Leserinnlegg: De nye hanseatene
I gamle dager var det bergenserne og hanseatene som gjorde seg rike på fisken fra Nord-Norge. Nå kommer det nye - fra Gardermoen.
I våre dager er det på nytt i ferd med å vokse frem nye "hanseater", og igjen er det sjømaten fra nord de ønsker å ta hånd om. Denne gangen er det ikke bergensere eller handelsmenn fra Tyskland, men gutta på Gardermoen som ønsker å styre showet.
I 2019 skal det stå ferdig en gigantterminal på Gardermoen til 800 millioner kroner, beregnet for å pakke og transportere fisken fra Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet ut i verden.
Vurder nordnorsk løsning
Hva trønderne og vestlendingene sier til planene, bestemmer de selv. Men de nordnorske produsenter bør vurdere om det kan finnes muligheter til å benytte noen av landsdelens flyplasser før en hopper på løsningen med Gardermoen. En godt utbygd flyplass, med stor operativ kapasitet, er et kjempeaktivum for alle typer næringsutvikling og verdiskapning i sitt nærområde og i sin landsdel.
Verdiskapingen og arbeidsplassene av de naturressurser som bli skapt i nord bør tilfalle den nordnorske befolkningen og ikke enda en gang de i sør.
Nedprioritering
Ved å akseptere planene om at kun Gardermoen skal benyttes som flyplass for flytransport av sjømat til resten av verden, aksepterer vi samtidig at nødvendig utbygging og utvikling av landsdelens egne flyplasser skal nedprioriteres.
Landsdelen har fire flyplasser som, med tilrettelegging, har kapasitet til selv å håndtere sjømaten produsert i nord; flyplassene Bodø, Evenes, Andenes og Banak. Disse dekker områdene hvor oppdrettsfisk produseres og fisk og sjømat fangstes.
Banak dekker Finnmark og deler av Nord-Troms, Andenes dekker Vesterålen og Evenes og Bodø dekker resten av Nord-Norge. Ved å benytte våre egne flyplasser skapes en aktivitet som fremtvinger tilrettelegging for å kunne operere de største fraktflyene, og dermed også de største passasjerflyene.
Nærmest i tid og distanse
Flyplassene i nord ligger nærmest markedene både i Asia og USA. Kortere transportdistanse fra slakteri til flyplass og derfra til kunden, betyr reduserte transportkostnader for produsent og grønnere tall på bunnlinja.
Kortere transporttid av ferskvare og levende skalldyr betyr bedre kvalitet og mindre dødelighet blant skalldyrene. Dette gir bedre konkurransekraft og grønnere tall på bunnlinja.
Klima
Opplegg hvor Gardermoen er eneste utflygingshavn, hvor produktene først må transporteres via veg eller luft til Gardermoen for så i tillegg å transporteres med fly lengre enn hva tilfelle er fra våre egne flyplasser, øker klimautslippene betydelig.
SINTEF Nord har gjennomført et estimat som viser at ved å benytte Banak for uttransportering av oppdrettsfisk produsert i Nord Troms og Finnmark istedenfor trailing til Helsinki for utflyging derfra, vil man spare klimaet for nærmere 60.000 tonn CO2.
Avinor
Når cargosjefen til Avinor argumenter med manglende kompetanse i nord på internasjonal flyfrakt, for korte rullebaner, trafikkrettigheter, flyfrakt HUB på Gardermoen, retningsbalanse m.m., er dette ganske så arrogante påstander. Med de rette tiltak er alt han nevner fullt ut mulig å få til også i og fra nord.
Kompetansen sitter i hodet på folk, og følger med resten av kroppen hvor hen man enn drar, om så til Nord-Norge.
Banelengde
De nevnte nordnorske flyplassene er blant de 10 lengste i Norge. Manglende banelengde blir bare "manglende" inntil man forlenger banene med tilstrekkelig antall meter. Når det gjelder Banak, så er behovet innfridd dersom det anlegges snuplasser i forlengelsen av baneendene.
Vi trenger ikke banelengdene til Gardermoen. Vi ligger nærmest både Asia og USA. Flytiden til Tokyo er 1,5 time kortere fra Banak. 1,5 time ekstra flyving er mange tonn ekstra brennstoff. Mer brennstoff betyr tyngre fly som igjen betyr behov for lengre baner med lik mengde nyttelast. Det samme er tilfelle for de andre nordnorske flyplassene.
Gardermoen kan gjerne bygges ut til HUB for utflyging av sjømat fra Trøndelag og Vestlandet, dersom næringslivet i Trøndelag og på Vestlandet foretrekker det. Fremtidig transportbehov av sjømat er større enn det Gardermoen alene kan håndtere. En satsing kun på Gardermoen vil derfor være med på å skape en propp i systemet for fremtiden.
Marked for sjømat
I Kina bor det 1,4 milliarder mennesker. Dersom én prosent av alle kinesere spiser et daglig fiskemåltid på 200 gram hver, vil det bety 2.800 tonn sjømat daglig, eller 30 fulle store fraktmaskiner med 90 tonn i buken hver dag. Verdens befolkning er 7,5 milliarder mennesker, så behovet er umettelig. Dersom vi forvalter havets ressurser og tilstand riktig, vil det være en evigvarende åker for produksjon av mat. For Norge ligger havet i nord.
Sjømat i Nord
Barentshavet, torsken, silda, lodda og de fleste andre fiskearter sitt oppvekstområde, ligger i nord. Størst potensial for vekst i oppdrettsnæringen ligger i nord. Vi har verktøykassa, flyplassene, som gir oss mulighet for at landsdelen i større grad skal få arbeidsplassene og verdiskapingen til å bli værende i landsdelen. Da kan ikke kortsynte vurderinger fra Avinor-ledelsen bestemme landsdelens fremtid. Til det er saken altfor viktig.
Reiseliv i Nord
Landsdelen trenger også flyplasser med tilstrekkelig kapasitet til å operere de største passasjerflyene. Cruisenæringen planlegger snuoperasjoner mellom nordnorske flyplasser og snuhavner for cruiseskip. Cruisetrafikken i Arktis har økt kraftig gjennom bruk av større skip. Markedet krever ukesturer. Svaret er å etablere snuhavner i nord i samarbeid med flyplasser som har tilstrekkelig operativ kapasitet. Store cruiseskip krever store passasjerfly.
I Lakselv er det ferdigstilt en snuhavn i Hamnbukt, men snuplassene i baneendene, samt tilstrekkelig flyoppstillingsplasser mangler. Det er lagt ned investeringer fra kommunen og private næringsinteresser på rundt 60 mill. NOK. Alt kan være bortkastet dersom ikke tingene raskt kommer på plass. Her er det ingen tid å miste.
I tillegg er det i nord vi har de eksotiske turistopplevelser som hvalsafari, midnattsol og nordlys. Veldig lite av det i sør. Sånn er det bare.
Forslag for å få avklart nødvendige tiltak
Fiskeri- og reiselivsnæringen i Nord Norge går sammen om finansiering og utarbeidelse av en rapport. Rapporten skal beskrive de ulike fly- og bakkeoperative tiltak som er nødvendig på flyplassene for å muliggjøre at interkontinentale flyvinger - med frakt og passasjerer til Asia og USA - skal kunne operere uten operative begrensinger til/fra de fire flyplassene.
Rapporten skal benyttes opp mot ansvarlige myndigheter som grunnlag i det videre arbeid for realisering av tiltakene.