Kommentar: Skal narkopenger løfte Nord-Norge inn i framtida?
Skattedirektoratet åpner for at kryptomining kan få høyere el-avgift enn "vanlige" datalagre. Mo industripark advarer mot forhastede beslutninger. (Foto: Eivind Pedersen/Pixabay)
Internasjonale, til dels ukjente selskap, rykker stadig oftere inn i Nord-Norge for å produsere såkalt kryptovaluta. Skyldes dette innovative nordnorske politikere og næringslivsledere, eller er vi utsatt for et ran av billig, subsidiert fornybar elektrisk kraft?
Internasjonale, til dels ukjente selskap, rykker stadig oftere inn i Nord-Norge for å produsere såkalt kryptovaluta. Skyldes dette innovative nordnorske politikere og næringslivsledere, eller er vi utsatt for et ran av billig, subsidiert fornybar elektrisk kraft?
Spørsmålet er ikke tatt helt ut av lufta.
Forleden deltok jeg i en debatt om lavutslippssamfunn og energisparing. Debatten er viktig, og har gått kontinuerlig de siste tiårene.
Under debatten stilte jeg spørsmålet om hvor gjennomtenkt det er å bruke fornybar, nordnorsk energi til såkalt kryptomining. Spørsmålet avstedkom en kraftig reaksjon fra nordnorske politikere og byråkrater, noe jeg tar som et tegn på at det er betimelig å stille spørsmål om hvordan våre eksklusive og verdifulle kraftreserver skal settes i arbeid.
Nordnorsk næringsliv og politikere har høylytt protestert på at landsdelens overskuddskraft skal sendes sørover eller ut av landet. Som en motvekt til eksporten er det lagt fram ambisiøse mål om at kraftressursene skapt i nord skal brukes i nord - et helt forståelig krav.
Spørsmålet er om det er disse visjonene som realiseres når til dels ukjente selskap i forrykende tempo overtar tomme fabrikklokaler og ledig overskuddskraft?
Kraften blir riktignok ikke eksportert, men brukes i stedet til å fyre opp datamaskiner, hvis fremste og gjerne eneste oppgave er å grave fram en eller flere av de 1889 forskjellige kryptovalutaene som herjer på det uregulerte, til dels kriminelle, internasjonale finansmarkedet.
Kriminell virksomhet
Jeg har lest side opp og side ned for å finne ut hva kryptovaluta, kryptomining, eller graving som det heter på norsk, egentlig er.
Det er ikke uten videre lett å forstå. Fra dem som nå starter slik virksomhet i Nord-Norge er mantraet at dette er satsing på framtidas teknologi. Men, begreper som datalagringssentre, blockchainteknologi og produksjon av kryptovaluta, eller mining, blandes sammen i en veldig uoversiktlig røre.
Så, før jeg går videre, la meg presentere noen offisielle, norske syn på nettopp kryptovaluta:
- I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim fram bruken av kryptovalita til å finansiere kriminell aktivitet. Nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter.
- Finanstilsynet advarer forbrukere mot å kjøpe kryptovaluta, og kaller det svært spekulative produkter.
- Bitcoin kan rasere velferdsstaten, skrev Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge for et knapt år siden.
- Legg så til at beregninger viser at strømforbruket ved å grave fram denne valutaen, i løpet av halvannet år spås å ville overstige hele det amerikanske strømforbruket.
Og som nok et tillegg: Veksten i kryptomining truer alene med å velte hele Parisavtalen om klimautslipp.
Alle disse momentene er totalt fraværende i debatten om hvordan vi skal bruke overskuddskraften i nord.
Konferansen jeg refererte til innledningsvis, var arrangert av ENOVA, et statlig redskap for å redusere energiforbruk og nå målet om et lavutslippssamfunn. Etter hva jeg kan bedømme et vellykket statlig instrument. På konferansen ble det vist fram prisverdige eksempler på hvordan industri og eiendom har gjennomført vellykkede, framtidsrettede energisparetiltak.
At den årlige gevinsten av alle disse sparetiltakene spises opp i løpet av noen få timer med kryptomining, stilles det ingen spørsmål ved.
Etter hvert som hele Nordland, akkopagnert av kraftig politisk applaus, tar imot nye aktører på dette markedet, avsløres det kunnskapshull digre som låvedører. Ganske bevisst, kan det se ut som, brukes et språk egnet til å forvirre. Kryptomining, datalagringssentre og blockchainteknologi er bare noen av begrepene som brukes om hverandre.
Prosjekter som introduseres som datalagringssentre, og som feilaktig nevnes i samme åndedrag som Facebooks storsatsing i Luleå i Sverge, ender ofte opp som ren produksjon av Bitcoin, den mest kjente kryptovalutaen, med det samme snorene er klippet og musikkorpsene har pakket ned instrumentene.
Flere eksempler illustrerer dette:
Eksemplet Glomfjord
Torsdag i forrige uka fortalte Avisa Nordland at det skal bygges et "datasenter for et japansk megaselskap" i to tomme industrilokaler i Glomfjord. Igjen er det kryptovaluta som skal produseres.
De norske tilretteleggerne og eierne, som bare har ansvar for infrastrukturen (les: skaffe kraft og finne tomme industrilokaler), er fra før av mest kjent for tilsvarende virksomhet på Dale i Sunnfjord. Her bruker "Gruvevirksomheten" alene like mye strøm som hele Stavanger. Fortvilte innbyggere i det ellers så fredelige samfunnet, forteller om støy som har fratatt dem nattesøvnen og gjort det umulig å oppholde seg utendørs på varme sommerdager.
Som ellers i denne bransjen frontes selskapene av nåværende eller tidligere norske politikere, mens ordførerne snakker seg varm og hes om nødvendige arbeidsplasser.
Slik er det også i Glomfjord.
Næringsliv og politikk drømmer nye arbeidsplasser, skapt av billig og rein nordnorsk industri. Et optimistisk anslag forteller at det gigantiske strømforbruket kan skape 12 til 15 arbeidsplasser, arbeidsplasser som verken krever utdannelse eller spesiell kompetanse. Den egentlige eieren holder muligens til i Japan, men er foreløpig hemmelig.
Eksemplet Ballangen
Også Ballangen kommune har i et par år levd høyt på påstander om at det skal bygges et datalagringssenter i bygda. Så langt har det ikke skjedd annet enn salg av selskapene som sitter med rettighetene. Selskapet som lanserte seg med "hornmusikk" i Ballangen da de lanserte forslaget om et datalagringssenter, Kolos, har senere solgt seg ut for 100 millioner til Canadiske Hive. Noen har altså tjent gode penger, uten at det nødvendigvis har gitt hverken arbeidsplasser eller økte inntekter til kommunen.
Hva de nye eierne, Hive Blockchain, skal drive med, er ikke uten videre åpenbart. Men de skal i alle fall drive med utvinning av kryptovaluta. Arbeidsplasser skal det fortsatt bli, selv om de nye eiernes planer tas betraktelig ned i forhold til det kommunen må ha vært forespeilet.
I mai var planene å bygge "et digert dataanlegg" i det som kalles indrefileten i Ballangen, Ballangsleira. Etter eierskiftet ble planene redusert. Indrefileten blir liggende, i stedet kommer det visst noen brakker ved siden av det lokale Bunnpris.
For, som en av aktørene sier, slik virksomhet er jo ikke så plasskrevende. - Men det betinger tilgang på mye strøm.
Han kunne lagt til at det heller ikke er så arbeidsintensivt.
Noen er altså blitt veldig rike i Ballangen. Foreløpig gjelder ikke det vertskommunen.
Ballangen illustrer hvordan hyppige eierskifter er et av kjennetegnene på denne bransjen. En av de største eierne i canadiske Hive, er selskapet Genesis Mining, som er et rent kryptovalutaselskap.
Eksemplet Bodø
I Bodø er bildet om mulig enda mer komplisert. I byen langt mot nord har det lenge hersket den rene amerikafeberen.
Det startet med at amerikaneren Danny Hayes dukket opp i april i år. Han forvaltet, ble det hevdet, en gigantisk amerikansk formue, og ble tatt imot med stormende jubel. Den påståtte formuen åpnet dører både til media, til næringsliv og politikk. Så var også planene hans for Bodø ditto gigantiske.
Den påståtte formuen skulle sørge for infrastruktur herfra til Nordpolen, nye havneanlegg, logistikken rundt framtidige Smart City i nye Bodø, og etter hvert også enorme sponsorinntekter til den lokale fotballklubben Bodø Glimt. Det var visst også på et tidspunkt snakk om å kjøpe byens nye kulturhus Stormen.
Selv om denne Hayes i følge seg selv er ekspert på framtidas teknologi er han forbausende fraværende på enhver digital plattform. Navnet hans dukker knapt opp på en eneste av internettets søkemotorer. Til gjengjeld har hans besøk i Bodø besørget mange og massive digitale avtrykk.
Kort tid etter at dørene til Bodø var åpnet, ble planene likevel reversert, og det i et tempo vi knapt nok har sett siden den siste vinterstormen herjet utenfor moloen i den samme byen.
Det fantes visst ikke penger likevel, og hvis det fantes penger var problemet ifølge Hayes at de ikke lot seg riste løs fra en eller annen internasjonal trust hvor de var fastlåst.
Men amerikaneren fortsetter likevel sin sjarmoffensiv.
Da alle eventyrlige visjoner var trukket fra sto det til slutt bare en ting tilbake: Amerikanerne ville bygge et datasenter. Eller et "hyperscale" datasenter, som Avisa Nordland kalte det, uten noen videre forklaring av begrepet.
Stadig nye selskap
Plutselig var også pengene på plass. Ikke de gamle pengene, men nye lånefinansierte midler. Til sammen fire milliarder norske kroner.
Ikke bare var det nye penger, men også nye selskaper, og gamle selskaper med nye navn. Navn hadde visst også amerikaneren Danny Hayes skiftet. Når han ikke opererer i Bodø, heter han Keary D. Hayes II, men uten at det etterlater noen flere digitale spor av hans meritter.
Bodø illustrerer også et annet kjennetegn ved denne virksomheten, evnen til å knytte kontakt med lokale nettverk og døråpnere. Daglig leder for selskapet ble hentet rett ut av en lederposisjon i Bodø kommune. Han sluttet på dagen i den lokale jobben, fordi han var lovet en nærmest gigantisk bonus. Like etter var han sykemeldt, ute av jobb og bonus, og igjen dukket nye selskap opp.
Hjemmesida til det opprinnelige selskapet som banket på i Bodø, viste at også lokale næringslivsledere sto oppført som medarbeidere. Samtidig som disse tilsynelatende skulle rådgi amerikanerne, hadde de ledende posisjoner i kraftselskap, og var medeiere i det lokale selskapet som skulle legge til rette for datasenteret.
Hvorvidt også dette datasenteret egentlig handler om kryptovaluta, er det muligens for tidlig å konkludere noe bestemt om. For nå vil ikke amerikanske Hayes lenger snakke med media. I stedet henviser han, ifølge Bodø Nu, til det ikke helt ukjente og langt fra billige PR-byrået First House. Per Høiby i First House svarer imidlertid slik når Bodø NU kontakter ham:
- First House har ingen oppdrag for Danny Hayes eller hans selskap.
Det såkalte datasenteret skal visstnok ikke ligge i Bodø likevel, men kanskje på Fauske eller i Sørfold. Bodø skal like fullt, ifølge amerikaneren, ha fått tilbud om ti prosent av inntektene. I likhet med First House er heller ikke rådmannen i Bodø kjent med at slike avtaler er foreslått eller foreligger.
Parallelt med etableringen av miningsselskaper i tomme, nordnorske industrilokaler, har statsadvokaten i Nordland etterforsket en større narkotikasak i Salten.
Og i samme øyeblikk som Glomfjord gledesstrålende fortalte om etableringen (eieren var fortsatt hemmelig), tok statsadvokaten ut tiltale mot fem personer. En vesentlig, kompliserende faktor i etterforskningen, har vært at betalingen av narkotikaen har funnet sted ved hjelp av bitcoin.
En tilfeldighet som drar oppmerksomheten mot en liten del av valutaens mørke side slik den fungerer i dag. Den er unndratt enhver myndighetskontroll. Noe som det gjelder uansett om den er gravd ut i en fabrikkhall i Glomfjord, på Burøya i Bodø, i Fauske eller Ballangen.
Valuta for kriminalitet
Dette er valuta tilpasset kriminalitet, også når den er utvunnet av ren, nordnorsk, fornybar kraft, slik det står i strømmen av prospekter som treffer landsdelen.
Men verden trenger likevel datalagringssentre og spisskompetanse på blockchainteknologi, og Nord-Norge kan være godt egnet til begge deler.
Dagens landskap er i beste fall uoversiktlig, og debatten om hvordan vi skal bruke kraften vår er totalt fraværende. Dette er landsdelens verdier, og det er derfor på sin plass med en verdidebatt.
For mens nordnorske næringslivsledere og politikere bejubler ethvert forsøk på etablering har noen av de største internasjonale investorene åpenbart et helt annet syn på kryptovaluta.
Warren Buffet, en av verdens råeste investorer, beskriver satsingen på bitcoin som en kvadrering av rottegift.
– Digitale valutaer produserer ingen ting, forklarte han i et foredrag for investorer i Nebraska tidligere i år. Hans partner Charlie Munger mente handel med kryptovaluta bare egnet seg for demente.
Skal vi lytte til Warren Buffet vil altså nordnorsk overskuddskraft brukes til å produsere ingenting som helst.
Heller ikke Bill Gates (som slett ikke er noen novise når det kommer til digitale plattformer!), er særlig begeistret: – Kryptovaluaer er superrisikable, har han uttalt.
-
Hele dette spørsmålet handler om eierskap til ressursene, hvem som skal sitte igjen med overskuddet, og det handler om hvordan vi vil bruke ressursene våre.
Vi husker alle Terra-skandalen, historien om hvordan norske kommuner ble lurt trill rundt og tapte store summer, etter å ha blitt lokket inn i internasjonale finansieringsinstrumentet de var fullstendig uten kompetanse til å håndtere.
Vi kjenner også debatten om hvordan fiskekvoter og mottaksapparat på land er solgt ut av landsdelen.
Produksjon av kryptovaluta er langt på vei en en kombinasjon av disse hendelsene. Til dels ukjente internasjonale aktører med løfter om gull og grønne skoger, basert på en lokal ressurs.
Betaler de sukkeravgift?
Vi må selv ta initiativ til en diskusjon om hva vi ønsker å bruke den gullkantede og rene overskuddenergien vår til.
Er det vi, eller til dels ukjente utenlandske selskaper som skal sitte igjen med profitten når vann går fra flytende form til hard valuta?
Vi trenger internasjonale investeringer i nordnorsk næringsliv, men vi må vite hva vi får.
På lista over verdens 1890 kryptovalutaer står blant annet valutaen Legends Room, samme navn som på en strippeklubb i Las Vegas. Eieren forklarer til nettstedet Motherboard, hvorfor de har satset på en egen kryptovaluta:
-
Nei, det er kanskje ikke det.
Det er tydeligvis heller ikke noe problem at staten har valgt å subsidiere produksjonen av kryptovaluta. Strømforbruket til denne produksjonen er så enorm, at virksomheten regnes som kraftkrevende industri, og er derfor fritatt for elavgift.
Sukkeravgift slipper de derimot ikke unna, investorene i kryptovaluta, når de skal sukre pillene som tilbys nordnorske politikere og næringslivsledere.