Pride: I Nordland kan man elske den man vil!

Dette er et debattinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Hos oss i Nordland skal det være trygt å være skeiv! I Pride-måneden juni feirer vi retten til å elske den du elsker, og mangfoldet av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. 

Dessverre er ikke Pride bare en fest, og også hos oss i Nordland har vi sett en debatt om regnbueflagget og i hvilken grad friheten til å elske skal gjelde skeive. Det er trist, utdatert, og totalt unødvendig.

Flagget i alle regnbuens farger ble laget for å symbolisere mangfold, likeverd og trygghet. Når det i stedet blir brukt til polarisering og fordømming, rammes det skeive miljøet hardt. Når flagget rives ned, fjerner man et symbol som forteller at her er det trygt. Hvis vi skal bygge et samfunn for alle, kan vi ikke akseptere en sånn hensynsløs trangsynthet. Heldigvis mener det overveldende flertall at flagget skal få henge i fred!

Regnbueflagget har blitt det fremste symbolet for den skeive bevegelsen, nettopp fordi det markerer at her er det trygt å være seg selv – uansett kjønn eller seksualitet – fordi vi er alle like mye verdt. Nettopp det er det all grunn til å huske på at fortsatt er noe viktig å fortelle barna våre. Det er bare to år siden Pride-paraden ble utsatt for terror. Flere levekårsundersøkelser slår fast at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon.

Skeive utsettes for mer hets og vold enn heterofile cis-personer, av den enkle grunn at den de er eller hvem de elsker bryter med flertallet i samfunnet. Det er vi helt nødt til å ta på alvor.

Det skal være like trygt å ikle seg et regnbueflagg som å bære et kors rundt halsen. Men om vi hvert år må ta kampen om regnbueflaggets betydning, kommer vi ikke videre i arbeidet for at de som er skeive faktisk får bedre liv.

For mange har det vært en lang kamp å tørre å vise offentlig at de føler og elsker annerledes enn det store flertallet. At barnehager og skoler har tatt mangfold og inkludering inn i læreplaner og undervisningsopplegg og at heising av regnbueflagget er en del av mangfoldsmarkeringen, er et stort skritt i arbeidet for å vise at her er du trygg uansett hvem du er. For seksualitets- og kjønnsmangfold finnes jo også i skolen.

Vi trygger dermed alle barn og unge når vi snakker og lærer om det mangfoldet i trygge og ordnede rammer. Alternativet er fort at de gjetter seg til hva som stemmer, eller oppsøker farlige og skadelige rom på nettet.

Det er viktig å huske på at verken Fri, Pride eller regnbueflagget har én stemme og en klar politisk agenda, ut over at de rommer et mangfold. Uenighetene er, helt naturlig, store internt i det som kalles den skeive bevegelsen. De politiske partiene på Stortinget er også uenige i hvordan vi skal best skal forvalte mangfoldet.

Skolen er en arena våre barn ikke kan velge om de vil være til stede på. Det gjør at den har et helt særskilt ansvar for å lage trygge rammer. Akkurat som barn fra alle religioner og med alle hudfarger skal vite at her kan de høre til, så må også barn fra regnbuefamilier og deres venner og klassekamerater vite at de hører hjemme der. Og de må vite at det er trygt å lære seg selv og andre å kjenne der – uansett hvordan det ser ut. Å få bli kjent med seg selv i trygghet og likeverd er noe vi må unne alle.

Det er vondt å se at en kampanje om hvorvidt transpersoner og ikke-binære i det hele tatt eksisterer nå tas i skolegården. Transpersoner og ikke-binære eksisterer. Så er det opp til oss politikere å ta debatten om hvordan vi skal trygge disse gruppene i samfunnet. Det må foregå på en politisk arena. Samtidig har vi alle et ansvar for å skape et samfunn basert på mangfold, likeverd og trygghet – for alle.