Leningrad vil ha smarte løsninger fra Nordland

– Avfall har vi nok av, men vi kan lære mye om resirkulering og gjenbruk, smiler Aleksandr Drozdenko, guvernør i Leningrad.

Guvernør Aleksandr Drozdenko i Leningrad Oblast (region/fylke) har nettopp avsluttet en delegasjonsreise i Nordland, der deler av delegasjonen blant annet besøkte avfallshåndteringsselskapet Iris i Salten.

– Håndtering, sortering og gjenbruk av avfall er en stor utfordring for oss, sier han, og viser til at den russiske regjeringen har bestemt at hans fylke skal etablere prosjekter for avfallshåndteringssystemer fra inneværende år i to byer; Sosnovy Bor, en by med 60.000 innbyggere, der det blant annet ligger et stort atomkraftverk, og Gatschina, med 100.000 innbyggere, og vår teknologihovedstad.

I løpet av fem år, fra januar 2019, skal systemene være fullt implementert.

Langt samarbeid

– Dette, sier Drozdenko til High North News, - er deler av våre tanker om Smart by-konseptet, et område der vi er underveis, men fremdeles har mye å lære. Ikke minst fra Norge, som er ledende på mange elektroniske eller digitale løsninger, og Bodø med sitt Smart by-program.

Leningrad fylke, med hovedstaden St. Petersburg har i over 30 år samarbeidet med Nordland fylke på mange ulike felt. Dette er et samarbeid som har fortsatt, på tvers av diplomatiske kriser, ulike former for handelshindringer og dagens politiske isfront.

Og guvernøren i Vladimir Putins hjemmeregion Leningrad Oblast mener samarbeidet med fordel kan utvikles og utvides – og at fire viktige områder peker seg ut.

– Det første er de digitale løsningene innenfor offentlige tjenester og styringssystemer, ting innenfor Smart by-konseptet. Vi har blant annet ting å hente innenfor elektroniske pasientjournaler i helsesektoren, smarte og trygge veier, offentlige serviceportaler osv. Jeg har allerede nevnt avfallshåndteringen og det er også andre muligheter innenfor offentlig service og sikkerhet.

Opptatt av fiskeoppdrett

– I Leningrad har vi kommet et godt stykke på vei, men den store utfordringen ligger i å få knyttet de mange ulike elektroniske systemene til å fungere sammen, knytte det sammen til en fungerende pakke. Bodø og Norge ligger langt fremme her, mener Drozdenko.

Et annet felt som opptar guvernøren er akvakultur, og da særlig fiskeoppdrett. Under besøket i Nordland inngikk en tur til Inndyr i Gildeskål med besøk både i smoltanlegg, oppdrettsanlegg og Nordland fylkeskommunes anlegg Domus pisces – Fiskens hus. Følget besøkte også et lakseslakteri på Sør-Arnøy.

– Til tross for de forskjellige sanksjonsregimene i handelen mellom våre land finnes det muligheter for godt samarbeid. Det kan være smolt, som vi fortsatt gjerne kjøper fra Norge, kvaliteten er svært god, det kan være ulike teknologiske løsninger og det kan være på produksjon av fiskefôr.

Ønsker opplæring

Internasjonale avtaler gjør at det ikke kan drives oppdrettsanlegg i sjøen inne i Finskebukta, der St. Petersburg ligger. Landbasert oppdrett av ørret er imidlertid noe regionen ønsker å satse sterkere på.

– I dag produserer vi omkring 8000 tonn ørret årlig, men behovet ligger opp mot 100 000 tonn, så det er et stykke frem. Men for ti år siden var tallet 1000 tonn, så det går fremover, smiler Aleksandr Drozdenko.

Han håper og tror at potensielle oppdrettere fra Russland kan få nødvendig opplæring i Norge slik at de kan starte egne oppdrettsanlegg hjemme – på land.

For lite fisk

– Det er vi allerede klare til å investere i, og vi har allerede og kjenner til mye av teknologien, men vi har ikke den lange erfaringen som de norske oppdretterne har. Det gjelder ting som temperaturkontroll, fôringsregimer og håndtering av fisken mellom ulike tanker.

– Men det er åpenbart at det er for lite fisk i markedet i St. Petersburg, så vi håper virkelig på at handelsrestriksjonene mellom oss forsvinner fort, og vi kan få importert norsk laks igjen.

– Nå er vi ikke dummere enn at vi vet at det kommer norsk laks inn i landet – via omveier. Omveien heter Belarus, eller Hviterussland, som ganske plutselig har dukket opp som en ledende sjømatnasjon, sier Drozdenko ironisk, og legger til at han ville ha foretrukket å importere fiske direkte fra Norge.

– Dette har vi også diskutert med norske oppdrettere og eksportører under dette besøket.

Smarte løsninger

– Norske eksportører har opplevd å bli stengt ute fra det russiske markedet også i tider der det politiske klimaet har vært adskillig mindre kjølig enn det er nå? Kan du forklare eller forstå det?

– En av de kanskje viktigste grunnene til det har vært at det har vært forskjeller i veterinærreglene for hygiene og håndtering av fisken i anleggene mellom de to landene. Nå er imidlertid disse reglementene eller lovene så godt som sammenfallende, slik at dette ikke skal være noe problem lenger, mener guvernør Drozdenko.

Et tredje område der Leningrad Oblast gjerne ser utvidet samarbeid og utveksling av erfaringer er innenfor smarte løsninger også for eldreomsorgen.

– Der har vi egentlig ikke kommet veldig godt i gang, mens Norge har holdt på med det i flere år. Vi ser at behovene er store og etterspørselen stiger. Vi har mye å lære der.

Handelsrestriksjoner

– Og så er det dette med avfall, sortering, resirkulering og gjenbruk, men det har jeg kanskje sagt nok om allerede.

– Du har selv nevnt handelsrestriksjonene og det kjølige politiske klimaet mellom Russland og Norge. Gjør ikke dette det vanskeligere å forhandle og samarbeide også om høyteknologiske løsninger, slik som du her er inne på?

– Det vi snakker om, og som jeg har sagt vi er interesserte i er jo ikke akkurat ting som handler om rikets sikkerhet eller militære formål.

– Hva er galt i at vi utvikler våre helsesystemer, øker vår energisparing og kan få etablert et mer effektivt og økologisk bedre system for avfallshåndtering og resirkulering? Det har ikke militær eller sikkerhetsmessig betydning vel, svarer eller spør Aleksandr Drozdenko retorisk.