Kronikk: Felles forståelse for utvikling i nord

Forholdet til Russland er viktig og må bygge på gjensidighet og samarbeid om utvikling av kunnskap, var en ledetråd under et seminar om nordområdene i St. Petersburg i forrige uke.

Forholdet mellom Europa og Russland har vært anspent siden Russlands annektering av Krimhalvøya. EUs sanksjonspolitikk og russiske mottiltak har gitt et surere klima, og det har konsekvenser blant annet for eksportbedrifter langs hele kysten som har Russland som et viktig marked. Med de muligheter som åpner seg i nord både for Norge og Russland, er det viktig at vi i samarbeid utvikler kunnskap om hvordan mulighetene kan realiseres.

 
Likt og forskjellig

Det er mange forskjeller mellom Norge og Russland, ikke minst knyttet til historie, kultur og måten samfunnet organiseres på.  Vi har i disse dager i Norge vært opptatt av valgene til kommunestyre og fylkesting. Kommunenes selvstendighet har helt siden 1837 vært viktige i forståelsen av Norge som nasjon.  Den gang fikk vi gjennom Stortingets gjennomtrumfing av formannskapslovene tydeliggjort vår selvstendighet til tross for felles konge med Sverige. 
 
Også i Russland har det i disse dagene vært viktige valg i regionene.  Russland har alltid vært en stormakt, og ikke slik som Norge vært styrt av andre. Dermed har en heller ikke hatt behov for noe som ligner på formannskapslovene.  Men selv om historiene til landene er forskjellige, er det mange av de samme typer spørsmål og problemstillinger som opptar lokal- og regionalpolitikere i Norge og Russland. Eksempelvis har ledelsen i Murmansk kommune satt i gang et prosjekt for å forsøke å få befolkningen mer aktivt med i beslutningene om hvordan kommunens penger skal fordeles på ulike formål.

 
Nordområdene er like hete

Prosjektet fra Murmansk ble presentert under seminaret "Governance in the High North" som Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen UiN i forrige uke inviterte til i samarbeid med Norges Generalkonsulat i St. Petersburg. Ved dette seminaret deltok det over 100 personer fra akademia, næringsliv, politikk og forvaltning fra Norge, Russland og flere andre land for nettopp å drøfte hvordan vi kan bli enda bedre på å utnytte de mulighetene som ligger i Nordområdene. 

Oppslutningen om seminaret bekrefter det vi ellers erfarer: Oppmerksomheten internasjonalt om Arktis og de nordlige regionene er stadig økende - ikke redusert, som noen antar.  For å kunne utvikle nordområdene på en best mulig måte er regionalt samarbeid og samspill med andre land og organisasjoner viktig. Gjennom kunnskap, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid vil vi ha det beste grunnlag for å kunne sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling i nord.

 
Politikk møter næringsliv

Økt aktivitet i de nordlige regionene vil bety mye både i Norge og Russland, og vil føre til betydelig verdiskaping utover det som skjer i selve nordområdene. Kunnskap spiller en nøkkelrolle for å sikre en bærekraftig utvikling og forvaltning av ressursene i disse områdene.

Hovedintensjonen med seminaret i St. Petersburg var å bringe sammen norske og russiske aktører fra myndighetsnivå, herunder fra regionalt og parlamentarisk samarbeid og fra akademia og næringsliv for å drøfte hvordan samarbeid og forståelse for de muligheter som ligger i nordområdene, kan utvikles videre.
 

Felles utvikling av kunnskap

Begrepet «governance» er vidt og kan gi ulike assosiasjoner. I en økonomisk tilnærming bruker vi gjerne begrepet for å vise hvor viktig koblingen er mellom «økonomistyring og ledelse» (hvordan bedrifter arbeider for å få til forretninger) og politikk (hvordan myndighetene arbeider for å skape grunnlag for næringsaktivitet).  Derfor er de overordnede politiske perspektivene på samarbeid i nord, både med utgangspunkt i parlamentene og de regionale politiske myndighetene, meget viktig.

Både fra norsk og russisk side er det uttrykt at det er viktig at vi får til samarbeidet i nordområdene.  Det blir derfor vesentlig både å spørre om hvordan myndighetsapparatet (for eksempel departementene i begge land) kan bidra til å stimulere til samarbeid, og å utvikle kunnskap i fellesskap med russerne om hvilke muligheter som finnes, og også om hvilke forhold som hemmer samarbeid.