Grønlandsk grunnlov - igjen

Det grønlandske selvstyret, Naalakkersuisut, må pålegges å ta opp igjen arbeidet med en grunnlovsforberedende kommisjon for landet. Tverrpolitisk enighet i parlamentet.

Det hersker tilsynelatende tverrpolitisk enighet på Grønland om at arbeidet med å forberede en egen grønlandsk grunnlov må komme i gang igjen. Under møtet i parlamentet (Inatsisartut) tirsdag 13. oktober foreligger det hele tre nokså likelydende forslag om at selvstyret (Naalakkersuisut) pålegges å få satt ned en kommisjon senest innen utgangen av 2016.

Tverrpolitisk enighet

Både det store opposisjonspartiet, Inuit Ataqatigiit (IA), det største regjeringspartiet, Siumut og sentrumspartiet Partii Naleraq fremmer slike forslag.

IAs forslagsstiller, Aqqaluaq B. Egede, sier til avisen Sermitsiaq at; 

- En grunnlov er en spesiell lov, som inneholder reglene for hvordan den angjeldende stat er organisert. Den inneholder bestemmelser om parlament, regjering, domstoler og statsoverhode, og om hvilke forpliktelser og beføyelser de hver især har. Dessuten inneholder den bestemmelser om de borgerrettigheter, som parlament, regjering, domstoler og statsoverhode skal respektere.

- En grunnlov setter således noen overordnede rammer for hvordan samfunnet skal innrettes, og den avspeiler noen grunnleggende verdier i samfunnet, forklarer Aqqaluaq B. Egede.

Vedtatt i 2011

Allerede i 2011 ble det vedtatt at Grønland skulle starte arbeidet med å utvikle sin egen grunnlov, og det har vært bredt flertall for dette i mange år. Også i juni i fjor var grunnlovsdebatten oppe.

Da mente daværende selvstyreleder, Aleqa Hammond, at en egen grunnlov vil være et godt fundament for Grønlands selvstendighet. Senere har selvstendighetsdebatten avtatt i takt med sviktende tro på fremtidig gruvedrift, olje- og gassutvinning og generell økonomisk usikkerhet.

Ingen egentlige hindre

Likevel er det ingenting i Hjemmestyreavtalen med Danmark som kan hindre grønlenderen i å skrive en egen grunnlov, sa professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot til High North News den gangen. 

-Med mindre grunnloven skal inneholde noe om uavhengighet, som grunnlover jo har en tendens til å gjøre. Det er altså først når en slik tekst inneholder formuleringer om uavhengighet fra den danske trone, formuleringer om egen valuta osv. at den vil innebære et brudd på Hjemmestyreavtalen, sa Aarebrot.

Selvstendighet på is

Senere har sittende selvstyreleder, Kim Kielsen fra Siumut, også bidratt til å snakke ned selvstendighetstanken på Grønland. Under en konferanse i Japan i april i år sa Kielsen bl.a. dette: 

-Det haster ikke med selvstendighet fra Danmark, det er en debatt den oppvoksende generasjon må ta.

Kielsen hevdet også at alle politiske partier på Grønland er enige om dette, at det er svært mange andre saker som må løses før selvstendighetsdebatten kommer på bordet igjen. Men en grunnlov, det vil Grønland gjerne ha.