USA med millionsatsing på Grønland

USAs utenriksdepartement ga en detaljert oppdatering om den nåværende administrasjonens arktiske strategi i en telefonsamtale med Arktis-eksperter og journalister. En ikke navngitt UD-ansatt med høy posisjon beskrev USAs prioriteringer i Arktis, spesielt vis a vis Russland og Kina, og kom med detaljer om planene om en 12 millioners bistandspakke til Grønland, som ble annonsert sist uke.

Representanten fra UD nevnte ikke konsekvensene av og viktigheten av klimaendringer i regionen i det som var en fortsettelse av tidligere policydokumenter og taler om Arktis fra Trump-administrasjonen. Representanten nevnte ikke ordet klimaendringer eller noe tilsvarende begrep på noe tidspunkt i løpet av den en time lange samtalen.

Geopolitikk tilbake til Arktis

USA ser en ny strategisk realitet i Arktis hvor geopolitikken er på vei tilbake over hele verden og også i regionen. – Arktis er ikke immunt mot konsekvensene av disse endringene, forklarte UD-representanten. I følge det amerikanske utenriksdepartementet er både Russland og Kina drivere av denne endringen, ettersom begge landene har økende insentiver for økt konfrontasjon med USA i Arktis.

USA anerkjenner Russlands legitime interesser i regionen og setter pris på samarbeidet i Arktisk råd om blant annet respons i forbindelse med oljeutslipp, men avviser Kinas status som en «nær-arktisk stat».

Bekymringer omkring Russlands militære oppbygging

USA har en voksende bekymring når det gjelder Russlands militære oppbygging i Arktis, som har fått en omfattende dekning i High North News. Russlands militære nærvær i regionen har økt «dramatisk i senere år» gjennom etablering av nye og nyoppussede lufthavner, luft- og kystforsvarsrakettsystemer, radarinstallasjoner, dypvannshavner og nye arktiske kommandoer og brigader. Så sent som i forrige uke utførte Russland det første fallskjermjegerhoppet over Arktis noensinne. – Det er noen oppriktige og legitime bekymringer her hos USA og våre allierte og partnere om den typen oppførsel i Arktis, utdypet amerikansk UD.

Kina utenfor og i Arktis

Amerikansk UDs bekymringer omkring Kinas engasjement i Arktis kommer i liten grad fra dets aktiviteter i området, men heller fra landets mangel på respekt for og brudd på internasjonale normer og regler utenfor regionen, for eksempel i Sør-Kinahavet. – Og du kan se på hvordan de har oppført seg i andre deler av verden, enten det er i Sør-Kinahavet eller på Sri Lanka eller Djibouti eller andre steder, sa UD-representanten.

- Vi har også sett verden over at Kinas virkemidler innenfor soft power ofte også har en skarp kant når det utøves av folkerepublikken. Landet har gjort sin statskapitalisme til et våpen i forsøk på å sikre seg kontroll over kritisk infrastruktur som for eksempel havner og nettverk for telekommunikasjon.

Selv i det arktiske området forårsaker allerede Kinas handlinger bekymring, ifølge USA. – Kina har vist seg villig til å bruke overtalelse og påvirkningsoperasjoner og andre metoder for å få det som de vil, inkludert i Arktis, var amerikansk UDs vurdering.

UD-representanten pekte på Færøyenes ferske erfaringer. Kina kom med en trussel om å stanse en frihandelsavtale med Færøyene dersom landet ikke signerte en kontrakt om å la Huawei bygge ut landets 5G-nett.

Vil bli den foretrukne partneren i Arktis

I lys av denne utviklingen har USA satt seg som mål å øke sitt engasjement i området og «bli den foretrukne partneren for arktiske stater.» Landet håper at en bistandspakke på 12,1 millioner til Grønland, utviklet i konsultasjoner med Danmark og også Grønlands selvstyreregjering, vil «gi en pangstart til denne nye begynnelsen».

UD-representanten vektla at finansieringspakken ikke på noen måte kan tolkes som starten på et forsøk på å «kjøpe» Grønland, som president Trump foreslo i 2019. – Vår intensjon her er å forsterke eksisterende partnerskap mellom det danske kongedømmet, Grønland og USA, sa vedkommende.

Finansiering på tre områder

Finansieringen skal brukes på tre områder; energi- og ressursutvikling, bygging av utdanningskapasitet og bærekraftig utvikling i distriktene.

Hva angår energi- og ressursutvikling håper USA å «oppmuntre til kompetitiv og transparente investering fra bedrifter, fremme sunn forvaltning av gruve- og energisektoren» samt å fremme teknologi basert på fornybar energi.

Bygging av utdanningskapasiteten vil fokusere spesielt på turisme og vertskaps-sektoren, samt på bærekraftig forvaltning av land og fiskeriressurser. Dette aspektet sammenfaller med å skape økonomiske muligheter for eksempel gjennom bærekraftig og øko-turisme i små samfunn i distriktene.

Finansieringen vil ikke bare administreres av USAs utenriksdepartement, men i samarbeid med USAID (USAs kontor for internasjonal utvikling) og USAs Department of the Interior and Commerce, som forvalter bl.a. offentlig grunn og nasjonalparker i USA, samt ansvaret overfor indianerstammer og urbefolkning.

Grønlands strategiske betydning

UD-representanten viste til den strategiske rollen Grønland historisk har hatt og hvordan Grønland igjen er i ferd med å bli stadig mer viktig. Øya spilte en kritisk rolle i aksen Grønland – Island – Storbritannia, som igjen er i ferd med å tre frem som strategisk viktig som en følge av Russlands oppbygging av militære styrker i Det høye nord. – Vi må, sammen med våre allierte, være i stand til å sikre at vi kan krysse Atlanterhavet i tilfelle krise, sa UD-representanten i telefonmøtet. I denne sammenhengen pekte orienteringen også på den lange historien med samarbeid på luftforsvarsbasen i Thule, som ligger i nordvestre Grønland.

Grønlands viktighet strekker seg også til fremmede makter, nemlig Kina, som skaffer seg kritisk infrastruktur på øya. – Kina har i fortida prøvd å skvise seg inn på Grønland på lite fruktbare måter gjennom å skaffe seg kritisk infrastruktur som ville være problematisk for USA og våre allierte i NATO, samt selvfølgelig for Danmark, forklarte UD-representanten. Orienteringen nevnte spesifikt Kinas forsøk på å kjøpe den gamle amerikanske marinebasen Grønnedal i 2016 og landets forsøk på å vinne anbudskontrakter i den byggingen av nye flyplasser på Grønland.

Representanten fra amerikansk UD advarte om at «Kina har gjort sin statskapitalisme til et våpen i et forsøk på å sikre seg kontroll over kritisk infrastruktur og infrastruktur med to formål. Kina har vist at landet er villig til å bruke overtalelse og påvirkningsoperasjoner så vel som andre metoder for å få det de vil ha.»

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.