– Ikke tegn til forsterket sikkerhetstrussel i nord, sier statsministeren

– Vi ser ikke tegn til en forsterket sikkerhetstrussel i nord, verken mot Norge eller andre land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til High North News når avisa møter han på Nord universitet denne uka. 

Den spente sikkerhetssituasjonen i lys av Ukraina-krigen var på agendaen da statsministeren talte til studenter ved universitetet.

– Vi ser ingen militær trussel mot Norge. Dersom man var i Ukraina for et år siden, hadde man grunn til å si at det var en trussel mot landet. Da stod det 150 000 russiske soldater på grensen, sa Støre under sitt innlegg. 

Ikke rettet mot nordområdene

Til HNN legger statsministeren til at Norge blant annet følger den russiske marineaktiviteten i nærområdene. Han sier bevegelsene og aktiviteten her i stor grad bør forstås i lys av krigen som foregår i Ukraina og ikke nødvendigvis knyttes til nordområdene som sådan. 

– Det handler mye om forflytning av både folk og fartøy. Disse områdene er også viktige testarenaer for Russland når det gjelder våpen, for eksempel utskytninger av raketter. Men dette er heller ikke rettet spesielt mot regionen, selv om det er noe vi følger med på. 

Har det vært noen endringer i trusselbildet i nord de siste månedene? 

– Ikke i det store bildet. Det er også kjent at Russland har flyttet mye militært personell fra nordområdene til Ukraina, og at det har vært ganske dramatisk for dem med mange skadde og drepte. 

Høynet beredskap

Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av gasslekkasjene ved Nord Stream-rørledningene i Østersjøen, mistenkelige droneobservasjoner og trusler mot infrastruktur i petroleumsindustri.

Som High North News har omtalt, har statsministeren vektlagt at Forsvaret skal ha mer synlig tilstedeværelse i områdene rundt petroleumsinstallasjoner. Regjeringen har også styrket kontrollen ved russegrensa.

– Vi har iverksatt beredskapstiltak fra regjeringens side, både militære og sivile. Og vi har styrket Forsvaret og etterretning gjennom dette året, sa Støre i sitt innlegg. 

På Nord universitet understreket også statsministeren at sikkerhetssituasjonen i Norge er god - og at myndighetene er til stede og har et årvåkent blikk på både det som er normalt, uklart, og unormalt. 

Handlingsrommet som forsvant

Støre kunne videre fortelle om spillerommet som fantes i forholdet til Russland da han var utenriksminister for over ti år siden. 

I denne perioden var Russlands Sergej Lavrov den utenriksministeren Støre møtte mest etter den svenske. 

– I den tiden hadde vi et handlingsrom til å gjøre ting sammen med Russland. Vi tenkte på nordområdene, og hadde mange felles interesser som kyststater i nord. Mot slutten av denne perioden klarte vi å bli enige om delelinjeavtalen i Barentshavet.

– Dette var bildet den gangen. Nå er mye forandret. Hva som kommer videre, vet vi ikke. Men det ser ikke ut til at Putin når det målet han vil militært, legger Støre til. 

Hvordan ser du på veien videre i Norges bilaterale forhold til Russland? 

– Norge og Russlands bilaterale forhold er sterkt preget av den russiske angrepskrigen. Når Russland gjør dette mot en nabo, får det også konsekvenser for andre naboer. Det har begrenset handlingsrommet sterkt. Sanksjonene som er innført legger òg strammere rammer rundt forholdet, sier Støre til avisa og avslutter:

– Samtidig mener jeg det er viktig at politikere i dag hele tiden tenker på at det kommer en morgendag. Vi håper at situasjonen kommer til å bli bedre. Men den kan også bli vanskeligere. Det må vi være årvåkne på og følge nøye med.