Ukraina-krisen: Jonas Gahr Støre: De mest omfattende sanksjonene noensinne på europeisk jord
Statsminister Jonas Gahr Støre (A) sier at samarbeidet med Russland om søk og redning, samt fiskeriforvaltning i nord består. (Foto av Sea King redningshelikopter fra Forsvaret)
Men statsminister Jonas Gahr Støre (A) freder det norsk-russiske samarbeidet om søk og redning, samt fiskeriforvaltning i nord.
– Det er nå tre uker siden Russland invaderte Ukraina, og daglig ser vi sannheten i Nordahl Griegs ord: «Krig er forakt for liv», sa statsminister Jonas Gahr Støre (A) da han innledet fra talerstolen på Stortinget fredag.
Støre sier at den russiske invasjonen av Ukraina nå krever strakstiltak i Norge, blant annet økte sanksjoner.
– Sanksjoner er mest effektive når mange land innfører dem samtidig og vi støtter EUs vedtatte sanksjoner, sier statsministeren.
Han varsler at sanksjonene som i dag ble behandlet i statsråd er de mest omfattende tiltakene noensinne på europeisk jord.
Massive og omfattende
– I dag har regjeringen innført de mest omfattende sanksjonene noensinne i norsk rett. Sanksjonene er reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina og er også et uttrykk for Norges solidaritet med det ukrainske folket, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (A).
Norge har sagt ja til å være med på EUs straffepakker. Fra og med fredag kan norske bedrifter kutte båndet til russiske med loven i hånd.
Sanksjonene som Norge nå innfører er massive og omfattende og skal ramme finansieringen av Russlands ulovlige krigføring i Ukraina. De vil hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kunne blitt brukt i russisk krigføring.
De rammer finansieringen av det russiske regimet. Og de rammer personer i Russland og Hviterussland som har vært med på å beslutte, gjennomføre og begrunne det ulovlige angrepet på Ukraina.
– Vi rammer det russiske regimet med å fryse økonomiske midler, med å innføre innreiseforbud og oppheve enkelte visumlettelser til Norge og å stanse eksport, handel og transaksjoner som enten kan bidra direkte til krigsmaskineriet eller til å finansiere og støtte krigføringen. Vi innfører sanksjoner sammen med EU og andre land for å sikre at tiltakene treffer sterkt og effektivt, sier utenriksministeren.
Norske vurderinger
Samtidig gjør regjeringen egne vurderinger om eventuelle tilpasninger til norske forhold.
– Det er vårt ansvar, sier Støre.
I likhet med andre EØS-land har Norge stengt luftrommet for russiske fly. På Svalbard gjøres det imidlertid et unntak på grunn av russisk bosetting og næringsliv i Barentsburg.
– Vi har derfor muliggjort helikopterflyvninger i forbindelse med gruvevirksomheten til det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol.
Freder samarbeidet i nord
EU har ikke innført sanksjoner som forbyr russiske skips anløp til havner, men dette er noe som vurderes fortløpende.
– Vårt samarbeid med russiske myndigheter er på et minimum, men samarbeid om søk og redning, samt fiskeriforvaltning i nord består. Dette samarbeidet må vi ha med oss i de vurderingene vi gjør om sanksjoner i forhold til havneanløp, sier Støre.
Han sier videre at gjennomføring av sanksjoner i Norge vil ha begrenset betydning for norsk økonomi, bortsett fra i Øst-Finnmark hvor en betydelig del av næringslivet er avhengig av handel med russiske motparter. Regjeringen har i dag fremmet forslag om å utvide låneordninger og bevilge 50 millioner kroner til bedrifter i Øst-Finnmark som rammes av krigen og sanksjonene.
EU vedtok 15. mars ytterligere tiltak som vi nå vurderer med sikte på rask innarbeidelse i norsk rett. – Vi må forvente flere sanksjoner mot Russland og Hviterussland, avslutter Huitfeldt.
De viktigste sanksjonene mot Russland:
Russlands finanssektor
- Siden 2014 har det allerede vært forbud mot å tilføre kapital til fem statseide banker. Med den nye sanksjonspakken økes forbudet til å omfatte omtrent 70 prosent av den russiske banksektoren. Videre innføres det forbud mot handel med visse omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, forbud mot å yte offentlig finansiering eller finansiell bistand til handel med eller investeringer i Russland, og forbud mot å motta visse innskudd. Det innføres også forbud mot transaksjoner som gjelder forvaltningen av Russlands sentralbanks reserver og eiendeler, og forbud mot å eksportere mv. pengesedler i euro til Russland. I tillegg er det enighet om å utestenge syv russiske banker fra det internasjonale pengeoverføringssystemet Swift. Samlet sett vil tiltakene medføre vanskeligheter i forbindelse med transaksjoner til og fra Russland, og vil påvirke næringslivet.
Energisektoren
- Restriktive tiltak har allerede vært gjeldende siden 2014, da særlig knyttet til olje og gass. Med de nye sanksjonene rammes også raffineringsmarkedet for olje.
Innstramminger på eksportkontroll.
- Norge fører allerede en meget restriktiv praksis. De nye tiltakene omfatter både rene forbud om eksport av visse varer (eksempelvis militært utstyr og flerbruksteknologi) og krav om eksportlisens i flere tilfeller enn tidligere.
Transportsektoren
- Det er omfattende restriksjoner på leveranser av varer og tjenester til bruk i luftfarts- og romindustrien og beregnet på maritim navigasjon Norsk luftrom ble stengt for russiske fly 28. februar. Dette påvirker næringslivet ved at det blir vanskeligere å reise, og vil også ramme leverandørkjeder.
Formuesfrys og reiserestriksjoner for individer og enheter
- En rekke personer er listeført og underlagt reiserestriksjoner så vel som pålegg om frys av deres finansielle midler. Blant annet fryses midlene til president Putin og utenriksminister Lavrov.
