Arne O. Holm mener Nyttårsforsett: Å snakke mer med de som er uenig med meg

Read in English

Det siste man ville beskylde Trump for, er å være særlig belest. Det er derfor fullt mulig å tro at hans påstand om at immigranter «ødelegger nasjonens blod» er sugd av eget bryst, og ikke er hentet fra nazisten Hitlers påstand om at «alle store kulturer i historien har gått til grunne utelukkende fordi den opprinnelige kreative rasen døde ut gjennom forgiftning av blodet».

Tankegodset er det samme

Tankegodset og retorikken er uansett den samme.

Men det har skjedd mer på demokratifronten den siste uka.

Frankrike vedtok forleden en innvandringslov med støtte fra det ekstreme høyrepartiet «National Rally». Lederen for partiet, Marine Le Pen, kaller loven for en ideologisk seier for ytterste høyre. Så brutal er loven at minst et regjeringsmedlem har gitt president Emmanuel Macron beskjed om at hun trekker seg fra regjeringen i protest.

Også i Polen har demokratiet fått kjørt seg denne uka etter at landets nye kulturminister sparket hele ledelsen i det statlige TV-selskapet fordi de er på politisk kollisjonskurs med regjeringen.

På tampen av uka har Russland annonsert det de kaller et «omfattende» forsvarssamarbeid med det som kanskje er verdens verste diktatur, Nord-Korea.

Ikke noe vi kan ta for gitt

Vi har alle våre ønsker for jula.

Bare de mest brutale får ønskene sine oppfylt. Fordi de kan og har makt til å innfri egne ambisjoner om å svekke demokratier til fordel for autoritære styringssystem.

Selv lever jeg i en del av verden hvor demokratiet består og hvor tilliten til beslutningstakere fortsatt er høy. Det er ikke noe vi skal ta for gitt.

I juni i år la den såkalte Totalberedsskapskommisjonen fram sine konklusjoner. Betegnende nok under tittelen «Nå er det alvor». Kommisjonen analyserer situasjonen i Norge langs fire hovedakser: Stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringene og demografiske endringer.

Kanskje er likevel kommisjonens understreking av demokratiets betydning på alle disse områdene dens viktigste bidrag. Uten demokratiske institusjoner og tillitt mellom de styrende og de som blir styrt, lar ingen av utfordringene seg løse, slik jeg leser kommisjonens rapport.

Jeg sliter

Selv sliter jeg stadig mer med å forstå hvordan tilsynelatende demokratiske stater snur ryggen til sine idealer og får applaus fra velgerne selv når Hitlers tankegods treffer valgmøtene. Slik de også får applaus når de truer med å trekke støtten til Ukrainas kamp for å overleve i møtet med Russland, eller lar barn stå livredd og alene på Gazastripen.

I mars 2022 spilte 350 private og offentlige radiostasjoner John Lennons «Give Peace a Chance» samtidig i en protest mot Russlands invasjon i Ukraina. Fånyttes, slik det gamle juleønsket om «Fred på jord» for tida er like realistisk som en ekte julenisse.

Når bare de mest udemokratiske kreftene får sine juleønsker oppfylt, nøyer jeg meg med et nyttårsforsett.

Kommentarfeltet

Neste år skal jeg først og fremst snakke med mennesker jeg er uenig med, i et håp om å forstå hvor vi som trodde på demokrati og internasjonalt samarbeid tråkket feil.

Kommentarfeltet til High North News lever i så måte opp til dette ønsket. Nesten uten sleivspark, nesten uten at vi trenger å moderere innleggene, brynes synspunkter på tvers av politisk ståsted.

Det tar jeg med meg som et lyspunkt inn i det nye året.

Vi snakkes neste år.