Avtale skal forhindre uregulert fiske i Polhavet
Avtalen forbyr ikke kommersielt fiske i internasjonal del av Polhavet, men forplikter partene til ikke å tillate egne fiskere å fiske her før internasjonale forvaltningstiltak er på plass. Det innebærer altså at ingen av avtalepartene kan starte fiske i Polhavet på egen hånd, uten samtykke fra de andre partene, skriver NFD. (Foto: Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt).
De arktiske kyststatene og aktører som EU og Kina har ratifisert avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet. Avtalen trer i kraft denne uka.
Kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Danmark/Grønland samt fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Sør-Korea og til slutt Kina har nå ratifisert Polhavsavtalen.
Avtalen ble underskrevet i 2018 og trer i kraft 25. juni 2021.
– Jeg er veldig glad for at Polhavsavtalen er en realitet. Det markerer tydelig at avtalepartene tar forvaltningen av de levende marine ressursene som måtte finnes der på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Fortsatt is
Det meste av Polhavet ligger under kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Grønland/Danmarks jurisdiksjon. Sentralt i Polhavet er det imidlertid et område som er internasjonalt farvann.
Avtalen skal forhindre uregulert fiske i dette internasjonale havområdet på 2,8 millioner km2 – et område som er større enn Middelhavet, skriver NFD. Området er nå dekket av is store deler av året, og det foregår ikke kommersielt fiske der. Ved en reduksjon i isdekket i tiårene fremover, kan fiske bli mulig.
Fiskeriministeren sier avtalen er et "internasjonalt unikt føre var-tiltak ved at den løser et problem før det oppstår".
Avtaleperioden er 16 år med mulighet for forlengelse.