– USAs sikkerhetspolitiske skifte i Arktis setter Danmark under press, sier utenriksforsker
– Danmark, Grønland og Færøyene må framstå som en samlet aktør for å unngå å bli spilt ut mot hverandre av stormaktene, sier Mikkel R. Olesen som forsker på utenrikspolitikk og Arktis.
På en konferanse om Danmarks utenrikspolitiske utfordringer denne uken trakk seniorforsker Mikkel R. Olesen ved Dansk Institut for Internationale Studier fram økt russisk, kinesisk og amerikansk engasjement i Arktis som klare utviklingstendenser i regionen.
Olesen hevdet imidlertid at det er den amerikanske reaksjonen på russisk og kinesisk aktivitet i Arktis som har den største direkte betydningen for Danmark og det største skiftet følt fra dansk hold.
Der Obama-administrasjonen brukte tid på Arktis i klimasammenheng og i mindre grad fokuserte på sikkerhetspolitikk har regionen de siste årene blitt sett på som en arena for stormaktkonkurranse.
I USAs forsvarsdepartement sin nye strategi for Arktis fra 2019 blir Kina og Russland sett på som strategiske konkurrenter i regionen.
Riksdelenes interesser
Utenriksforskeren forklarte at det amerikanske sikkerhetspolitiske skiftet i Arktis setter Danmark mest direkte under press fordi det har ført til større amerikanske forventninger til Danmarks oppgaveløsning i regionen.
– Eksempelvis presser man fra amerikansk side særlig på å få kongeriket til å prioritere overvåkning og søk i luftterritoriet over og omkring Grønland og Færøyene.
Innad i Riksfellesskapet som består av Danmark, Grønland og Færøyene er det imidlertid flere ulike interesser.
– Danmark har en ekstra utfordring som andre småstater ikke kjemper med; utfordringer i å både håndtere det som skjer ute i verden og bli enig internt i Riksfellesskapet, påpekte han.
Riksfelleskapets utfordringer
Olesen sier det overordnet handler om hvordan man håndterer dynamikken mellom Danmarks sikkerhetspolitiske interesser i forhold til Kina, Russland og USA og de enkelte riksdelenes økonomiske interesser.
Han legger til at både Grønland og Færøyene for eksempel har særlig interesser i å tiltrekke investeringer til infrastruktur og avsetningsmuligheter for sine fiskemarkeder og at både Kina og Russland er viktige land i denne sammenheng.
Seniorforskeren påpeker at man fra dansk side ikke kan forvente at Grønland og Færøyene skal akseptere komplikasjoner i å ikke skulle samhandle med noen på grunn av sikkerhetspolitiske hensyn dersom Danmark ikke informerer godt nok og tar de tidlig med på råd.
– Her står både Danmark og Riksfellesskapet overfor utfordringer. Og det er særdeles to ting som er viktig. Det ene er viktigheten av at Grønland og Færøyene føler seg ordentlig inndratt i relevant spørsmål for dem om utviklingen i Arktis. Det andre er at de blir tatt tidlig og godt nok med på råd.
– Riksfellesskapets evne til å håndtere eksterne utfordringer er i denne forbindelse direkte forbundet med dets evne til å framstå som en samlet aktør. Hvis ikke risikerer man å bli spilt ut mot hverandre av stormaktene, understreket Olesen.
– Avgjørende med tett dialog i Riksfellesskapet
– Russland ruster opp militært, Kina ser en strategisk interesse i å være tilstede. Det får også USA til å vende blikket mot Arktis.
På seminaret var også Arktis, stormaktspolitikk og Riksfellesskapet blant hovedtemaene i den danske utenriksministeren Jeppe Kofod sitt innlegg.
– Med flere aktører på banen i regionen oppstår også utfordringer og risiko for økende spenninger, sa Kofod.
I denne sammenhengen påpekte han at det er viktig for Danmark å sikre et levedyktig og styrket partnerskap i Riksfellesskapet, basert på tillit og gjensidig respekt.
– For meg er det avgjørende at vi har en løpende og tett dialog om utenriks- og sikkerhetspolitikk i hele Kongeriket. Jeg vil gjerne jobbe for et moderne og mer romslig Riksfellesskap.
Utenriksministeren understreket at Danmark, Færøyene og Grønland vil jobbe sammen om en ny strategi for Arktis som skal være klar i begynnelsen av 2021.
Jeppe Kofod skal også levere en ny utenriks- og sikkerhetspolitisk strategi for Danmark. På konferansen snakket han om de globale utenrikspolitiske omveltningene og hvordan Danmarks utenrikspolitikk skal møte disse. Også europapolitikken, FN og Verdensmålene ble diskutert.