Fordeler ansvaret for nordområdepolitikken på to departementer
Kommunal- og distriktsdepartementet, som ledes av Sigbjørn Gjelsvik (Sp), har fått en større rolle i nordområdepolitikken. (Foto: Trond A. Isaksen)
Regjeringa vil styrke innsatsen i nordområdene med en ny modell for samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. – Et godt grep som det er på høy tid at tas, mener seniorforsker ved FNI.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) får nå et innenrikspolitisk koordineringsansvar i nordområdepolitikken, mens Utenriksdepartementet (UD) skal fokusere sterkere på politikkområdets internasjonale aspekter.
Et sentralt bakteppe er at den geopolitiske utviklinga i nord fordrer mer innsats fra UD for å ivareta det internasjonale samarbeidet.
– Utvikling i nord forutsetter et godt samspill mellom innenriks- og utenrikspolitikken. UD og KDD samarbeider allerede tett og godt om nordområdepolitikken. Store klima- og miljøendringer og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina påvirker òg våre nordområder i stor grad. Dette gjør at vi må forsterke den brede nordområdeinnsatsen i både KDD og i UD, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).
Denne arbeidsfordelingen er hensiktsmessig – og det er på tide at den innføres, mener seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt.
– I takt med at nordområdepolitikken har vokst i omfang og saksfelt, har det vel blitt en umulig oppgave for UD å sitte med hele koordineringsansvaret. Samtidig, som de selv sier, medfører geopolitiske utfordringer i nord at enda flere ressurser i UD må brukes til å håndtere utenrikspolitiske utfordringer. At KDD får større ansvar og eierskap til politikken er nok fornuftig både med hensyn til ressursbruk – og for å klare å se nordområdepolitikken i sammenheng med lokal og regional utvikling i nord, skriver Østhagen til High North News.
Utsending til Tromsø
Som antydet har Utenriksdepartementet fram til nå hatt koordineringsansvar for denne og foregående regjeringers politikk for nordområdene – vekselvis definert som Norges viktigste strategiske satsings-, ansvars- eller interesseområde.
Mest sentralt i regjeringens nordområdesatsing for tida er Norges formannskap i Arktisk råd, overtatt fra Russland i mai.
Som del av denne satsinga har Utenriksdepartementet tilsatt en medarbeider i Tromsø, som skal være tilknyttet rådets internasjonale sekretariat ved Framsenteret.
Vedkommende har ansvar for å styrke Norges arbeid med lederskapet i rådet – og følge opp nordområdepolitikken som et bindeledd for bedre kommunikasjon mellom aktører i nord og Oslo.
Regionalt helhetsbilde
Som et slags forvarsel om den nye ansvarsfordelinga mellom de to departementene, ble ansvaret for det norske Barentssekretariatet overført fra UD til KDD i juni.
– Vi mener at disse grepene vil bidra til å effektivisere og styrke arbeidet med regjeringas nordområdepolitikk. Kommunal- og distriktsdepartementet har allerede et samordningsansvar for regional- og distriktspolitikken, for regionalt samarbeid over landegrensene i nord og for å samordne innsatsen til regjeringa i Nord-Norge. Vi får nå nye muligheter til å se innenriksdimensjonen til nordområdepolitikken i tettere sammenheng med disse ansvarsområdene, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
– At KDD får mer ansvar for Barentssamarbeidet vil kanskje bidra til større prioritering av dette, eller i hvert fall økt støtte, fra nasjonalt hold. Den regionale dimensjonen ved Barentssamarbeidet har alltid blitt drevet av fylkene, og regionalt nivå har tettere kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet enn med Utenriksdepartementet, påpeker Østhagen.
