Amerikansk hjelp til Grønland vekker alvorlig uro i Danmark

En amerikansk hjelpepakke til sivile prosjekter på Grønland til en verdi av 12,1 millioner amerikanske dollar har omgående vakt alvorlige reaksjoner i Danmark.

Politikere og presse i Danmark diskuterer på nytt om USA tar sikte på å utfordre Danmarks suverenitet over Grønland og maktdelingen i Grønland mellom USA, Danmark og Grønland, som har tjent de tre nasjoner siden 2. verdenskrig?

Eller dekker hjelpepakken kun over et mer uskyldig ønske om å sikre at Grønland forblir økonomisk sterk og positivt innstilt overfor USA og derfor mindre sårbar overfor kinesiske og andre tilnærmelser?

Med hjelpepakken får USA for første gang siden 2. verdenskrig direkte innflytelse på Grønlands sivile affærer, og en rekke danske politikere har satt hjelpepakken i direkte forbindelse med Donald Trumps utspill fra 2019 om å kjøpe Grønland. Ikke minst fordi presidentens egne representanter har gjort det tydelig at hjelpepakken er en investering i USAs egen kamp mot Russland og Kina i Arktis.

Kritikk av Kina

Amerikansk ambassadør til Danmark, Carla Sands. Foto: US Embassy

Denne sammenhengen ble grundig fastslått av en anonym talsperson fra USAs utenriksdepartement allerede under en pressebriefing kort etter pakkens lansering 24. april. I Danmark har USAs

ambassadør Carla Sands gjentatt budskapet i en rekke intervjuer, også i et live-intervju på tv og på ambassadens hjemmeside:

“Mens Grønland står på kanten av en ny æra av produktivitet, finnes det regjeringer som opererer med andre standarder og som søker muligheter for å bringe deres egne autoritative verdier i spill i regionens fremtidige utvikling og styring,” skriver hun. Det handler ikke om Grønland, men om makten i hele Arktis.

“Russlands mønster med aggressiv oppførsel og militarisering av Arktis er en voksende global bekymring (...) Russland åpnet i 2018 en arktisk flybase ved Nagurskoye, som kan håndtere bombefly og som kan nå Thule Air Base i nordvestgrønland på kort eller ingen varsel,” lyder det videre på ambassadens hjemmeside — fulgt av en markant kritikk av Kina.

Kort etter kunne et svar fra den russiske ambassadøren i Danmark, Vladimir Barbin, leses øverst på forsiden av avisen Politiken, og det gikk straks videre til verdenspressen.

Det var en kontant advarsel til hele den arktiske verden:

Russia’s Senior Arctic Official Vladimir Barbin. (Photo: Arctic Council Secretariat/Linnea Nordström)

“Skal en dømme ut fra uttalelsene til ambassadør C. Sands, forlater USA dialog og samarbeid for en utelukkende konfrontatorisk politikk i regionen i et håp om dermed å oppnå herredømme i denne del av verden. USAs forsøk på å splitte de arktiske statene og danne koalisjoner av enkelte land mot andre, forringer situasjonen i regionen og underminerer de arktiske landenes lederskapsoppgave ved å fremme fred, sikkerhet og internasjonalt samarbeid i Arktis,” lød det, og Barbin er ingen tilfeldig ambassadør.

Før han kom til København i 2019, var han i fire år Russlands toppdiplomat i Arktis — Senior Arctic Official. Han kjenner den arktiske historien og hans bekymring kunne nå legges til de danske skeptikernes.

Blant dem finner man paradoksalt nok ikke minst politikere, som normalt er positive overfor Danmarks og Grønlands tette allianse med USA. Søren Espersen, grønlandsordfører for Dansk Folkeparti, kalte pakken for “en fornærmelse” og undret seg over at det danske parlamentets utenrikspolitiske komité, som Espersen er leder for, ikke var orientert.

Logisk av USA å fylle tomrommet

Rasmus Jarlov, grønlandsordfører for Det konservative Folkeparti, tweetet at USA nå i hans øyne nærmet seg en grense, hvor man må overveie å avbryte deres tilstedeværelse på Grønland, hvor USAs forsvar siden 1950-årene har drevet en viktig militærbase i Thule:

“USA arbeider helt åpenlyst med å underminere riksfellesskapet. De har alltid fått frie tøyler, men det går en grense og de kan ikke være til stede på Grønland hvis ikke de legger den planen på hyllen”, skrev Jarlov.

Historikeren Bo Lidegaard, som har skrevet flere bøker om den trekantede maktdelingen mellom USA, Danmark og Grønland, ble sitert i Kristeligt Dagblad i København:

“I det tilfellet at båndene i riksfellesskapet svekkes, vil det være helt logisk for USA å fylle dette tomrommet. Det er det vi ser i dag. For bare det at Grønland ønsker investeringene, er et uttrykk for at de er blitt mere selvstendige i forhold til Danmark, og det betyr i praksis at de er blitt mere avhengige av USA,” sa han.

I Nuuk bidro Aleqa Hammond, tidligere leder for Naalakkersuisut, Grønlands landsstyre, til uroen. Hun er leder for Utenriks- og sikkerhetspolitisk utvalg i Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, og er kjent for sin støtte til Grønlands løsrivelse fra Danmark. Hun kalte hjelpepakken “et skritt i riktig retning”.

“Det er første gang jeg ser vår regjering legge fram en avtale som de selv har laget sammen med andre land uten Danmarks bidrag”, sa hun til KNR, Grønlands svar på NRK, og bekreftet dermed skeptikerne i Danmark, som mener at hjelpepakken er designet for å dytte Grønland lengre vekk fra Danmark og tettere på USA.

Glad regjering

Regjeringen i København med utenriksminister Jeppe Kofod som frontfigur, hevder som Naalakkersuisut og regjerende leder Kim Kielsen, at pakken er et rent positivt bidrag:

Danmarks utenriksminister, Jeppe Kofod.

“Fra den danske regjeringen synes vi det er helt fantastisk at det er et engasjement fra USAs side på Grønland. Det er noe vi lenge har arbeidet sammen med grønlenderne for å sikre,” sa Kofoed til Danmarks Radio.

Forskjellen mellom skeptikerne og regjeringen i København oppstår etter alt å dømme fordi Jeppe Kofod velger å fokusere kun på selve den konkrete hjelpepakken og de relativt ukontroversielle sivile aktivitetene pakken skal finansiere.

Skeptikerne tolker derimot pakken i lyset av den beske retorikken USA svøper pakken i og i forlengelse av Donald Trumps ønsker om en fullstendig overtagelse av Grønland. Ingen av pakkens kritikere har oppfordret Grønland til å takke nei til pengene. Kritikken vender seg ikke mot sivile amerikanske konsulentbesøk eller amerikansk hjelp til å få turismen i gjenge, til minesektoren eller stipend til grønlandske studenter.

Uroen gjelder alene uuttalte amerikanske ønsker om mer politisk kontroll på Grønland som måtte ligge bak, og konflikten fikk ny næring da det via den færøyske pressen viste seg at Carla Sands også har ført samtaler om bekjempelse av corona med Landsstyret på Færøyene, uten den danske regjeringen.

Endelig står det nå klart for de fleste i Danmark at hjelpepakken skal sees i sammenheng med at USA denne sommeren gjenåpner sitt konsulat i Nuuk, som har vært stengt siden 1953. USA sikter mot langt mere intensive og varige diplomatiske kontakter mot selvstyret og resten av Grønland. Carla Sands og den kommende amerikanske generalkonsulen i Nuuk, karrierediplomaten Sung Choi, er allerede hyppige gjester på Grønland, og fra sommeren av vil Stars and Stripes hver dag flagge fra det nye konsulatet i Nuuk — et faktum som ytterligere vil nære uroen i København.

Ingen regelbrudd

Skepsisen henger også sammen med at mange i Danmark ikke kjenner til de juridiske forskjellene i forholdet mellom Danmark og Grønland. Formelt har USA ikke brutt noen regler ved å inngå en avtale om amerikansk støtte til Grønland direkte med Nuuk.

Grønland har ifølge en avtale med Danmark fra 2005 og Lov om Grønlands selvstyre fra 2009, full rett til å inngå avtaler om for eksempel utvikling av minesektoren eller turismen på Grønland med andre nasjoner på kongerikets vegne, så lenge regjeringen i København er fullt ut informert. Og ambassadør Sands forklarer gjerne at den danske regjeringen er konsultert “hvert eneste skritt på veien”. Utenriksminister Jeppe Kofod bekrefter at intet har vært holdt hemmelig, bortsett altså fra, at ingen utenfor regjeringen i Danmark har fått vite noe, før Carla Sands som den første skrev om hjelpepakken i en kronikk dagen før den offisielle lanseringen.

Jeppe Kofod skal på et møte i Folketingets utenrikspolitiske komité i mai redegjøre nærmere for forløpet, men det er inntil videre ingenting som tyder på at USA formelt sett har gått bak ryggen på København.

Hvor mange muligheter den danske regjeringen reelt har hatt for å forhindre den amerikanske hjelpepakken eller for å utøve innflytelse på den, vet vi ennå ikke noe om.