Debattinnlegg: Hvem tar jobben som Nord-Norges forenklingsgeneral?

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

Små og mellomstore bedrifter i Norge er i ferd med å knekke ryggen på grunn av stadig nye offentlige krav og reguleringer. MEF søker nå en forenklingsgeneral, som kan svinge øksen for oss i næringslivet blant dem som stiller til valg til Stortinget for Nord-Norge.

I 2024 ble det laget fire nye lover, vedtatt 20 lovendringer og 284 sentrale forskrifter. Byråkratiet laget altså en ny nasjonal regulering hver eneste arbeidsdag. Utviklingen er grotesk og må snus, hvis norsk næringsliv skal ha en sjanse til å overleve.

Utlysningen er omtrent som følger:

«Du skal gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet gjennom ditt arbeid som stortingsrepresentant. Fjerne unødvendige lover, forskrifter og rapporteringskrav. Fremme forenkling og et godt forhold mellom næringslivet og offentlig sektor.

Ønsket bakgrunn:

• Utholdende og energisk
• Evne til å skjære igjennom
• Brenner for næringslivet
• Erfaring fra næringslivet en fordel, men ikke nødvendig

Våre medlemsbedrifter er skrudd sammen for å bygge vei og drive anleggsarbeid, ikke fylle ut papirer. De må ha en viss frihet til å utvise eget skjønn, og sørge for å få jobbene gjort på en best mulig måte for samfunnet.

De flest bedriftene i Norge er små eller mellomstore, ofte med daglig leder som eneste på kontoret. Krattet av lover og regler gjør at alt tar lengre tid og koster mer.

Næringslivets årlige kostnader for rapportering ligger trolig mellom 90 og 100 milliarder kroner, i tillegg kommer andre krav som reduserer produktiviteten og øker kostnadene.

Det er ikke bare på vår side av bordet at ting er blitt vanskeligere og mindre fleksibelt. Kommunene i Nordland er våre viktigste kunder, mange er små kommuner med få ansatte. Jo mer omfattende regelverk de skal forhold seg til, jo vanskeligere blir det å få jobbene ut.

Det betyr at vi må leve lenger med dårlige veier og vannlekkasjer, mens tid og pengene ramler ned i byråkratiske hull.

Regelverkene er foreslått og laget av noen som vil samfunnet vel, men nå er det nok:

Norge hadde 713 lover, 4 956 nasjonale forskrifter og 10 968 lokale forskrifter (regioner, fylker og kommuner) ved inngangen til 2025, ifølge Lovdata. Hver uke overrisles vi av nye regler.

Det er gode grunner for mer regulering: Ansattes sikkerhet og rettigheter, trafikantenes sikkerhet, miljø, naturen og klima. De siste årene har vi også fått en økende oppmerksomhet omkring ansattes rettigheter i leverandørkjeden gjennom åpenhetsloven.

Kunne Norge som nasjon ivaretatt dette ansvaret på en bedre måte enn å legge det på hver enkelt bedrift? Kunne vi tatt bort noe?

Norge har et regelråd som sier ifra i sin årsrapport for 2023, og takk til dem for det:

Virkningen for næringslivet er for dårlig utredet; regler utformes uten å ta særlig hensyn til små bedrifter, forenkling drøftes eller vektlegges i under 30 prosent av tilfellene, alternativer til nye regler utredes i bare 15 prosent av tilfellene.

Vi i MEF mener forenklingsarbeidet nå må tas på største alvor og ber derfor deg som vil på Stortinget og vil jobbe for næringslivet, om å søke på jobben.

Søknad kan sendes til:

Gøran Kimsaas
Distriktssjef Nordland
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)