Ikke så dramatisk i praksis hvis Sverige blir stående på vent utenfor Nato, mener forsker

Et scenario der Finland trer inn i Nato – mens Sverige må vente på endring i den tyrkiske leiren – ble aktualisert sist uke fra finsk side.

Bakgrunnen var en ny runde med tyrkisk blokkering av svensk Nato-medlemskap etter koranbrenning utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm.

Finlenderne sier at de fortsatt satser på en felles vei inn i Nato, men at deres egen tilslutning til alliansen ikke kan hindres hvis døra for svenskene lukkes permanent fra tyrkisk side. Tyrkia åpner på sin side for å se annerledes på den finske søknaden.

Sveriges situasjon er svært alvorlig, mener den svenske statsministeren Ulf Kristersson (M) og uttaler at landets sikkerhetspolitiske forutsetninger ikke har vært så dårlige siden andre verdenskrig.

Men hva betyr det i praksis hvis Finland skulle bli medlem mens godkjenning av den svenske søknaden drøyer?

Et slikt utfall vil være negativt, men ikke nødvendigvis så kritisk og begrensende, sier Håkon Lunde Saxi, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, til High North News.

Ikke uten ryggdekning

Et sentralt punkt er at Sverige, i likhet med Finland, har fått viktige sikkerhetsforsikringer fra andre land.

– Sverige og Finland visste at de ville bli geopolitisk eksponerte etter innlevering av sine Nato-søknader. I forarbeidet til søknadsprosessen var det derfor viktig for dem å få bilaterale sikkerhetsforsikringer fra andre land, noe de også fikk, sier Saxi.

Den sterkeste forsikringen om militær støtte hvis de skulle bli utsatt for angrep, er signert britene, påpeker han og utdyper:

– Storbritannia har gitt en formell sikkerhetsgaranti til dem begge i form av skriftlige erklæringer. Disse erklæringene er ikke avgrenset i tid eller geografisk, og går veldig langt. 

– Videre har de mer muntlige og noe løsere sikkerhetsavtaler med andre Nato-land. USA har etter min kjennskap ikke gitt noen skriftlig forsikring, men amerikanske ledere har kommet med uttalelser som tolkes som en reell sikkerhetsgaranti.

Fra før har Sverige og Finland både bilaterale og trilaterale intensjonsavtaler med USA om økt forsvarssamarbeid. Nå er også begge i forhandlinger med Washington om bilaterale forsvarsavtaler som er juridisk forpliktende – tilsvarende den nye norsk-amerikanske avtalen.

Langt på vei inne i Nato-varmen

Danmark, Norge og Island er òg blant Nato-landene som har gitt sikkerhetsforsikringer: Svenskene og finlenderne vil bistås med alle nødvendige midler hvis de skulle bli utsatt for aggresjon før de oppnår Nato-medlemskap, sa de tre landene i mai.

Sverige, som Finland, blir dessuten stadig mer integrerte i Natos strukturer og er på mange måter inne i alliansens varme selv om formell medlemskapsstatus gjenstår.

– Både Natos forrige generalsekretær Fogh Rasmussen og nåværende generalsekretær Jens Stoltenberg har vært veldig tydelige på at man enten er medlem av alliansen og slik omfattet av Atlanterhavspaktens artikkel fem – eller så er man ikke det. Men så har både Stian Jensen, stabssjef ved generalsekretærens kontor, Stoltenberg selv og flere andre i Nato-organisasjonen kommet med uttalelser der de framholder at Sverige og Finland for alle praktiske formål er omtrent som Nato-medlemmer å regne, sier Saxi.

Hvis det rettes militære trusler mot Sverige og Finland, er det utenkelig at Nato ikke vil reagere, sa Stoltenberg senest på fredag til NRK.

– Embetsmenn i alliansen går veldig langt – så langt som de kan gjøre. Samtidig har jo ikke generalsekretæren og Nato som organisasjon reell myndighet til å gi noen sikkerhetsgarantier. Så lenge svenskene og finnene ikke har formelt medlemskap, er det opp til hver enkelt Nato-stat å inngå slike forpliktelser, fortsetter forskeren.

Tvetydig

Hvis svenskene blir alene om ikke å bli innlemmet i alliansen i denne omgangen, vil bildet som antydet også være sammensatt av utfordringer – både for Sverige og dets partnerland. 

– Sverige vil da ikke være fullverdig medlem av Natos organer – som Det nordatlantiske råd og militærkomiteen – og ikke kunne delta i den kollektive forsvarsplanleggingen. Med Sverige på utsiden, kan man ikke planlegge for bruk av svenske styrker og svensk territorium innenfor Nato-rammen. I praksis kan det like fullt hende at man kan få det til, men det vil være mer utfordrende.

Tilsvarende moment gjelder også for fordypning av det nordiske forsvarssamarbeidet – der utsiktene til tettere samspill mellom allierte har vært svært sentralt siden Finland og Sverige leverte inn sine Nato-søknader.

– Å utvikle operativt militært samarbeid i Norden ved krise eller krig vil kunne bli vanskeligere i fravær av formelt Nato-medlemskap. Samtidig avtalte Norge, Sverige og Finland i 2020 at de nettopp skal koordinere sine operative planverk med særlig fokus på Nordkalotten. I praksis betyr dette at de vurderer muligheten for å lage en felles krigsplan for sine nordlige områder, sier Saxi.

Har troa på nordisk samarbeid

I november frisket de tre landene opp den nevnte avtalen med fokus på Nordkalotten som felles operasjonsområde, også med alliansefellesskap i sikte.

 – Med denne oppdateringen kan vi koordinere militære operasjoner i krise og konflikt som om Finland og Sverige er Nato-medlemmer, sa da forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Nordisk forsvarssamarbeid har i senere år oppnådd et momentum som er lovende for framtida selv om blokkeringen av svensk Nato-medlemskap skulle bli langvarig, mener Saxi.

– Jeg tror at det operative militære samarbeidet mellom de nordiske landene kommer til å gå veldig langt, uavhengig av om alle er Nato-medlemmer eller ikke. Men det vil igjen være enklere å utmeisle og ha bedre sjanse for å lykkes godt hvis alle blir allierte – fordi da vil det være en integrert del av Natos planverk for forsvar av Europa.

Mulighetsrommet for å ta nye solide grep innenfor den nordiske ramma vil altså forbli stort, vurderer forskeren. Samtidig må nok realiseringen av noen ideer om tettere nordisk samarbeid måtte vente til alle landene omfattes Atlanterhavspakten, sier han og peker på etablering et felles nordisk luftoperasjonssenter som et mulig eksempel.

Kan by på relasjonell knute

Uavhengig av hva som skjer med Finland og Sveriges tilknytning til Nato, vil Norge kunne samarbeide godt med dem begge framover, slik Saxi ser det.

Samtidig øyner han en mulig relasjonell knute mellom finlenderne og svenskene, som er hverandres viktigste bilaterale partnere, hvis finnene legger ut på et eget løp.

– Hvis Finland går alene inn i alliansen uten tydelig svensk samtykke til et slikt forløp, vil det være uheldig for deres tette bilaterale forhold. De har jo nettopp ønsket å stå sammen, og har i dag et svært nært forsvarssamarbeid seg imellom. Blant annet har de laget et felles operativt planverk – altså felles krigsplaner. Disse er ikke bindende da begge fortsatt er militært alliansefrie, men de har et felles planverk som kan brukes i tilfelle et av landene skulle bli rammet av trusler eller et angrep, sier forskeren.

Torsdag drar Finlands statsminister Sanna Marin (SDP) til Stockholm for å drøfte den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen og andre spørsmål med statsminister Kristersson.