Forskere frykter økt trålaktivitet i Arktis
Når garnene fra bunntrålere sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres, skriver NINA. Foto: Forsvaret.
– Historisk sett har samfunnene på havbunnen i arktiske strøk vært lite utsatt for forstyrrelser. Å utsette dem for tråling kan få vidtrekkende konsekvenser, sier seniorforsker Per Fauchald i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Seniorforsker Per Fauchald fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø forsket på hvordan et varmere Arktis påvirker fiskeriene.
I en rapport på NINA sin nettside står det at forskerne frykter tråling kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv når havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelig for fiske.
– Historisk sett har samfunnene på havbunnen i arktiske strøk vært lite utsatt for forstyrrelser. Disse organismene spiller en viktig rolle i den større marine næringskjeden, og gir mat til hval og mange andre dyr. Å utsette dem for tråling kan få vidtrekkende konsekvenser, sier Fauchald i rapporten.
Forventer mer trålaktivitet
NINA skriver videre at forskerne har sammenlignet data om kommersielt fiske i perioden 2013-2018 med informasjon om isdekket og dybden på havet for å finne ut hvordan tapet av havis allerede har endret fiskeriene i Arktis.
Analysen viser at tråling dominerer, og at fisket har økt betydelig i områder som tidligere var dekket av havis. Siden trålfisket begrenses av dybden, brer aktiviteten seg langs kontinentalsokkelen.
Ved hjelp av klimamodeller som viser hvordan havisen smelter, har forskerne beregnet hvordan fiskeriene kan komme til å se ut mellom 2040 og 2060. Trålerne har allerede utvidet områdene sine til å gjelde nordlige deler av Atlanterhavet og Beringhavet. I framtiden ser det ut til at de også vil innta Tsjuktsjerhavet, som ligger nord for Bergingsstredet mellom Alaska og Sibir, kysten ved Grønland og østlige og nordlige deler av Canada.
Les også
Dekkes ikke av Polhavsavtale
– Landene som grenser mot Arktis må ta ansvar for å beskytte disse sårbare områdene mot fiske, og da spesielt bunntråling. Det er avgjørende for at vi skal ha noe håp om å bevare noen av de svært mangfoldige og artsrike samfunnene på bunnen av havet, legger Fauchald til.
Nylig undertegnet kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Danmark/Grønland samt fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Sør-Korea og Kina Polhavsavtalen. Dette er en avtale som skal forhindre uregulert fiske i den sentrale delen av Polhavet (Central Arctic Ocean-agreement).
Avtalen dekker imidlertid ikke de områdene Fauchald og kollegene hans er bekymret for, skriver NINA.
– Det er først og fremst fordi CAO-avtalen dekker det dype polhavet og ikke kontinentalsokkelen, der trålingen kan komme til å øke, forteller Fauchald.
Hele forskningsartikkelen kan leses her.
