Kritikk, kampanje og politikk i luftambulansetjenesten i Nord-Norge

Norge har et av verdens, om ikke verdens, beste offentlige helsevesen. Men en liten, men svært kritisk del av kjeden, er levert av private og gjenstand for jevnlig konkurranseutsetting: Luftambulansetjenesten.

Tross dette har ordningen har fungert greit og ikke vært gjenstand for mye kritikk.

Helt til det norske selskapet Lufttransport AS tapte anbudskonkurransen mot det svensk-britiske selskapet Babcock Air Ambulance i 2018. Kontrakten er av seks års varighet og har en verdi på nesten 2,6 milliarder NOK, med mulighet for forlengelse på inntil fem år.

Lufttransport, som har drevet ambulanseoppdrag i Norge siden 1955, og nærmest hatt monopol på dette oppdraget, tapte altså konkurransen mot det et internasjonalt konsert etter tre tilbudsrunder og to forhandlingsrunder. 

Luftambulansetjenestens Beechraft 200-maskiner ble i juli erstattet av helt nye fly. Foto: LUFTAMBULANSETJENESTEN

Tilbudene fra Lufttransport var marginalt best på kvalitet, men 47 millioner kroner dyrere per år enn konkurrentens tilbud. I sum vant da beste tilbud fra Babcock anbudskonkurransen. 

Og da ble det bråk.

Kronglete vei

I tilbudet fra Babcock var det ikke krav om virksomhetsoverdragelse, og det førte til at flygere meldte seg «not fit for flight», selv et år før det nye selskapet skulle overta, noe som lammet luftambulansetilbudet i Nord-Norge i en kort periode.

• MERK: I en tidligere versjon av denne saken sto det at flygerne sykmeldte seg, men det riktige er altså at de meldte seg «not fit for flight».

Pilotene uttrykte også bekymring for lønnsbetingelsene hos en eventuell ny arbeidsgiver. Arbeidstakerorganisasjonen Norsk flygerforbund gikk ut og sa at Luftambulansetjenesten la til rette for offentlig finansiert sosial dumping.  

Pilotene i Lufttransport hadde årslønninger på opptil 1,2 millioner norske kroner. Mens tilbudet fra Babcock lå på én million, skrev Nettavisen. 

Det ble etter hvert også pekt på det enkelte mente var avvik i anbudsprosessen, for eksempel at pris ble vektet tyngre enn kvalitet når man skulle velge leverandør. 

Samtidig kom det for en dag at Bedriftskompetanse AS, bedriften til daværende styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, hadde en samarbeidsavtale med Babcock. Avtalen ble avbrutt, men Telle trakk seg som styreleder som følge av dette.  

I tilbudet fra Babcock har altså selskapet forpliktet seg til å levere beredskap til Norges befolkning med færre piloter enn konkurrenten Lufttransport, færre fly, uten egen vedlikeholdsbase i Norge og med pålagt vedlikehold for hver 400. flytime – ikke hver 200. som før. 

Merk: I dag er har Babcock har flere piloter enn Lufttransport hadde. 

1. juli 2019 overtok Babcock driften av ambulanseflyene i Norge. Selskapet opererer fra basene i Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen.

91 piloter fra Lufttransport ble med over til Babcock. Og i november ble  Luftambulansetjenestens Flygerforening (LTF) og Babcock Scandinavian AirAmbulance enige om en fireårig avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for selskapets piloter.

Så langt  - alt vel.

Eller kanskje ikke?

Teknisk trøbbel

Neida. Babcock hadde knapt rukket å trekke et lettelsens sukk for å ha løst bemanningsutfordringene før de fikk nye problemer å hanskes med.

Etter å ha håndtert en del oppstartsproblemer, som for øvrig også Lufttransport hadde det første året de var operatør for luftambulansetjenesten, ble det i begynnelsen av desember kjent at  fem av 11 av flyene til Babcock Scandinavian AirAmbulance hadde tekniske uregelmessigheter eller vær-restriksjoner som gjorde at de ble tatt ut av tjeneste.

Som om ikke det var nok; de fem som ble satt på bakken var alle såkalte kortbanefly – som kan lande på de minste flyplassene i Nord-Norge – og dem er det mange av.

Bor du i Sør-Norge kan mange av oppdragene som luftambulansen løser, forholdsvis enkelt overtas av bilambulanse. Men bor du i Nord-Norge, og kanskje spesielt i Finnmark, er det ikke like enkelt. Fra de to akuttmottakene i Hammerfest og Kirkenes, er det hhv sju og ti timers kjøring til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø.  

Oppsigelser

Så kom det for en dag at selskapet hadde visst om de tekniske utfordringene allerede i august, men uten at informasjonen ble ikke gjort kjent for de ansatte før senere.

Dette førte til skepsis og usikkerhet blant pilotene. Og smittet over på leger og sykepleiere som bemanner flyene.

Et par dager etter at nyheten om de tekniske problemene ble kjent, sa den første flylegen opp jobben sin som en direkte konsekvens av situasjonen. «Jeg finner meg ikke i at vår nye operatør er så useriøs med flysikkerhet. Etter noen måneders flyging med ny operatør synes jeg at flysikkerheten føles så nedprioritert, at jeg ikke lenger ønsker å være en del av videre tjeneste. Både for min egen del, min familie/barn, mine venner i flycrewet og pasientene vi henter», skriver flylegen i oppsigelsesbrevet, ifølge TV2.

Så ba en av sykepleierne om permisjon fordi hun ikke lenger holder ut i tjeneste.

– Nå har det blitt for mye usikkerhet for mitt vedkommende. Jeg føler at jeg må gamble med sikkerheten, sier sykepleier Eija Välikangas til IFinnmark.

Lekket avviksrapport

Det norske helsevesenet er delt inn i fire regionale helseforetak, som har «sørge for-ansvar» for sine innbyggere.

Luftambulansetjenesten er eid av alle de fire helseforetakene, men det er Helse Nord , som dekker de nordligste fylkene, samt Svalbard, som altså har ansvaret for at beredskapen i nord er forsvarlig. Helse Nord har i tillegg fire sykehus under seg: Universitetssykehuset i Nord-Norge, Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset.  

Det tok ikke lang tid etter nyheten om Babcocks problemer ble kjent før det ble lekket en rapport som viste til 286 hendelser i ambulanseflytjenesten siden Babcock overtok. Tallene var registret av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Tromsø, men ble frigitt til mediene av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) – uten at det i forkant var delt med Babcock.

– Vi er avhengige av å vite hvordan vi kan bli bedre. Så får vi bare får vite at det er 286 hendelser, men ikke hva. Vi vet ikke om det er relatert til oss en gang. Vi er kritiske til at en sånn rapport ufiltrert kan komme ut fra UNN, uttaler driftssjef i Babcock, Hilde Sjurelv.

Beskyldt for faktafeil

Så ble en kjent at  det hadde blitt rapportert inn "åtte uønskede hendelser etter luftambulanseproblemene" i løpet av bare 24 timer. Klinikksjef ved UNN, Mads Gilbert, sa til VG at han fryktet at liv ville gå tapt.

Utspillet fikk Helse Nord, som er UNNs eier, til å reagere kraftig. 

Lars Vorland, Helse Nord-direktør. Foto: Helse Nord

«Helse Nord gjort en vurdering av disse. Med noen små forbehold er vurderingen vår at mindre enn halvparten av hendelsene kan tilskrives Babcocks utfordringer med ambulanseflyberedskap», skrev Helse Nord i en pressemelding.

En av direktørene i Helse Nord fulgte opp i et intervju med Nordlys og sa: «Det UNN skriver i sin rapport er faktafeil».

Noe direktøren ved UNN for øvrig likte dårlig og tolket som om Helse Nord diskrediterte rapporten.  

Propagandakrig

Dagens Medisin har intervjuet politikere som mener at mye av bråket kan tilskrives måten partene kommuniserer på. 

I eksempelet ovenfor, er ble først ordet "avvik" brukt om alle de 286 hendelsene, noe som senere ble rettet. I helsevesenet brukes nemlig ordet avvik om en alvorlig uønsket hendelse som har eller kunne ha fått konsekvenser for pasienten. Mens mindre alvorlige hendelser kan registreres i forbindelse med eget forbedringsarbeid. 

Et annet eksempel er en pressemelding fra Babcock som har overskriften "Ni av ni fly er operative", mens det lenger end fremgår at mange av dem har operative begrensninger som at de ikke kan brukes i sterk vind og det fortsatt er fly som ikke kan lande på kortbanenettet. 

– Dette er «new speak». Meldingen er kreativ. Hvis folk ikke vet, så vil de tro at alt er i sin skjønneste orden. To av flyene kan ikke lande på kort rullebane, sier Sp-politiker Kjersti Toppe til avisa. 

Mens Aps Ingvold Kjerkol kalte situasjonen "nærmest en propagandakrig". 

Kritikk, kampanje eller politikk?

Det skal ikke være lett å komme utenfra og levere kritisk infrastruktur i Nord-Norge. Det har Babcock fått erfare. Men hvor mye er betimelig kritikk og hvor mye kan tilskrives kampanje? Og hvor mye er politikk for å få luftambulansen tatt inn under statlige vinger?

Øyvind Juell, administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF mener det er mye politikk i denne saken. I alle fall om man skal tro en presentasjon han har laget og holdt, og som Norges største avis, VG, har fått tak i. 

Direktøren lister i presentasjonen opp tapende flyoperatør, personellet, politikere og mediene blant utfordringene med ny operatør av ambulanseflyene.

Babcock nevnes  ikke på listen over utfordringer, men politiske diskusjoner både lokalt og nasjonalt er med. «Politikken blir viktigere enn fornuften», skriver Juell i presentasjonen.

Dette har selvsagt fått reaksjoner, blant annet har Senterpartiets Kjersti Toppe latt seg provosere og sier at «Sykehus og beredskap er et politisk ansvar, og de må tåle at det blir debatt når det må settes inn krisestab». 

Men vil en «insourcing» av luftambulansetjenesten løse problemene? 

I den siste offentlige utredningen om akuttberedskapen i Norge, NOU 2015:17, konkluderte et samlet utvalg med at: «Luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og denne samhandlingen er en forutsetning for en sikker gjennomføring av oppdragene. Utvalget mener at spørsmålet om offentlig drift bør utredes grundig.»

Men lite skjedde.

Så kom svensk-britiske Babcock på banen og utkonkurrerte norske Lufttransport. Anbudsbråket førte til at regjeringen satte ned en ekspertgruppe som i 2020 skal legge frem sin rapport om hvordan luftambulansetjenesten skal drives i fremtiden. Enten som i dag, med anbudskonkurranser, eller i offentlig, eventuelt i ideell, regi. 

Det var til denne ekspertgruppen at Juell holdt presentasjonen. 

Vil hastebehandle 

Men enkelte har ikke tid til å vente på ekspertgruppens konklusjon: 

SV vil at Stortinget skal hastebehandle av forslaget om at det offentlige skal overta driften av ambulanseflyene.

Sp vil at «kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian Air Ambulance heves som følge av at selskapet ikke evner å levere luftambulanseberedskap i henhold til kontrakten.»

Ap foreslår at staten må ta over driften på sikt, og at regjeringen må trygge beredskapen i nord inntil det skjer.

Men, de borgerlige partiene har flertall på Stortinget og forslagene ble nedstemt.  

– Det er naturlig at bytte av leverandør i en så viktig tjeneste skaper noe uro. Det var dessverre ikke mulig å få til et godt samarbeid mellom den forrige operatøren og den nåværende. Det gjorde at overgangsperioden ble lengre enn planlagt, og det skapte ekstra uro. Samtidig har opposisjonspolitikere bidratt til å skape unødvendig bekymring i befolkningen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, i en kommentar til High North News. 

Åpner for å si opp avtalen

Etter det NTB kjenner til, har advokatfirmaet Schjødt gjennomført en juridisk vurdering kontrakten med Babcock og konkludert med at det er fullt mulig for staten å komme seg ut av den på grunn av alle kontraktsbruddene.

Øyvind Juell, som er administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, sier at situasjonen i Nord-Norge ikke er så dramatisk at de vurderer å si opp avtalen med Babcock. Men han åpner for at det kan bli aktuelt. 

Men om det er mulig, er en helt annen sak.

Noen har sågar ymtet frampå at dette har vært målet hele tiden. Kommentator i Aftenposten, Joacim Lund skriver blant annet at:

«De spesialiserte pilotene som jobbet for Lufttransport hadde over tid opparbeidet seg gode betingelser, og hadde nok håpet på en virksomhetsoverdragelse for å slippe å gå ned i lønn. Det fikk de ikke. De måtte søke dårligere betalte jobber i Babcock, og det tok lang tid å komme frem til en tariffavtale. I mitt hode er det ikke umulig at en del av Babcocks utfordringer med å få mange nok til å stille på vakt kan skyldes et ønske om å vise at tjenesten ikke fungerer, med mål om å få kontrakten annullert.»

Ikke fornøyd med noen av operatørene

Rett før jul var alle flyambulansene tilbake i normal drift. Men i romjula ble flere piloter ved ambulanseflybasene i Kirkenes og Alta rammet av sykdom, noe som på nytt reduserte tilgjengeligheten for ambulansefly. 

Helseminister Bent Høie har uttalt flere ganger at han følger situasjonen tett. 

Bent Høie, helseminister. Foto: NordForsk/Terje Heiestad.

På en pressekonferanse før jul, uttalte han at «han ikke er fornøyd, verken med leveransene fra Lufttransport det siste året, eller Babcock så langt.» 

Og forventer at det leveres beredskap i tråd med avtalen heretter.

Høie satt inn ekstra ressurser, både gjennom jula og ut over vinteren, «for å skape ro og stabilitet etter land tid med usikkerhet». 

Det ble satt inn et ekstra fly i Alta i Finnmark, samt et helikopter fra Forsvaret i Kirkenes. I tillegg jobbes det med å få et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes, samt et ekstra jetfly i Tromsø for å avlaste kortbanefly i beredskap. 

- Beklager

Babcock har ikke besvart HNNs henvendelse, men Marius Hansen, som er daglig leder i Babcock, beklager situasjonen med ambulansefly i nord overfor VG. Men han mener også selskapet har fått kritikk for ting utenfor deres kontroll: 

• Kontrakten selskapet fikk av Luftambulansetjenesten HF var for uklar om operatørbyttet.
• Stortinget overstyrte helseminister Høie og endret forutsetningene midt i prosessen med å overta driften.
• Det tekniske trøbbelet selskapet har hatt de siste ukene

Den politiske debatten om luftambulansekrisen bør konkurranseutsettes eller ikke, bil han ikke ta stilling til:

– Vi har levert et anbud, vi vant det anbudet, vi forholder oss til den kontrakten vi har – og vi beklager at vi ikke har levert i henhold til kontrakt, den politiske diskusjonen som går legger vi oss ikke opp i, sier Hansen til VG. 

Fakta om luftambulansetjenesten

• Luftambulansetjenesten HF har ansvaret for all luftambulanse (både fly og helikopter) i Norge.
• Helseforetaket eies av de fire regionale helseforetakene og har hovedkontor i Bodø.
• All drift av luftambulanse i Norge betales og finansieres fullt ut av det offentlige.
• Totalt bruker de regionale helseforetakene over en milliard kroner på luftambulanse hvert år.
• Luftambulansetjenesten er landsdekkende og assisterer nesten 20.000 pasienter i året.
• Sykehusene har det medisinske ansvaret og bemanner våre fly og helikoptre med sykepleiere og leger.
• Luft- båt- og bilambulansene er en del av den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehusene.
• Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: (Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø).
• Tjenesten har 9 ambulansefly plassert på 7 baser: (Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes).
• Basene har beredskap hele døgnet alle dager i året.
• Helikoptrene flyr primært ambulanseoppdrag, en også noe søk og redning.
• Redningstjenesten, 330 skvadronen, flyr også en del ambulanseoppdrag for Luftambulansetjenesten.