Arne O. Holm mener – Hvorfor insisterer næringslivet i nord på at jorda er flat?
Nei, nordnorsk næringsliv, jorda er ikke flat. (Illustrasjon: Claus Lunau/Science Photo Library)
Kommentar: – Økonomisk teori tilsier at prisen på en vare øker når det er knapphet på den. Ikke i Nord-Norge. Der er jorda fortsatt flat i enkelte bransjer.
Nei, jeg snakker ikke om lakseprisene. Der fungerer tilbud og etterspørsel helt etter de økonomiske tyngdelovene. Høye laksepriser gir en skyhøy gevinst på bunnlinja så lenge etterspørselen på det internasjonale markedet er større enn produksjonen.
Så solid er marginene at enkelte produsenter har råd å la mer enn 25 prosent av fisken dø i stedet for å bli servert på en middagstallerken. Det kalles svinn og er åpenbart til å leve med. For eierne, ikke fisken.
Kamp mot tyngdeloven
Det er når det kommer til de menneskelige ressursene kampen mot tyngdeloven starter.
Nær sagt alle bransjer i nord klager på knapphet på arbeidskraft, det være seg reiseliv, offentlig sektor, fiskerinæringa, byggebransjen, transportsektoren. Overalt egentlig, er mangelen på arbeidskraft skrikende, ikke minst innenfor næringer som krever en viss kompetanse.
Og det gjør stadig flere næringer. Automatisering erstatter i raskt tempo ufaglært arbeidskraft til fordel for fagarbeidere eller akademikere. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre arbeidsplasser, bare at arbeidsstokken flyttes over til nye og mer produktive oppgaver i produksjonskjeden.
Det kalles svinn og er til å leve med. For eierne, ikke fisken.
Selv innenfor rene serviceyrker, som handel, erstattes de som sitter i kassa av selvbetjente automater. Når kundekontakten reduseres til å bekrefte alderen din etter at du har scannet inn en sekspakning med øl, vil sikkerhetsvakter snart være den eneste kundekontakten i en norsk kolonialbutikk.
I stedet ansettes spesialutdannede fagarbeidere som sørger for at du kommer ut av butikken med fire Grandiosa når du egentlig bare skulle ha en.
Kontinuerlig mangel
Så lenge folketallet fortsetter å synke i nord, vil det være en kontinuerlig og økende mangel på ledig arbeidskraft.
I første rekke konkurrerer nordnorske virksomheter med bedrifter lenger sør i landet. Og det er her næringslivet setter inn støtet mot tyngdeloven.
Det ble bare mas. Alle skulle ha Solo.
I stedet for å øke lønningene, legger gjennomsnittet seg mellom ti og tjue prosent lavere enn næringer på Østlandet. Forklaringene finnes ikke i selskapenes regnskap. I lang tid har nordnorske selskaper hatt lik eller bedre lønnsomhet enn de samme selskapene.
Næringslivet fikser ikke befolkningsunderskuddet i nord alene. Men det er lov å hjelpe til.
I dag minner situasjonen mye om landhandleren fra Lofoten som sluttet å selge Solo.
Det ble bare mas. Alle skulle jo ha det.
