Kronikk: Samarbeid med Russland gir viktig kunnskap

Neste uke vil 200 gjester i det nasjonale presidentbiblioteket i St. Petersburg markere 25 års samarbeid mellom byens store tekniske universitet og Nord universitet. Jubileet understreker at forholdet til Russland er viktig og må bygge på gjensidighet og langsiktighet for å utvikle kunnskap for verdiskapingen i begge land.

Siden 1991 har det som nå heter Nord universitet, samarbeidet med det anerkjente Baltic State Technical University i St. Petersburg. Samarbeidet har omfattet felles utdannings- og forskningsprogrammer og omfattende kontakt og utveksling. Prosjektene har gitt norske og russiske studenter, forskere og næringslivsfolk anledning til å etablere samarbeid og bli kjent med viktige naboland og -kulturer. Samarbeidet med St. Petersburg har dessuten åpnet døren til samarbeid med universiteter og mange andre viktige institusjoner i Moskva, Arkhangelsk, Murmansk og andre deler av Russland.

Blikket fremover

Forholdet mellom Europa og Russland har vært preget av EUs sanksjonspolitikk og russiske mottiltak. Forsknings- og utdanningssamarbeidet har heldigvis i liten utstrekning blitt berørt av denne vanskelige situasjonen, og håpet er selvsagt at den kunnskapen og kompetansen som utvikles, skal bidra til både til normalisering og forsterket samarbeid i Europa.  Jeg arbeider i meget nært og tett samarbeid med både russiske og ukrainske utdannings- og forskningsmiljøer, og vet at dette håpet er sterkt også i de miljøene.  Når vi nå ser tilbake på 25 års samarbeid, vender vi derfor blikket også mye fremover og setter fokus på mulighetene.

Hvor vil vi?

Under seminaret skal representanter for forskning, utdanning, politikk og næringsliv med historien i speilet beskrive mulighetene for ytterligere felles kunnskapsutvikling i nord.

* Hvilke visjoner har vi?
* Hvilke institusjoner og samarbeidsplattformer finnes og bør utvikles – eller bør etableres?
* Hva har de mange prosjektene lært oss om det å samarbeide og skape kompetanse og verdier?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli behandlet. I tillegg vil tidligere studenter fra felles master-, MBA- og doktorgradsstudier fortelle både om sine erfaringer fra norsk-russiske fellesprogrammer og hva dette har betydd.

Felles skjebne i nord

Det er mange forskjeller mellom Norge og Russland, ikke minst knyttet til historie, kultur og måten samfunnet organiseres på.  I Russland, som er en stor økonomi og nasjon, er konsekvensene av reduserte inntekter fra petroleumssektoren enda større enn i Norge. Dette påvirker selvsagt mange og mye i landet.  Omtrent samtidig med vår jubileumsmarkering i St. Petersburg er det valg til statsdumaen i Russland. Det knytter seg spenning til hvordan den nye dumaen vil bidra til reformer og nyutvikling i Russland. 

Uansett utfall av valget er det slik at våre to land vil ha mange felles utfordringer, ikke minst i nordområdene. Behovet for ny kunnskap for verdiskaping i nord er enda sterkere enn tidligere, og det reflekteres også ved at oppmerksomheten internasjonalt om Arktis og de nordlige regionene er stadig økende.  For å kunne utvikle nordområdene på en best mulig måte er regionalt samarbeid og samspill med andre land og organisasjoner særdeles viktig.

Gjennom kunnskap, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid vil vi ha det beste grunnlag for å kunne sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling i nord. Sett med norske og russiske øyne er det særdeles viktig at vi får til en slik utvikling i nord fordi begge nasjonene har enorme ressurser i nordområdene. Det er disse ressurser som skal bidra til at befolkningene i begge landene kan ha en trygg økonomisk fremtid.

Fortsettelse følger

Nordland fylkeskommune under ledelse av daværende fylkesordfører Sigbjørn Eriksen etablerte på 1980-tallet et oppsiktsvekkende samarbeid med Leningrad fylke. Kontakten handlet om politikk, kultur og næringsutvikling – men kunne den også inkludere utdanning og forskning?  For 25 år siden var jeg ung og fersk dekan ved den daværende Siviløkonomutdanningen i Bodø, og fylkesordføreren motiverte meg til å dra til St. Petersburg for å sondere mulighetene for fellesprosjekter. Jeg trodde kanskje ikke da så mye på mulighetene for å få noe til, men så fram til noen interessante dager i det nye Russland.

Ja, det første besøket i en av Europas vakreste byer ga så visst mange fine opplevelser: Alle som har mulighet, burde besøke St. Petersburg minst en gang i livet. Min første reise dit ble likevel mer enn et besøk; jeg ble møtt av russere som ikke bare var fremragende akademikere og kunnskapsutviklere, men som også var svært interessert i samarbeid med Norge. Dermed var spiren sådd til et samarbeid som etter hvert er blitt svært omfattende, og som i dag trolig står for noe av det mest omfattende samarbeidet innen økonomi som noe europeisk universitet har med Russland.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.