid, noe som betyr enda lavere kapasitet på jernbanestrekningen. 

– Det er ikke lagrene i seg selv som er det største problemet, men at leveransekapasiteten er lavere enn vår produksjon fremover. Uten handling ser vi at våre lagre vil fortsette å vokse sterkt de neste årene. Det planlagte vedlikeholdsarbeidet på Malmbanen reduserer kapasiteten enda mer fordi trafikken da stanses i lange perioder, sier Moström og fortsetter:  

– Dersom vi ikke, sammen med Trafikverket og norske BaneNor, for alvor kan øke kapasiteten innenfor det eksisterende systemet, vil vi bli tvunget til å ta enda mer drastiske grep. Da må et pelletsverk med tilhørende anrikningsanlegg og gruveproduksjon stenges. Dette innebærer i så fall permitteringsvarsel til personell.

Risiko for inntektstap på 30 milliarder

Jan Moström, administrerende direktør og konsernsjef i LKAB. (Foto: Fredric Alm / Alm & ME).

LKAB vurderer stenging i enten Kiruna eller Svappavaara basert på hva som vil bety minst skade for selskapet. Det er også startet samtaler med fagforeningene om mulige tiltak, opplyses det. 

Ifølge LKAB vil de økonomiske konsekvensene av å begrense produksjonen ytterligere innebære et inntektsbortfall på rundt 5 milliarder svenske kroner per år, eller rundt 30 milliarder svenske kroner fram til 2030, med dagens priser.

– Vi er allerede tvunget til å begrense råvaretransporten mellom Svappavaara og Malmberget, og reduserer dermed produksjonen i Malmberget med én million tonn per år – tilsvarende inntekter på i overkant av én milliard kroner med dagens priser.

– Vi vil også blant annet redusere mengden ekstern arbeidskraft og overføre mer arbeid til eget personell. Det handler om å redusere kostnadene når produksjonsvolumene faller, og beholde mest mulig av vår egen kompetanse dersom vi blir tvunget til å stenge driften. Hvis vi havner der, er det viktig å kunne komme i gang så raskt som transportkapasiteten tillater, fortsetter Moström. 

I 2023 hadde det svenske, statseide gruveselskapet LKAB et driftsresultat på 16 milliarder svenske kroner. Selskapets nettoomsetning i 2023 gikk ned til 42,9 milliarder, fra 46,5 milliarder i 2022.

LKABs utbytte til den svenske staten var på hele 7, 6 milliarder SEK, som er 50 prosent av årets resultat på 15, 2 milliarder.

Behov for dobbeltspor

I etterkant av avsporingene denne vinteren har debatten om dobbeltspor på Malmbanen og Ofotbanen dukket opp på ny. Jernbanekorridoren mellom Norge og Sverige i nord er svært viktig for blant annet jernmalmtransport, frakt av matvarer, folk, sjømat og annet gods. 

– Avsporingen viser hvor ekstremt viktig jernbanen er for dagens brukere. Vi gjorde et lite overslag, når det nå er snakk om over seks ukers stopp, og det ligger an til markedsmessige konsekvenser på en plass mellom 5-7 milliarder kroner i forhold til malm, fisk og annet gods, sa havnedirektør Børge Edvardsen Klingan i Narvik havn i et intervju med High North News i midten av februar. 

Både han og ordfører Rune Edvardsen i Narvik er blant de som har vært tydelige på nødvendigheten av å få på plass dobbeltspor på jernbanestrekningen innen 2035. 

LKAB har de siste 20 årene trukket fram risikoene ved jernbanens manglende kapasitet, behov for utvidet vedlikehold av eksisterende system og behov for dobbeltspor – noe som også vil komme andre deler av samfunnet til gode, skriver selskapet. 

– Vi har nylig investert nærmere en milliard for å styrke vår egen evne til å håndtere de økende forstyrrelsene knyttet til Malmbanen, sier Moström.

Arbeider for å unngå permitteringer

Vurderingen som er gjort i Trafikverkets kapasitetsanalyser er at til tross for tiltakene som er planlagt frem til 2030, vil kapasiteten på banen forringes mellom 2022 og 2030, da annen trafikk forventes å øke enda mer, skriver LKAB. 

– Dette er ikke en situasjon som kan løses med noen mindre endringer. Vi vil gjøre alt som står i vår makt for ikke å måtte stenge et pelletsanlegg og varsle personalet. Sammen med Trafikverket og andre aktører skal vi forsøke å øke togtrafikken slik at vi kan begynne å ta av lageret eller i hvert fall ikke bygge på mer. Skal det være mulig, er det nødvendig å snu hver stein, understreker konsernsjefen.

Forhåpningene er ifølge gruveselskapet store til arbeidet som Trafikverket har satt i gang for å effektivisere sporvedlikehold og planlegging. 

– Det trengs også klare politiske vedtak for utvidelse av kapasitet både på kort og lang sikt, i tillegg til det som ligger i planen, for å få den kapasiteten som trengs på jernbanen, avslutter Moström.