High North Dialogue 2025 Grønlands sterke fokus på USA i endring: Vil trolig se mot andre partnere

Read in English. 

Grønland og USA er sentralt i nyhetsbildet når High North News setter seg ned med førsteamanuensis Rasmus Leander Nielsen ved Grønlands universitet for å snakke om den siste utviklingen i relasjonene mellom de to landene.  

Vi møter Nielsen på High North Dialogue-konferansen som nylig fant sted i Bodø. Blant temaene som tas opp på konferansen er sikkerhetspolitikk i den arktiske regionen. Trump-administrasjonens nylige trekk mot den omgangsrike arktiske øya er naturligvis også i søkelyset. 

– Ganske surrealistisk

– Det er ganske vilt, sier Nielsen til HNN om den enorme interessen fra journalister over hele verden de siste månedene.

USAs president Donald Trumps ønske om å kontrollere Grønland og påfølgende besøk til Grønland fra Trump-administrasjonen har vakt stor interesse.

– Jeg har undervisningsfri for å fokusere på egen skriving, og prøver hovedsakelig å holde meg unna mediestormen – som er ganske surrealistisk, for å være ærlig.

Nielsen er opprinnelig fra Danmark, men har jobbet ved Grønlands universitet og bodd i Nuuk i snart ni år. Hans forskningsfelt er grønlandsk utenrikspolitikk og arktisk sikkerhetspolitikk.

Bekymringsfull

Hvordan ser hele situasjonen med USA og Grønland ut fra ditt perspektiv?

– Vi visste fra 2019 at Trump var interessert, og ønsket å kjøpe Grønland. På den tiden var mitt budskap til pressen at Danmark ikke bare kan selge Grønland; det er ikke et argument man kan komme med; Grønland har sine egne rettigheter, forklarer Nielsen og fortsetter:

– Men den nåværende situasjonen og det faktum at Trump egentlig ikke kan gi en troverdig forpliktelse om at USA ikke kommer til å annektere Grønland, er veldig bekymringsfullt. Jeg vet at venner og kolleger i Nuuk er redde for hele situasjonen, og spør; 'Er det bare prat, eller hva kommer til å skje?'

Før helga besøkte USAs visepresident J.D. Vance og hans kone Usha Vance den amerikanske militærbasen Pituffik Space Base ved Grønlands nordvestkyst. 

Delegasjonen inkluderte også USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og energiminister Chris Wright. Besøket beskrives som det mest høyprofilerte besøket hittil og skapte negative reaksjoner fra politikere i Grønland og Danmark.

Besøket fant sted samtidig som Trump fortsetter å gjenta at USA har behov for kontroll over Grønland. 

– Slike ting [besøket, red. anm.] ville ikke ha vært en kontroversiell historie for et halvt år siden, nemlig fordi USA har vært ganske flinke i årevis på ‘mykt diplomati’ [også kjent som ‘myk makt’, journ.anm.]. USA har prøvd å være Grønlands beste venn og være deres foretrukne partner, samtidig som de har prøvd å holde Kina utenfor, sier Nielsen.

– Og i mange år ønsket Grønland å ha tettere bånd med USA, og fremmet sin interesse for handel og forbedret samarbeid med Washington D.C., sier han og viser herunder blant annet til trepartsavtalen fra 2004 mellom Grønland, Danmark og USA, som sikrer at Grønland får en plass ved bordet og at samarbeidet med USA kommer Grønland til gode.

Nielsen sier denne typen utenrikspolitisk utvikling har blitt betydelig forstyrret de siste månedene, og understreker at Det hvite hus sine trekk har vært kontraproduktive.

– Ganske mange slagord har blitt brukt av grønlandske diplomater. Et velkjent et er «Ingenting om oss, uten oss», og det nye nå er «Vi vil ikke være dansker, men vil heller ikke være amerikanere». Slagordet sender et signal om at det grønlandske folket ikke bare vil ha en ny kolonisator.

Gjennomgang av alternative partnerskap

Nielsen er tydelig på at Grønlands utenrikspolitiske fokus de siste årene i stor grad har vært på USA, men bemerker nå at dette fokuset ser ut til å endre seg fremover.

– Grønland er på en måte i ferd med å trekke seg tilbake fra det 'amerikanske fokuset som har gått amok'. Dette fokuset på USA har vært situasjonen i mange år og er veldig tilstede i den nåværende strategien. Nå som forholdet til USA for øyeblikket har blitt såpass anstrengt, vil Grønland trolig se etter alternative partnere, legger han til.

Mens Nielsen sier det fortsatt er håp om at det daglige "myke diplomatiet" med USA kan komme tilbake i fremtiden, understreker han at Grønland sannsynligvis vil se tilbake østover, til Europa og andre partnere, som kan hjelpe landet med å utvikle seg økonomisk og bevege seg mot uavhengighet.

– Uavhengighet på Grønland betyr i bunn og grunn noe annet enn dagens situasjon i kongeriket Danmark, og jeg tror alle er enige om at vi må gjøre noe annerledes. Hva det er, avhenger blant annet av forhandlinger.

Kompliserte relasjoner

– Grønland har bygget allianser over hele verden i omtrent et halvt århundre, blant annet med Norden, USA, Canada og Øst-Asia, inkludert Kina. Ganske mange av disse alliansene er imidlertid veldig kompliserte for øyeblikket, forklarer Nielsen videre.

Som HNN rapporterte i november, er spenningspunktet med de nordiske landene spesielt knyttet til dynamikken i Nordisk råd og Nordisk ministerråd, etter at Grønland og Færøyene har blitt ekskludert fra ulike møter. Både Nuuk og Tórshavn har gitt uttrykk for at de ikke lenger aksepterer utestengelse fra nordiske toppmøter om utenriks- og sikkerhetspolitikk, og krever fullverdig medlemskap i de to organisasjonene.

– Grønland har for eksempel vært ganske kritisk til Nordisk råd de siste årene og boikottet noen møter. Det sender et klart signal om at det ikke er greit å ha møter og diskutere arktisk sikkerhet mens de ikke er med, legger Nielsen til.

– Det er veldig komplisert mellom Grønland og Danmark for øyeblikket også. Men dette blir plutselig 'overtrumfet' av Trump, fortsetter han. 

Når det gjelder det europeiske kontinentet, sier Nielsen at EU i økonomisk forstand har vært en mye viktigere aktør for Grønland enn USA og Canada har vært.

– Det har vært ganske mye finansiering innen utdanning, for eksempel. I fiskerisektoren har det vært fiskeriavtaler på plass siden 80-tallet. Nå er det en tredje pilar når det gjelder grønn energi, fremhever han og legger til at EU imidlertid var en overraskende liten del av den utenrikspolitiske strategien.

Må revurdere

For forskeren selv har de nylige endringene i grønlandsk-amerikanske bånd også implikasjoner. Som leder for Nasiffik, senter for utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier Nielsen at han har fokusert mye på å få tettere samarbeid med amerikanske forskningsinstitusjoner og andre aktører.

– Det har vært fokuset. Nå må vi imidlertid revurdere. Beholder vi ting som de er, for eksempel for å formidle informasjon om hva som faktisk står på spill, og at vi ikke synes det er ok hva Det hvite hus signaliserer for øyeblikket – eller tar vi bare en pause?

Som sådan sier Nielsen at vitenskapsdiplomati for ham plutselig gikk fra å være et teoretisk konsept til et veldig praktisk problem.

– Dette er helt nytt og har eskalert ganske betydelig. Vi håper fortsatt at vi kan ha arbeidsrelasjoner med kjære venner i USA, som vi har bygget nettverk med i årevis, sier han og legger til:

– Jeg håper vi kan komme tilbake til en normaltilstand snart, men det vil avhenge av en troverdig forpliktelse fra Det hvite hus, om at de ikke kommer til å annektere Grønland. Fordi folk er redde, for å være helt ærlig, og de blandede signalene som kommer fra Det hvite hus er kontraproduktive på mange måter, sier han.

Ny regjering

Siden valget på Grønland 11. mars, har flere partier vært i forhandlinger om en potensiell koalisjon.

Nå er forhandlingene avsluttet, og det er dannet en ny koalisjon bestående av Demokraatit, Siumut, Inuit Ataqatigiit og Atassut, meldte blant annet den grønlandske avisen Sermitsiaq fredag.

Tror du det vil bli noen store endringer i Grønlands utenrikspolitikk under en ny regjering?

– Generelt kan det være noen nyanser når det gjelder handel og entreprenørskap med den nye regjeringen. Men de større linjene i grønlandsk utenrikspolitikk vil stort sett være de samme. 

– Men igjen, de må ta en gjennomgang på alternative partnere ettersom ting er ganske kompliserte for øyeblikket – og mer komplekst enn det var for noen måneder siden, sier han og avslutter:

– Som nevnt kommer nok fokuset på USA også til å være på et annet nivå. Men vi vet ikke helt sikkert. Om relasjoner og arbeidet mellom de to kan gå tilbake til en normal, avhenger også av signaler fra Det hvite hus.