Russland ute av Barentsrådet: – Nye dører kan åpnes for Barentssamspill med Finland og Sverige

Mandag trakk Russland seg fra Barentssamarbeidet. Dette har i 30 år vært ramme for regional innsats for fred, stabilitet og utvikling – med Russland, Norge, Finland og Sverige som kjerneland.

Sentralt i den russiske begrunnelsen var at Finland, nåværende formann i Barentsrådet, ikke bekreftet at det var beredt til å overføre lederskapet i rådet til Russland i oktober.

Overlevering av denne stafettpinnen til Moskva har ikke vært politisk mulig, sier Rune Rafaelsen til High North News.

Han har lang fartstid innen samarbeid med russisk side – med bakgrunn som leder av det norske Barentssekretariatet og ordfører i Sør-Varanger kommune.

– Det er ikke mulig å samhandle med Russland innenfor Barentssamarbeidet nå i lys av dets overfallskrig mot Ukraina. Og dette er en krig Moskva ikke kan få vinne, understreker Rafaelsen og fortsetter:

– Før eller siden vil krigen ta slutt. Hvilket Russland står vi da overfor – og kan nye initiativer kanskje tas? Vil det gjenoppstå som et land vi kan samhandle med eller være verre? I dag får Putin kritikk av høyresida i Russland for å være for svak, og undertrykkinga av det russiske folket er massiv. Mange er livredde for represalier. Det er fryktelig trist. Like fullt kan vi ikke gi opp håpet om at vi i framtida kan gå i møte med et annerledes Russland. Russerne kan umulig ønske å ha det slik de har det nå.

Latent folkevilje til samvirke

– Initiativet som Norges og Russlands utenriksministre, Thorvald Stoltenberg og Andrej Kozyrev, tok i 1993 var et resultat av at folk i nord ønsket samarbeid. Det tror jeg at folk fortsatt gjør, og det kan vi forhåpentligvis en dag spille videre på.

I forlengelsen tror Rafaelsen at kontaktene med russisk side, skapt gjennom særlig folk-til-folk-samarbeidet, kan få ny vitalitet etter Ukraina-krigens slutt.

Han påpeker også at Pikene på Broen, kollektivet av kuratorer og produsenter i Kirkenes, fortsetter sitt samspill med eksilrussere og uavhengige kunst- og kulturaktører i Russland.

– I den grad det er mulig å støtte opp under uavhengige stemmer på russisk side bør man gjøre det. Og når muligheten skulle by seg, må Norge gå i spissen – sammen med Finland og Sverige – for å få i gang et nytt Barentssamarbeid med Russland. Da vil det grensekryssende nettverket som er bygd opp over mange år være viktig.

– Men nå som døra til Russland er stengt, må vi se på hvilke nye dører som kan åpnes til Finland og Sverige. Vi som bor her i nord må nettopp konsentrere oss om å videreutvikle samarbeidet med finnene og svenskene, poengterer han.  

– Massive muligheter

For Barentssamarbeidet har lovende utsikter med trekløveret Norge, Finland og Sverige som ‘den harde kjerne’, mener Rafaelsen.

– For det første fordi vi nå vil ha et sterkt nordisk sikkerhetsfellesskap med Finland og etter hvert også Sverige med i Nato. For det andre er det massive muligheter for samspill innenfor industri, infrastruktur, turisme og akademia på Nordkalotten, sier han med iver i stemmen og utdyper:

– Vis-à-vis Finland kan vi revitalisere prosjektet for bygging av jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi. Finnene vil trenge en havn for å få skipet ut mer varer – som mineraler og metaller fra gruvedrift i Lappland. Dette da Bottenvika er islagt store deler av året, og det er begrensninger på hvor store fartøy som kan ferdes der. Dessuten vil ny miljøvernlovgivning forby bruk av tungolje som drivstoff.

– Nord-Finland er også viktig, og kan bli viktigere, med hensyn til vinterturisme i Nord-Norge og Øst-Finnmark.

Sekretariatene kan styrkes

– I Nord-Sverige foregår en storstilt grønn industrisatsing som vi kan oppnå godt vekselspill med. Svensk akademia også er mer næringsrettet, noe vi i Norge kan lære av, fortsetter Rafaelsen.

Han peker også på den nye meldingen fra det svenske mineralselskapet Grangex om at det forventer å gjennomføre oppkjøpet av Sydvaranger gruve i Kirkenes i løpet av året.

– Vi kan bygge opp både det norske Barentssekretariatet og det internasjonale Barentssekretariatet til å fremme et forsterket samarbeid mellom Norge, Finland og Sverige – og kanskje også EU. Barentssamarbeidet vil kunne være en veldig god ramme for mer felles aktivitet. Andre formater, som Nordisk ministerråd, er etter min mening mindre egnet.

– Vi må for øvrig huske på at Finland og Sverige som EU-medlemmer får vesentlig støtte til sine infrastrukturprosjekter. Norge må matche dette – og personlig synes jeg at regjeringas energipakke med utbygging av kraft og nett i Finnmark er bra. Vi trenger tung satsing på energi og industri her.