Leserbrev: Forhåndsdømmer Norge teknologiselskap?

Forhåndsdømmer Norge teknologiselskap?

De aller fleste av oss er sterke motstandere av kriminalitet, det være seg om dette har finansiell eller miljømessig karakter. Når slik kriminalitet bekjempes må det være basert på inngående kunnskap om hva som er rette mottiltak og effekten av disse. Dette sikrer at vi velger de mest effektive grepene og oppnår gode resultat.

Regjeringen legger til grunn at Bitcoin og digital valuta er ensbetydende med kriminell aktivitet når de foreslår å øke elavgift på denne type transaksjoner. En slik begrunnelse kan i beste fall oppfattes som fornærmende for seriøse aktører innen denne lovlige næringen, og i verste fall som et brudd på rettssikkerhet hvor kryptovalutaselskap dømmes uten rettssak. At norsk regelverk i tillegg skal basere seg på en slik praksis må være høyst uvanlig.

Kriminell aktivitet?

Dersom du googler "cryptocurrency crime" får du 9,5 millioner oppslag. Tilsvarende, dersom du googler "cryptocurrency solutions" får du over 64 millioner oppslag. Poenget med dette er at digital valuta utvikles til en lang rekke formål som ikke er kriminelle. Som et eksempel aksepterer Microsoft Bitcoin som betaling på sine nettbaserte salgsplattformer for Windows og Xbox. Dette illustrerer hvordan Bitcoin benyttes til fullt lovlige, og ikke minst effektive, transaksjoner som allerede er tatt i bruk av verdens ledende teknologimiljøer.

Diskusjonen er derfor i hvilken grad dette brukes for kriminelle formål, og når det eventuelt bør forbys. Går man i denne retningen må man av konkurransemessige hensyn betrakte andre finansielle løsninger på samme måte. Kriminelle aktørers bruk av banker er høyaktuelt etter flere store saker, noe for eksempel både Den Danske Bank og DNB har måttet stå til ansvar for de siste par årene. Det finnes også anslag på at hver 6. krone som omsettes i Norge skjer i det svarte markedet.

Sikrer transaksjoner

Blokkjedeteknologien er spådd en meget spennende fremtid på mange områder. Bransjer som allerede har tatt teknologien i bruk er logistikk, matvare, eiendomsregister, musikkbransjen og helsesektor. Dette er altså løsninger som man ikke vil kunne operere i Norge dersom forslaget om full el-avgift gjennomføres. Det er ikke mulig å sette et kunstig skille mellom blokkjedeteknologi og digitale valutaer, slik noen ser ut til å ta til orde for, da begge teknologier er gjensidig avhengige.

Mange digitale valutaer, som Bitcoin, er sikre fordi de er basert på blokkjedeteknologi. Blokkjedeteknologi muliggjør gjennomføring av digitale valutatransaksjoner online på en transparent og sikker måte, og blokkjedeteknologi er også det som holder oversikten over transaksjoner slik at de ikke kan endres eller "hackes" uten godkjenning av involverte parter.

Dette gjelder også for andre digitale løsninger som benytter blokkjedeteknologi. De vil kreve tilsvarende støtte og transaksjonsbehandling ("utvinning") for å holde blokkjeden operativ og sikker. "Utvinning" er derfor ikke bare tilfeldig elektrisk utvinning (også kjent som "mining") av digital valuta, men også matematisk prosessering som validerer og aksepterer blokkjedetransaksjoner. I retur får de som utvinner og prosesserer betalt i digital valuta for å gjennomføre transaksjonen.

Regulering og overvåking

Digital valuta må, på lik linje med tradisjonelle banker, reguleres og overvåkes. Forbrukere må sikres gjennom verdier som støtter opp under de ulike valutaene. Her har lederen for Det internasjonale pengefondet, IMF, Christine Lagarde, selv tatt til orde for at sentralbankene bør vurdere digital valuta. Og hva om de store, internasjonale teknologiselskapene selv stiller garantier for digital valuta? Det finnes allerede EU direktiv som åpner for at selskap som Facebook kan operere som bank. Apple Pay og Google Wallet er allerede et faktum. Norge må akseptere digital valuta som en lovlig og fremtidsrettet betalingsløsning.

Neste motargument for digital valuta er at "mining" er kraftkrevende. Norges velstand er basert på olje- og gassvirksomhet. I følge oljenæringens interesseorganisasjon Norsk Olje og Gass er Norge blant de siste som må slutte med utvinning av olje og gass ettersom vi er best i klassen på bærekraftig produksjon. Tilsvarende vil prosessering av digital valuta i Norge vil kunne erstatte kraftforbruket i områder hvor eksempelvis kull er den største energibæreren, og således bidra til reduserte globale utslipp.

Feil medisin

Hvis vi velger feil mottiltak mot miljø- og pengekriminalitet vil vi både miste muligheten for faktisk å påvirke fremtidige reguleringer i ønsket retning. I tillegg vil vi vanne ut nasjonale strategier innen omstilling, digitalisering med tilhørende nye forretningsmodeller og nye næringer vi som nasjon er avhengige av skal vi greie å opprettholde dagens velferd.

Forslaget om endringer i regelverket som omhandler el-avgift må legges til side for at denne verdifulle næringen skal få grobunn i Norge. Fokuset bør heller ligge på hvordan man kan bidra til en trygg utvikling av en fremtidsrettet teknologi.

Jan I. Gabor er Markedsdirektør i Mo Industripark AS.