Danmark styrker innsatsen på Grønland: Sender politisk rådgiver til Nuuk

Den danske forsvars- og sikkerhetspolitiske satsningen i Arktis styrkes. Det skjer i takt med at stormaktene viser økt interesse for regionen, deriblant Grønland. 

–  I disse år ser vi en ny sikkerhetspolitisk dynamikk vinne innpass i Arktis. Det er stigende interesse for regionen fra mange sider. Det er derfor helt avgjørende at Kongeriket forholder seg proaktivt til den nye situasjonen, skriver det danske utenriksdepartementet i en e-post til High North News. 

–  Vi skal sikre den nødvendige tilstedeværelsen i Arktis i lys av utviklingen. Og skape et bedre situasjonsbilde i regionen.  

Det danske forsvarsdepartementet besluttet nylig å sende en politisk rådgiver til Grønlands hovedstad Nuuk. Rådgiveren skal holde til i Arktis Kommandos kontorer og skal styrke sikkerhetspolitiske bånd mellom Danmark og Grønland, skriver Jyllandsposten.

Den danske forsvarsministeren Trine Bramsen understreker overfor Jyllandsposten at opprettelsen av den danske rådgiverstillingen ikke har noe å gjøre med at USA nylig har gjenåpnet konsulatet i Nuuk, som har vært stengt siden 1953.

Styrket innsats

Utsendingen til Grønland kommer samtidig som en rekke andre sikkerhetspolitiske initiativ fra Danmark i Arktis. 

Det danske forsvaret opprettet nylig et InterForce-kontor i Nuuk. Forsvaret vil styrke relasjonene til grønlandskenæringsliv og samfunn og har derfor åpnet kontoret, skriver den grønlandske avisa Sermitsiaq.

Ambisjonen er å få flere grønlendere til å bli en del av forsvaret og beredskapen i en tid hvor interessen for Arktis er stor, ifølge Grønlands Radio KNR.   

I begynnelsen av august ble det også klart at Danmark ønsker å gjenopprette luftforsvarets militære radarstasjon på Færøyene, opplyser Sermitsiaq. Radarstasjonen inngår i en kapasitetspakke på 1,5 milliarder danske kroner som det danske forsvaret skal bruke i Arktis, skriver avisa.

–  Det er snakk om ekstra "øyne og ører" i Arktis og Nord-Atlanteren i form av forskjellige former for overvåkning. Ut over å bidra til fred og sikkerhet kan kapasitetene også bidra til sivile formål, for eksempel miljøovervåkning samt søk og redning, skriver dansk UD til High North News.  

Bekymret for å havne på sidelinja 

Rasmus Gjedssø Bertelsen, Professor i Nordområdestudier, Barents Chair in Politics. Institutt for samfunnsvitenskap, UiT. Foto: Michael Morreau

Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet, mener Københavns bekymring for å havne på sidelinja i sikkerhetspolitiske spørsmål angående Grønland er grunnen til at det danske forsvarsdepartementet oppretter den politiske rådgiverstillingen på øya. 

Bertelsen trekker fram hvordan USA stadig involverer seg på Grønland.

–  Når USA etablerer konsulat i Nuuk, vekker det bekymring i Danmark fordi man er redd for at den amerikanske utenrikstjenesten skal snakke direkte med det grønlandske politiske system om utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

–  Når det gjelder den politiske rådgiveren, kan det tenkes at vedkommende sin oppgave er å være en slags "anstandsdame" som skal sørge for at det amerikanske konsulatet og det grønlandske selvstyret ikke kommer for tett på hverandre og ikke taler direkte om utenriks- og sikkerhetspolitikk, hvilket vil parkere København på et rent sidespor, påpeker Bertelsen. 

USA har en massiv strategisk tilstedeværelse på Grønland og i Arktis. Det er derfor også et spørsmål for Danmark om å være tilstede fordi Grønland er en del av Kongeriket Danmark, legger han til. Samtidig handler det også i stor grad om uavhengighetsdynamikken innad i kongeriket Danmark. 

–  Uavhengighets- og storpolitiske dynamikker er så kraftige at Danmark ikke kan fortsette sånn det var inntil ganske nylig ved at kun København driver utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den danske regjeringen blir nødt til å finne måter å inkludere Grønland og Færøyene på uten at Danmark blir satt på et sidespor, sier forskeren.

Stormaktsinteresser 

USA har det siste halvåret styrket sitt engasjement på øya, blant annet gjennom opprettelsen av et konsulat i Nuuk og en hjelpepakke på 12 millioner dollar til Grønland. 

Grønlands viktighet for USA er knyttet til øyas geostrategiske beliggenhet og særlig til Thule-basen, som under den kalde krigen var en enorm varslingsradar og i dag er en viktig missilforsvarsradar, sier Bertelsen. 

Fra grønlandsk side har man imidlertid også sett utvidet samhandling og investeringer fra Kina. 

–  I takt med at den globale konkurransen mellom USA, Kina og Russland, intensiveres, blir Grønland viktigere fordi øya er så viktig for nordamerikansk forsvar og kontroll av Nord-Atlanteren. Derfor har USA reagert voldsomt på muligheten for kinesiske investeringer på Grønland, forteller Bertelsen. 

–  Det ville bli veldig problematisk for USA og for Danmark dersom man fikk grønlandsk uavhengighet finansiert av kinesiske investeringer. Det har USA reagert noe voldsomt på. 

Camilla Sørensen, forsker ved Forsvarsakademiet i København,  skriver i Altinget at "den seneste amerikanske strategiske prioriteringen av Arktis, herunder hjelpepakken til Grønland, er også primært drevet av en frykt for kinesernes inntog. Det tas ikke særlig hensyn til danske nasjonale interesser eller til bevarelsen av riksfellesskapet for den saks skyld."

Dansk UD påpeker overfor High North News at man i Riksfelleskapet er enige om at det er positivt at USA øker sitt engasjement i Arktis og Nord-Atlanteren og herunder Grønland.

"Grønland er geografisk tett på USA, og økt samarbeid og økonomiske bånd mellom USA og Grønland kan kun betraktes som naturlig. USA er vår nærmeste samarbeidspartner utenfor Europa, og USA er sammen med NATO garantien for vår sikkerhet. Vi har et tett samarbeid med den grønlandske regjering Naalakkersuisut omkring samarbeidet med USA i Grønland, og et viktig fokus for oss, er at det amerikanske engasjement er til mest mulig gavn for befolkningen og bidrar til en positiv utvikling i Grønland."