Jobber for fiskeriløsning

Da utenriksministrene i Norge og Russland, Børge Brende og Sergei Lavrov, møttes tidligere i januar diskuterte de blant annet importrestriksjonene for pelagisk og hvitfisksektoren.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring har jevnlig utfordringer med eksport til Russland. For øyeblikket er det hvitfisk- og pelagisk sektor som er hardest rammet.

Størst konsekvenser har det i pelagisk sektor som tradisjonelt eksporterer mye til Russland.

 

Brende møtte kollega 

Da utenriksminister Børge Brende møtte sin russiske kollega Sergei Lavrov 20. januar sto temaet på dagsorden. Brende sier til High North News at handel med sjømat er viktig for både Norge og Russland. Han viser til at det kun er Norge som leverer fersk laks og ørret til det russiske markedet.

-          I møtet med min russiske kollega ble det konkludert med at begge parter ønsker å finne en løsninge på de utfordringene fiskeeksportørene nå møter. Det er viktig med god dialog mellom fagmyndighetene i våre to land. Vi var derfor enige om at den russiske veterinærtjenesten og Mattilsynet bør møtes så snart som mulig for å finne en løsning på de problemene som har oppstått, sier Brende.

 

Har invitert til inspeksjon

I Mattilsynet har man jobbet med å få til et møte med Rozelkhoznadzor (den russiske veterinærtjenesten) siden situasjonen var under oppseiling rundt årsskiftet.

-          Og etter at importrestriksjonene ble iverksatt har vi invitert til inspeksjoner, sier regiondirektør og forhandlingsleder Bjørn Røthe Knudsen i Mattilsynet. Men så langt har det ikke vært mulig å få til møte eller inspeksjon.

-          Fra russisk side sier de at de er avhengig av en samordning innen tollunionen med Hviterussland og Kasakhstan, det krever omfattende planer, sier Knudsen.

 

Planlegges et møte

Ett av de viktigste områdene for Rozelkhoznadzor er god kvalitetsdokumentasjon. I Norge er det i hovedsak virksomhetene selv som sørger for dokumentasjonen. Fra Mattilsynets side har man bistått med å sammenstille dokumentasjon og prøvesvar slik at kravene som tollunionen krever oppfylles.

-          Videre ligger det informasjon om og invitasjon til inspeksjon i sektoren på bordet hos Rozelkhoznadzor, legger Knudsen til.

I kjølvannet av utenriksministrenes møte planlegges det nå et møte om temaet. På hvilket nivå møtet skal være er ikke avgjort ennå.

- Om dette bare var opp til Mattilsynet ville det vært langt enklere å si noe om hvor lang tid dette vil ta, sier Knudsen.

 

Store konsekvenser

Per nå er det 20 anlegg innen pelagisk sektor som fortsatt har adgang til det russiske markedet. Det er mellom fem og ti anlegg som er nektet.

-          Det er ca samme tallet for hvitfisk. Det er et stort antall anlegg, men det er ikke alle som har Russland som marked, så det er vanskelig å si noe konkret om konsekvensene for sektoren samlet. Men for enkelte hvitfiskanlegg er det vanskelig. Noen har en del produkter og fiskeslag som normalt går til Russland, sier Knudsen.

Det er likevel anleggene som produserer pelagisk som løper størst risiko. Normalt eksporterer Norge mye sild, makrell og lodde østover.

Eksporttallene for 2012 viser en eksportverdi på 1,4 milliarder bare på pelagisk fisk. For hvitfisk er tallet i samme periode 140 millioner kroner.

 

Respekt for ulikhetene

For laks og ørret har situasjonen vært ustabil de siste årene. Fra tid til annen er enkeltanlegg nektet adgang inntil de har hatt inspeksjon. En mer forutsigbar situasjon for laks og ørret står også på arbeidslista til Mattilsynet.

-          Vi ønsker å få en endring i regimet hvor russerne legger til grunn at hver enkelt forsendelse skal ha kvalitetsdokumentasjon, sier Bjørn Røthe Knudsen.

For mens Mattilsynet og de langt fleste andre land Norge eksporterer til har et system hvor det er anleggene som godkjennes, krever russiske myndigheter at hver enkelt forsendelse skal godkjennes av en inspektør.

-          Vi viser til det vi har gjort tidligere, at det er ulik historie på praksisen i Norge og Russland. Vi forsøker å ha så god dialog at vi oppnår enighet, vi mener effekten er like god selv om systemene er ulike. Samtidig skal vi vise respekt for at de gjør det annerledes, sier Knudsen.

Målet er å få til en løsning så fort det lar seg gjøre.

- Vi legger til grunn at det nå er kommet gode utspill fra utenriksnivå, og ser fram til at dette løser seg, sier Knudsen.

 

Regiondirektør og forhandlingsleder i Mattilsynet Bjørn Røthe Knudsen.
Jobber for rask løsning: Regiondirektør og forhandlingsleder i Mattilsynet Bjørn Røthe Knudsen.

Nøkkelord