Analyse: Stormaktene øker innsatsen på Grønland

En av verdens største uran-produsenter, det delvis statskontrollerte franske konsernet Orano, som sysselsetter 16 000 på verdensplan, har søkt om tillatelse til å lede etter uran på Syd-Grønland. Administrasjonen i Nuuk behandler for øyeblikket søknaden som gjelder et område på vel 2 400 kvadratkilometer. Det forventes at flere sentrale politikere i Nuuk vil se positivt på den franske muligheten.

Samtidig har et kontroversielt gruveprosjekt på Kvanefjell på Syd-Grønland ifølge flere kilder rykket vesentlig nærmere å få grønt lys fra myndighetene i Nuuk. Her vil det australskeide Greenland Minerals med kinesiske partnere utvinne sjeldne jordtyper og uran. Selskapet har ifølge sentrale kilder lagt fram sine hittil mest solide forslag til løsninger på hvordan de komplekse miljøproblemene ved gruven kan overkommes.

Det kan legges til at USA sin interesse for Grønlands mineraler er synlig intensivert. En del av en ny amerikansk hjelpepakke til Grønland på 12,1 millioner amerikanske dollar er angivelig øremerket innsamling av mer informasjon om mineralene på Syd-Grønland, især de såkalte sjeldne jordtypene, hvor Kina for tiden dominerer verdensmarkedet.

De sammenflettede prosessene har fått gamle stridigheter på Grønland til å blusse opp. Politisk ansvarlig landsstyremedlem, Vittus Qujaukitsoq, var torsdag innkalt til samråd i Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, og i Danmark aktualiseres spørsmålet om hvordan regjeringen vil håndtere sitt medansvar for eventuell uraneksport fra Grønland.

Skal, skal ikke?

Der er kun et sårbart flertall på én stemme for uranen i Inatsisartut, og parlamentet i Nuuk, og opposisjonen fører hard modstandskamp:

Imot uran: Múte B. Egede.

- Vi er imot uran på Grønland, både etterforskning og utvinning. Det splitter befolkningen og vi mener ikke at Grønland skal utvikles til et avfallsdepot for fremtidens generasjoner. Der er andre og mer bærekraftige prosjekter vi heller vil være med å utvikle på Syd-Grønland, sier Múte B. Egede, leder for Inuit Ataqatigiit, det største opposisjonspartiet.

Søknaden fra Orano førte umiddelbart til brudd. Nuuk har ikke tidligere gitt tillatelse til undersøkelser hvor uran er målet, og det er uklart om det er enighet fra landsstyreformann Kim Kielsen vedrørende et klarsignal om rendyrket uranjakt. Noen vil imidlertid frykte at et enstemmig ja til uran vil skape så mye uro at det skrøpelige flertallet bak Kielsens koalisjon settes i fare.

På den andre siden har det lenge hersket enighet om at gruvedrift skal utvikles til en bærende søyle i Grønlands økonomi, og det er tydelig at sterke krefter i Nuuk nå arbeider for å sikre et positivt svar til Orana. Det er en usedvanlig kapitalsterk investor som har den franske stat som hovedaksjonær.

– Grønland har åpnet for leting etter uran, så Orano må da være et ønskeselskap å få innenfor dørene. De er jo enige om hvordan dette skal gjøres, sier geolog Ole Christiansen, råstoffkonsulent i den syd-grønlandske kommunen Kujalleq og tidligere direktør for selvstyrets selskap for undersøkelser, NunaMinerals.

Syd-Grønland har lenge vært plaget av arbeidsledighet og avfolkning, så nye arbeidsplasser blir generelt ønsket varmt velkommen.

Danmark uten innflytelse

Danmark, som fremdeles har suverenitet over Grønland, får ikke formell innflytelse over vedrørende Orano får tillatelse til å lede etter uran på Grønland. Det går fram av lov om grønlandsk selvstyre fra 2009, som medførte at Grønland i 2010 overtok ansvaret for all mineralforvaltning på Grønland.

– Dette er en grønlandsk beslutning alene. Danmark kommer først inn i bildet når uranen skal eksporteres fra Grønland, fordi Danmark fremdeles har kompetansen på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, forklarer historiker Gry Thomasen, post-doc ved Cold War History Research Center i Budapest og ekspert i grønlandsk politiske historie om uran.

Hun avviser at den grønlandske uranen via Orano kan ende i franske eller andre atomvåpen; en trafikk som uranmotstanderne på Grønland lenge har fryktet:

– Danmark og Grønland vil i gitt tilfelle samarbeide om å forhandle en mottakerstatsavtale som Danmark så inngår med landet som vil importere uran fra Grønland. Grønland er med i prosessen og det er strenge betingelser til staten som vil kjøpe. For øvrig besluttet Frankrike på nittitallet at man ikke lengre ville produsere spaltbart materiale til atomvåpen, og Frankrike er også forkjemper for den såkalte Fissile Material Cut-Off Treaty som skal sikre at produksjonen av spaltbart material til atomvåpen avvikles, sier hun.

Hun advarer dog om at uran sjelden er politisk ukomplisert. Hvis Orana får tillatelse til etterforskning, binder Grønland seg også til å behandle en søknad fra selskapet om utvinning av uran hvis etterforskningen avdekker noe av verdi, og det kan fremdeles oppstå komplikasjoner:

– Historien viser at grønlandsk uran alltid har vært et vanskelig tema for Danmark. Uran er vanskelig å håndtere allerede når man står overfor en utvinning eller bare en potensiell utvinning, og grønlandsk uran har om mulig vært enda vanskeligere å håndtere på grunn av det spesielle forholdet mellom Danmark og Grønland, sier Thomasen.

Danmark viser vei

Den franske søknaden skyldes etter sigende blant annet informasjon fra København. Et forbud mot uranutvinning på Grønland ble til tross for gjentakende protester fra den danske regjeringen opphevet i 2014. Den daværende lederen for Naalakkersuisut, Aleqa Hammond splittet det danske kongeriket og Grønland i to da hun fikk igjennom en åpning for uranutvinning på Grønland  med kun én stemmes flertall i Inatsisartut.

Noen måneder senere holdte fagfolk fra Nationale geologiske undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) i København, en workshop for interesserte gruveoperatører om nettopp potensialet for uranutvinning på Grønland, hvor det franske selskapet Areva - som senere stiftet Orano - også deltok.

Sjefskonsulent ved Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS),  Per Kalvig.

Sjefskonsulent ved GEUS Per Kalvig, som var med på å arrangere workshopen, tror at Orano tidligst kan ha en gruve klar om 15 til 20 år, hvis det overhodet lykkes:

– Det er kun rundt en promille av alle nye gruveprosjekter som blir til noe. Så man skal ikke tenke at det blir en urangruve. Det blir kanskje en etterforskning, men noe særlig mer kan man ikke konkludere med ennå, sier han.

Oranos søknad vil kreve en ekstra innsats i Nuuk fordi detaljerte regler, blant annet for de ansattes sikkerhet mot stråling ennå ikke er på plass på Grønland. Slike regler kan dog utvikles relativt hurtig etter en utenlandsk modell, mener ekspertene, og det er forutsatt at regelverket på Grønland tilpasses etter behov.

Kvanefjell

På Kvanefjell på Syd-Grønland er Greenland Minerals, som har prøveboret i Kvanefjells store forekomster av uran og sjeldne jordtyper i mer enn ett tiår, ifølge driftsdirektør Ib Laursen stort sett klare med de nødvendige miljøutredningene:

– Vi føler at vi er klare til å kjøre inn i garasjen. Det har vært et langt forløp, men vi opplever at myndighetene er tilfredse med materialet, sier han til Weekendavisen.

Det har selskapet hevdet før, men sentrale kilder bekrefter at selskapet denne gangen har levert informasjon og løsningsforslag også på de vanskelige punktene som det er viktigere å oppfylle myndighetenes krav på, enn før.

Også det betente spørsmålet om hvordan mange hundre tonn avfallsmalm, de såkalte tailings, skal håndteres, hvis gruven på Kvanefjell kommer i gang, har Greenland Minerals angivelig levert ny dokumentasjon på. Aksepterer de grønlandske miljømyndighetene selskapets materiale, kan landsstyret beslutte å innlede en offentlig høring. Det er siste fase før politikerne kan ta endelig stilling til om Greenland Minerals skal få grønt lys eller ikke.

I Nuuk varslet landsstyremedlem Vittus Qujaukitsoq allerede i januar at man var tett på målstreken både ved Kvanefjell og en gruve kjent som Kringlene, som også tar sikte på sjeldne jordtyper:

Vittus Qujaukitsoq, minister for næring, arbeid, handel og utenrikssaker vil lage en "salgskatalog" over attraktive drikkevannskilder på Grønland. Grønlandsk vann og is bør ut på verdensmarkedet, mener ministeren. (Foto: Naalakkersuisut).

– Naalakkersuisut forventer at begge prosjekter snarest oppfyller råstofflovens krav, og dette vil gi en mulighet for å etablere en gruveindustri på Syd-Grønland. Det vil gavne hele Grønland, men særlig Kujalleq kommune i form av nye arbeidsplasser, lød det i en pressemelding.

Kina dominerer

Det forventes at kinesisk kapital og teknologi i så fall blir avgjørende på Kvanefjell. Det kinesiske konsernet Shenghe Resources Holding Co. Ltd. og Greenland Minerals avtalte i 2019 at Shenge i gitt fall vil motta all malm med sjeldne jordtyper fra gruven. I januar i år inngikk Shenge avtale med China National Nuclear Corporation (CNNC), som vil stå for bearbeiding og videresalg av sjeldne mineraler som blant annet brukes i vindmøller, elbiler, atomreaktorer, lasere og missilsystemer. Da sjeldne jordtyper som uran har sikkerhetspolitisk betydning, kan den danske regjeringen potensielt gjøre sin innflytelse gjeldende, men det har hittil ikke vært tegn på at Danmark vil motsette seg eksport av sjeldne jordtyper til Kina. Uranen er i denne sammenheng kun et frasortert material, men økonomisk viktig biprodukt som Greenland Minerals formentlig vil kunne selge etter gjeldende regler.

USA sin interesse

USA sitt fokus på mineralene på Syd-Grønland fikk nytt ettertrykk i juni 2019. Her underskrev USA sin viseutenriksminister for energi, Francis R. Fannon i Nuuk, en avtale med landsstyret som få uker senere førte til såkalt spektral mineraletterforskning med fly i et område på rundt 3 000 kvadratkilometer på Syd-Grønland.

Ole Christiansen i Kujalleq kommune gjetter at den amerikanske interessen særlig skyldes at de sjeldne jordtypene på Syd-Grønland inneholder en usedvanlig konsentrasjon av flere viktige grunnstoffer som Kina i dag har nær sagt monopol på.

– På den måten inngår etterforskningen også i handelskrigen med Kina som USA står midt i, sier han til High North News.

Flyundersøkelsen i 2019 falt sammen med Donald Trumps melding om at man i Det hvite hus blant annet med tanke på mineralene, overveide å kjøpe Grønland. I april kom USA sin hjelpepakke til Grønland på 83 millioner kroner, som ifølge både Nuuk og Washington ikke minst er rettet mot utviklingen av gruvesektoren på Grønland. Den konkrete utformingen forhandles nå mellom Nuuk og utenriksministeriet i Washington. Den danske regjeringen er ikke direkte involvert.