Arne O. Holm mener Historien om hvordan grønn, arktisk energi blir til kunstig intelligens (AI) i Israel

Read in English here

Og nettopp kunstig intelligens er en svært viktig innsatsfaktor i den israelske krigføringen på Gazastripa.

Allerede etter krigen i mai 2021 skrev avisen Jerusalem Post at Israels krig mot Hamas var verdens første AI-krig.

Siden er denne krigsformen, hvor Israel ved hjelp av kunstig intelligens peker ut bombemål, blitt mer avansert til bruk i dagens krigsinnsats.

Brukes i krigen i Midtøsten

Jeg har ikke funnet bevis for at datakraften fra Nord-Norge inngår som en del av Israels bruk av AI i krigføringen. De involverte sier at de ikke tror det.

Men betydning av AI i en krig kan ikke overvurderes. Ekspertene strides om hvorvidt dette øker eller reduserer antall drepte sivile. De sivile dødstallene i Palestina gir kanskje en indikasjon.

I denne fortellingen skal vil til Sulitjelma, ei lita bygd i Fauske kommune i Nordland. Det er her datakraften som skal til for å analysere AI foregår.

«En massemorderfabrikk» skrev det uavhengige nettmagasinet «+972 Magazine» om sine funn etter å ha undersøkt bruken av kunstig intelligens i krigen i Midtøsten. Magasinet hevder beskrivelsen er et sitat fra en tidligere etterretningsoffiser i det israelske forsvaret.

Magasinet, som siteres flittig av ledende, internasjonale nyhetsmedier, redigeres og skrives av både palestinske og israelske journalister.

Bak høye fjell og dype daler ble det allerede i 1891 startet gruvedrift i Sulitjelma, en gruvedrift som varte helt fram til 1991. Som et arnested for norsk fagbevegelse er det en velkjent historie for nordmenn. Senest i fjor hadde storfilmen «Sulis 1907», et historisk drama, premiere på norske kinoer.

Kryptomining

Mindre kjent er det at det fortsatt drives «mining» i lokalene til den historiske gruva.

Kryptomining.

Det gamle industriområdet i Sulitjelma. (Foto: Arne o. Holm)

Det er ikke så lett å se når du ankommer det gamle, nedlagte industriområdet.

Det tyske selskapet BlueBite som står bak den moderne og kontroversielle formen for gruvedrift, har ingen ansatte i Sulitjelma, eller Sulis som de fleste av oss sier.

Selv oppdaget jeg det ikke før jeg hørte støyen fra vifter som kjøler ned dataanlegget. Det er disse viftene som gjør at kryptomining brukes så ekstremt mye strøm. Av samme grunn er Norge og spesielt Nord-Norge med billig strøm svært attraktive arenaer for kryptobransjen.

Etter nedleggelsen av kobbergruva for mer enn 30 år siden ble en rekke større bygninger stående tomme. Noen har rast sammen, som den gamle smeltehytta. En enorm mengde knust murstein vitner om aktiviteten som en gang foregikk i ei gruve som ble startet av svenske eiere.

Utenlandsk eierskap og kapital er altså ikke noe nytt i Sulitjelma.

Viftene er montert i ytterveggen på et mekanisk verksted, bygd så seint som i 1972. Bygget er tømt for innhold, men fortsatt i god stand.

Et tysk selskap

Der inne, i en 650 kvadratmeter stor hall, holder selskapet BlueBite til.

Ifølge Brønnøysundregistret er BlueBite et utenlandsk eid selskap med forretningsadresse i Karlsruhe i Tyskland. Et såkalt NUF-selskap, et utenlandsk selskap med norsk avdeling. I det tyske handelsregistret står det at selskapet driver med «utleie og salg av datakraft samt maskinvare- og programvaretjenester».

Det fikk jeg bekreftet da jeg fant mer 400 datamaskiner på rekke og rad i hyller inne i lagerhallen. Sammen med flere vifter som kontinuerlig sluker strøm for å kjøle ned datamaskinene.

Den gamle kobbergruva har altså fått nytt liv i form av en tysk «kryptogruve».

Men dette er ikke en historie om kryptomining ved hjelp av rikelig tilgang på billig, grønn norsk elektrisitet.

Datamaskinene som brukes av det israelske selskapet R-Stealth. (Foto: Arne o. Holm)

Dette er historien om noen maskiner som står for seg selv inne hallen.

– Vi har utvidet virksomheten til også å drive med kunstig intelligens, AI, forklarer sveitsiske Conor Davis, når jeg ringer ham.

– Det er et nytt satsingsområde for oss. Også utviklingen av AI trenger mye datakraft.

Avtale med israelsk selskap

Conor Davis er en av fire ansatte og eiere i selskapet BlueBite. Davis er fra Sveits. To av de andre eierne er tyske, mens den siste er ukrainsk.

Folk som bor i Sulitjelma, forteller at eierne er sjeldent å se. Kanskje en gang i måneden. Maskinene passer stort sett seg selv. Da jeg snakket med Conor Davis forleden, var han i Bodø på vei til Sulitjelma.

– Vi har avtale med et israelsk selskap, bekrefter Conor Davis.

De samme opplysningene fikk jeg i mai da jeg besøkte det gamle gruveanlegget. Men den gangen var det «fred» i Midtøsten, og ikke visste jeg at AI var en del av Israels militære verktøykiste.

– Det går litt sakte akkurat nå, legger Davis til.

– Flere av de ansatte i det israelske selskapet er innkalt til militæret.

Datakraften selskapet Conor Davis og BlueBite produserer i Sulis blir til kunstig intelligens gjennom et israelsk selskap som heter R-Stealth.

– Jeg tror de har skiftet navn nå, men jeg husker ikke hva det nye navnet er, sier Davis.

Han bekrefter at BlueBite fortsatt selger datakraft til selskapet.

På R-Stealth nettside står det «We are un-stealth’d», med lenke til et annet selskap. Jeg velger likevel å bruke det opprinnelige navnet siden det er det Davis bruker.

Ståle Indregård I Sulitjelma industripark mener det er en svakhet i det politiske systemet at selskaper som BlueBite kan bruke billig, ren norsk energi uten at det gir ringvirkninger. (Foto: Arne o. Holm)

Ikke 100 prosent sikker

Conor Davis tror ikke datakraften de selger til Israel inngår som en del av den israelske krigføringen på Gaza-stripa.

– Selskapet er nok for lite til det, tror han.

Uten å kunne være 100 prosent sikker, som han sier.

– Men om de skulle ha noe med det israelske forsvaret å gjøre, så ville jeg ikke ha noe imot det. Israel ble angrepet og er i sin fulle rett til å forsvare seg slik de gjør, sier Davis.

Selv klarer jeg ikke å finne noen kontaktinfo til selskapet R-Stealth. De ansatte er uansett innkalt til militærtjeneste, ifølge Conor Davis.

Ordbøker beskriver begrepet «stealth» som noe som beveger seg «forsiktig for ikke å bli sett eller hørt». I militær sjargong brukes begrepet om en teknologi «som skal gjøre kjøretøy og raketter usynlig for fiendens radar og annen elektronikk».

I den amerikanske filmen «Stealth» fra 2005 har den amerikanske marinen opprettet en høyteknologisk bombe utstyrt med kunstig intelligens. Filmen viser hvilke katastrofale konsekvenser det kan ha å stole på kunstig intelligens.

Vet ikke hva de driver med

BlueBite leier lokalene i Sulitjelma av selskapet Sulitjelma Industripark som igjen leier hos Arctic Sapphire. Det siste er et norsk-østerisk selskap som arbeider for å starte ny aktivitet i Sulitjelma gjennom produksjon av safirer.

– Det er egentlig umulig å vite hva BlueBite driver med, sier Ståle Indregård.

Han er daglig leder i Arctic Sapphire og sitter i styret for Sulitjelma Industripark.

– For annen industri finnes det jo et slags sluttprodukt. Men det er ikke noe forbud mot det de driver med. Men det gir heller ingen ringvirkninger i lokalsamfunnet, sier Indregård.

Naturen er i ferd med å ta tilbake det gamle industriområdet i Sulitjelma. (Foto: Arne o. Holm)

Conor Davis bekrefter på telefon at de ikke har noen ansatte verken i Sulitjelma ellers i Norge. Men han forsikrer om at de handler lokalt og har planer om utvidelse og flere ansatte.

– De har vel kjøpt noen tjenester fra lokale installatører og ei flaske brus i ny og ned på butikken, sier Indregård.

– Men de er knapt til stede og deltar aldri i noe frivillig arbeid eller annen aktivitet i Sulitjelma. Vi er et lite samfunn og avhengig av at folk engasjerer seg.

– Du bestemmer vel selv hvem du vil leie ut til?

– I utgangspunktet var vi ikke så skeptisk. Det har kommet etter hvert. Det er litt todelt, dette. I utgangspunktet er det jo ikke ulovlig, men det skaper store utfordringer at kommunikasjonen er dårlig fordi de ikke er til stede i lokalsamfunnet.

Ståle Indregård er selv vokst opp i Sulitjelma, og kjenner samfunnet godt.

BlueBite har en tiårskontrakt på leie av lokalene.

Slik svarer roboten

Men hva bidrar egentlig et «datasenter» i Sulitjelma med når det gjelder utvikling av kunstig intelligens i Israel. Utgangspunktet er rikelig tilgang på billig energi. Men utover det?

Jeg spør Conor Davis.

– Vi kjøper hardwear, ok? Og så tilbyr vi datakraft til selskapene, som igjen tilbyr sin software til sine kunder. Disse kundene sender data til våre maskiner, som behandler dataene, før resultatet blir sendt tilbake.

Ingen tvil, altså, om at datasentre er en viktig komponent for utviklingen av kunstig intelligens. Jeg sender spørsmålet videre til den som kanskje kan svare aller mest presis på spørsmålet. En kunstig intelligent chatbot.

– Det er mange grunner til at datasentre er viktig for kunstig intelligens, innleder Googles egen chatbot.

En av dem er nettopp det Conor Davis peker på:

– Datasentre gir de enorme dataressursene som trengs for å håndtere de komplekse beregningene som er involvert i AI-oppgaver.

Når jeg først er i gang med å snakke med Google chatbot spør jeg også om AI er viktig for det israelske forsvaret.

Svaret er at AI spiller en stadig viktigere rolle i den israelske forsvarsindustrien. Det israelske militæret bruker kunstig intelligens til en rekke formål, svarer roboten, før den presenterer ei lang liste over bruksområder.

Øverst på lists står identifikasjon av bombemål:

– AI-systemer kan analysere store mengder data for å identifisere potensielle mål, for eksempel fiendtlige stridende og utstyr. Dette kan hjelpe militæret å ta mer nøyaktige og effektive beslutninger om når og hvor de skal slå til.

AI kjennetegnes ved å skulle gi nøytrale svar.

Arne O. Holm og bobilen, High North Tour 2022. (Foto: Hogne Bø Pettersen/Nordområdesenteret)

Ekspertene strides

Det er stor enighet blant eksperter, også gjennom åpne israelske kilder, om at AI identifiserer mulige bombemål raskere enn en offiser ville klare.

Mye raskere.

Hvorvidt bruk av AI begrenser antall sivile ofre, er det derimot stor uenighet om.

Fordi ansatte i R-Stealth er innkalt til det israelske forsvaret er satsingen på AI på et lavt nivå i den gamle gruva i Sulitjelma.

– Men i løpet av et par-tre måneder regner vi med å øke aktiviteten sammen med R-Stealth betydelig, sier Conor Davis i BlueBite.

– Det er smarte folk. Veldig, veldig smarte folk med et veldig interessant produkt.

– Hvilke produkt snakker vi om? spør jeg.

– Det er en plattform for mange forskjellige selskap. For eksempel innenfor medisin. Egentlig alle selskap som trenger trening i bruk av AI. De er langt mer kostnadseffektive enn konkurrentene, sier Davis, som igjen understreker at han ikke tror den israelske samarbeidspartneren har noe med militæret å gjøre.

– Hva gjør du i Norge nå? spør jeg.

– Vi gjør litt arbeid. Vanlig forretningsarbeid. Og så skal vi kanskje ha noen møter med framtidige investorer som er interessert i å hjelpe oss.

– Norske investorer?

– Nei, nei. Vi har ikke snakket med noen norske investorer, sier Conor Davis.

Svakhet i systemet

Ståle Indregård, på vegne av utleierne Sulitjelma Industripark og Arctic Sapphire, holder fast på at BlueBite ikke tilfører lokalsamfunnet særlig mye.

– Det er synd at vi ikke får mer aktivitet ut av kraftressursene våre. Det er en svakhet i det politiske systemet at krafta kan brukes på denne måten, sier han.

– At den kan brukes på noe som ikke gir ringvirkninger i lokalsamfunnet.

I dag bor det bare noen hundre mennesker i Sulitjelma.

Det er langt fra Sulitjelma til Israel og krigen i Midtøsten.

Men ikke så langt som jeg trodde.