Høynivåmøte i Barentsrådet: – Vanskeligere å være ung i Arktis under pandemien

Mandag 26. oktober var utenriksminister Ine Eriksen Søreide vert for et digitalt, høynivå barentsmøte sammen med Landshøvding i Västerbotten, Helene Hellmark Knutsson, som leder Barents regionråd.

– Vi må fortsette å utvikle og styrke samarbeidet, til tross for utfordringene koronapandemien skaper, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Møtet handlet om utvikling og styrking av barentssamarbeidet under og etter pandemien. Blant spørsmålene som ble diskutert var digitalisering, helse, ungdom, infrastruktur, bærekraft og finansiering.

Ekstra viktig med kontakt

– Vi er opptatte av å lytte til aktører i regionen og ha tett kontakt med ungdom, urfolk, Barentsrådets arbeidsgrupper og regionene. Kontakten mellom folk over grensene i nord er kjernen i Barentssamarbeidet, sier Eriksen Søreide.

– Det er ekstra viktig å støtte opp om Barentssamarbeidet nå som pandemien legger begrensninger på muligheten til å møtes.

Blant paneldeltakerne var russiske Daria Makhotina fra Barents ungdomsråd. Hun påpekte hvor viktig det er å ha fokus på mental helse under pandemien.

– Vi som bor i Barentsregionen er vant til å være isolerte grunnet vær og avstand. Men pandemien har gjort det enda vanskeligere. Livet i fullstendig isolasjon er tøft for den mentale helsen, sier Makhotina, som bor i Murmansk.

Mest digitalt 

– Hvordan blir dialogen med barentsungdommen ivaretatt under pandemien?

– Aktiviteten foregår nå for det meste digitalt. Innad på norsk side har vi enkelte fysiske møter når det lar seg gjøre, men også her er det meste digitalt, sier Ine Eriksen Søreide i en epost til High North News.

Hun sier at formannskapsteamet holder kontakt med Barents Regional Youth Council (BRYC), samt med ungdommer på norsk side som deltar i barentssamarbeidet. Det er også dialog med det norske barentssekretariatet om dette.

Vil bli hørt og inkludert

– Under formannskapet satses det også på unge gjennom programmet «Children and youth at risk». Ungt entreprenørskap er også et satsingsområde. Unge entreprenører skal for eksempel delta for å dele sine erfaringer på det planlagte ekspertmøtet på e-helse 8. desember, sier utenriksministeren.

I sin videohilsen til prosjektaktører under Barentssekretariatets prosjektlederkonferanse nylig trakk utenriksministeren frem ungdom spesielt. Også i bredere nordområdekontekst opprettholder regjeringen et ungdomsfokus.

Arbeidet med ungdomspanelet til nordområdemeldingen ledes fra UD og Barentssamarbeidet løftes frem i dialogen med mange av disse ungdommene.

– Pandemien har gjort alt vanskeligere, sier Daria Makhotina (i midten). Her fra Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum i fjor sammen med Sebastian Henriksen og Rosa-Maren Magga fra Enontekio. (Foto Stortinget).

– Vi er klare til å jobbe for framtiden vår, men da må vi først bli inkludert i dialogen, er den klare beskjeden fra Daria Makhotina.

Ønsker en større rolle for urbefolkning 

En annen side av Barentsrådets arbeid handler om å involvere urbefolkningen. Hvordan blir de hørt gjennom isolasjonen?

– Formannskapet har tett dialog med urfolksarbeidsgruppen og Sametinget om barentssamarbeidet, spesielt via digitale plattformer mellom regionene under pandemien der urfolk også deltar. Under krisen er det mange som finner støtte fra kolleger i de andre Barentslandene, dette gjelder også urfolk. Vi vil arrangere et urfolkstoppmøte i samarbeid med urfolksarbeidsgruppen i løpet av vårt formannskap, sier Eriksen Søreide.

– Vi trenger hjelp til å bevare språket til urbefolkningen, sier Pierra Heaika Muotka i arbeidsgruppen for Urfolk i Barentssamarbeidet. (Skjermdump fra høynivåmøtet i Barentsrådet 26. oktober 2020).

Piera Heaika Muotka i arbeidsgruppen for Urfolk i Barentssamarbeidet (WGIP) ønsker en større rolle for urbefolkning når det kommer til avgjørelser som berører dem.

– Digitale plattformer er viktig for overlevelsen av språket til urbefolkningen, spesielt siden våre språk er rødlistet, sier Muotka og ber Barentsrådet om å inkludere representanter fra urbefolkningen i beslutningsprosessene til rådet.

Kvinner forsvinner

Landshøvding i Västerbotten og leder for Barents Regionråd, Helene Hellmark Knutsson, uttrykte spesielt bekymring for unge kvinners valg om å forlate Barentsregionen til fordel for større byer i sør.

Landshøvding i Västerbotten og leder for Barents Regionråd, Helena Hellmark Knutsson er bekymret for andelen unge kvinner som flytter fra nord. (Foto: Svergies riksdag).

– Unge – og spesielt kvinner – reiser bort. Vi må gjøre det mer attraktivt for kvinner å bo og leve i nord! Da vil menn følge etter og bli, sier Knutsson.

–  Hvordan kan livet i Arktis gjøres mer attraktivt for kvinner, Ine Eriksen Søreide?

– Overskriften for vårt formannskap er «En sterk og livskraftig Barentsregion». Barentslandene har en felles interesse i å støtte opp om sterke samfunn i nord der folk ønsker å arbeide og bo. Dette er også sentralt i regjeringens nordområdepolitikk og et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen for nordområdene, sier utenriksministeren.

– Kompetanse, boattraktivitet gjennom gode fritidstilbud og næringslivssatsing er viktig for å holde på de unge, også kvinner. I arbeidet med barentsformannskapet og nordområdemeldingen har jeg møtt mange sterke, flotte unge kvinner fra nord. De demografiske trendene med unge som flytter til byene gjør seg gjeldende over hele verden, sier Eriksen Søreide og legger til at Regjeringen har prioritert å lytte til de unge for å kunne føre en så treffsikker politikk som mulig i nord.

Styrket samarbeid 

– Hvordan har pandemien påvirket barentssamarbeidet?

– Det er klart at pandemien skaper utfordringer for videre utvikling i et samarbeid som er tuftet på kontakt mellom folk over grensene. Samtidig ser vi at vennskap og samarbeid som er bygd opp over flere år er en styrke i denne tiden, sier Eriksen Søreide.

Hun er imponert over den kreativitet vi nå ser.

Nye prosjekter står klar

– Det er i slike vanskeligheter vi virkelig tar inn over oss den utbredte kontakten som normalt pågår over grensene i nord. Dialog og kontakt vedlikeholdes, selv om fysiske møter er satt på vent. Arbeidsgruppene på nasjonalt og regionalt nivå jobber videre på ulike områder, dette er en svært viktig del av det kontinuerlige samarbeidet i Barentsregionen. Fylkene og Sametinget, samt Barentssekretariatet her hjemme gjør også en stor jobb med å holde kontakten ved like, sier hun.

Utenriksministeren tror at den dagen ting normaliseres er det mange som står klare for å gå i gang med nye prosjekter og samarbeid innenfor en rekke sektorer.

– Norge arbeider for å etablere en finansieringsmekanisme under Barentsrådet. Dette vil styrke substansen i Barentssamarbeidet og støtte opp om arbeidsgruppenes viktige aktivitet.

Kortere avstand 

Under det digitale møtet i Barentsrådet ble det også fremhevet at bruk av digitale løsninger også bidrar til å minimere geografiske avstander. Å slippe å reise langt kan være både tidsbesparende og enklere økonomisk.

– Vi har sett at dette kan gi bedre deltagelse på Barentsmøter fordi terskelen for deltagelse blir lavere.

– Hva blir fokusområder framover for Barentsrådet?

– Norge vil under formannskapet fortsette vårt fokus på prioriteringene helse, folk til folk og kunnskap. Ungdom er et viktig satsingsområde som vi er i dialog med regionene om. Vi har også bevilget 30 millioner til forskning i Barentsregionen gjennom Forskningsrådet, og vi opprettholder vårt arbeid på e-helse. Barents klimahandlingsplan vil bli oppdatert, og vi fokuserer også på bærekraftig næringslivsaktivitet, blant annet gjennom ungt entreprenørskap. Digitale løsninger og infrastruktur samt kultur og samarbeid på skog er andre viktige områder, avslutter utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norge ønsker å gi dialogen mellom Regionrådet og Barentsrådet økt tyngde og derfor ble det for første gang holdt et felles høynivåmøte i regi av de to rådslederne. Russland, Sverige, Finland, Island, Danmark og EU deltok på møtet i tillegg til regionale representanter.

Norge har hatt formannskapet i Barentsrådet siden 2019 og avslutter i 2021. Hovedoverskriften i arbeidet har vært en sterk og livskraftig Barentsregion -  med helse, folk-til-folk og kunnskap som tema. I november 2019 arrangerte Norge historiens første Barents helsetoppmøte som skal følges opp med et ekspertmøte på e-helse 8. desember i år. I møtet vil utenriksministeren også ta opp behovet for styrka digitale helseløsninger.