– Klimatilpasning er avgjørende for framtidens havøkonomi

– Vi har løftet fram viktigheten av helhetstenking og at helsen til økosystemet og et godt faktagrunnlag utgjør hovedpilarene for bærekraftig forvaltning av ressursene. Analysen viser at klimaendringer vil dominere tilstanden og egenskapene i havet og at klimatilpasning er nøkkelen til god havforvaltning, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis, i en pressemelding.

Winther er hovedforfatter og har ledet et større internasjonalt forfatterkorps i arbeidet med studien. Med seg har han to andre nordmenn: Therese Rist, også fra Senter for hav og Arktis, samt Alf Håkon Hoel fra UiT Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet.

Studien er basert på en rapport forfatterne har skrevet under ledelse av det Internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen mener det er viktig at norske fagmiljøer deltar i dette arbeidet.

Mer kunnskap om havet

– Dagens vellykkede norske havforvalting er bygget på evnen til å utvikle og ta i bruk relevant kunnskap. Mer kunnskap om havet er en forutsetning for økt bærekraftig ressursutnyttelse. Det er positivt at arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi blir publisert og diskutert i viktige internasjonale tidsskrifter, og at norske miljøer deltar aktivt i dette arbeidet, sier Ingebrigtsen.

Odd Emil Ingebrigtsen (H), Fiskeri- og sjømatminister. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Flickr. 

Ifølge forfatterne er helhetlig havforvaltning vårt fremste virkemiddel for å oppnå en bærekraftig havøkonomi. Helhetlig forvaltning setter økosystemet i sentrum og ser havområder under ett, på tvers av de mange ulike næringene som opererer til havs og langs kysten.

Ved å benytte oppdatert og pålitelig kunnskap, og involvere næringsaktører og andre interessenter, kan man ta ut det økonomiske potensialet i havet samtidig som man balanserer bruk og bevaring.

Tilpasningsevne

Studien tar utgangspunkt i hvordan havforvaltning praktiseres i ulike deler av verden. Selv om skreddersøm er viktig, finnes det noen allmenne trekk ved vellykket havforvaltning. Suksesskriteriene er at vitenskapelig kunnskap er tilgjengelig og blir brukt, at man lytter til og involverer brukerne av havet – især lokalbefolkningen og næringslivet – og at man forplikter seg til internasjonale avtaler knyttet til havet og gjennomfører nasjonale regelverk i tråd med dem. En helt avgjørende faktor er likevel klimatilpasning, slår studien fast.

– Klimaendringer er vår tids største trussel. Havet er dynamisk og endrer seg raskt, påvirket av klimaet. Dette må reflekteres i måten vi forvalter havene på. Vår evne til å tilpasse oss klimaendringene er premissgivende for framtidens havøkonomi, sier Winther.

Studien er kortversjonen av en større rapport utført for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som er initiert og ledet av statsminister Erna Solberg. Rapporten – en av 16 såkalte «blue papers» – er kunnskapsgrunnlag for anbefalinger som 14 stats- og regjeringssjefer i panelet vil overlevere til FN.

Om Senter for hav og Arktis 

• Senter for hav og Arktis er oppnevnt av regjeringen og ble åpnet i 2018.
• Senteret jobber for bærekraftig verdiskaping i norske havnæringer, og tilrettelegger for tettere samarbeid mellom relevante kompetansemiljø. Et overordnet mål er å bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål.
• Senteret er en virksomhet under Nærings- og fiskeridepartementet og administrativt lagt til Nofima.

Om Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi

• Statsminister Erna Solberg tok i 2018 initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi.
• Formålet med panelet er å skape internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping.
• Panelet består av regjeringssjefer fra 14 kyststater: Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Norge, Palau og Portugal.
• Som del av arbeidet produseres det 16 «blue papers» som skal danne kunnskapsgrunnlaget for de politiske prioriteringene.