Etterlyser mer fokus på utvikling av næringsliv i distriktene

Et regjeringsoppnevnt utvalg la nylig fram en utredning som viser en massiv reduksjon av antall unge mennesker i distriktene. Befolkningen i de eldre aldersgruppene øker imidlertid kraftig.

Førsteamanuensis i statsvitenskap Jonas Stein ved UiT har sammen med Demografiutvalget, ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman, utredet konsekvensene og løsninger på distriktenes demografiutfordringer.

– At det bor folk i distriktene er en viktig del av det å holde et samfunn sammen, understreker førsteamanuensis i statsvitenskap Jonas Stein ved UiT overfor High North News. 

Førsteamanuensis i statsvitenskap Jonas Stein ved UiT- Norges arktiske universitet er med i demografiutvalget. (Foto: Stig Brøndbo). 

– Det vi [utvalget, journ.anm.] har vært opptatt av, er om vi kommer i en situasjon der man får store forskjeller mellom by og land, med én del som består av unge og gamle i byen og nesten bare eldre på bygda. Får vi for store forskjeller, kan det føre til en del politiske utslag som kan være negative. Man kan få mindre forståelse for hverandre og mer mistillit.

Det handler om steder som føler seg forbigått og som føler at storsamfunnet ikke ser dem, sier Stein og legger til at det er problematisk for et land og for det politiske systemet. 

Også utvalgsleder Norman la vekt på konsekvensene da han presenterte utredningen. 

– Hvis vi fortsetter i det sporet vi har nå, vil vi kunne få et todelt samfunn - et Distrikts-Norge som ligner på et gamlehjem og et urbant Norge som dominerer samfunnsutvikling og samfunnsdebatten.

Fullgode alternativer til byer

– Vi har vært opptatt av er å få fram noen nye ideer og forslag for å skape bedre samfunn og gjøre det mer attraktivt for folk å prøve ut distriktene og bli boende, sier Stein.

Ifølge utvalget handler den akutte utfordringen nå om å sørge for tilgang til grunnleggende tjenester og god livskvalitet for de som bor i distriktene. Hovedutfordringen handler om å trekke unge folk fra sentrale strøk til distriktene.  

Demografiutvalget foreslår en rekke nasjonale virkemidler blant annen innen infrastruktur, samferdsel, helsetjenester og utdanning for å møte distriktsutfordringene.

Det foreslås et eget program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken. Det inkluderer blant annet forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering i og tilflytting til distriktskommuner. Andre tiltak er begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile, samt skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger.

Mer fokus på næringsutvikling 

Jørn Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Rattsø har ledet en rekke offentlige utredninger, blant annet Produktivitetskommisjonen. (Foto: NTNU). 

– Utvalget har en god beskrivelse av distriktene som gamlehjem, men forslagene knyttet til offentlig fordelingspolitikk, særbehandling av distriktene og småtiltak for å styrke bolysten har ikke nok tyngde til å motvirke skjevfordelingen av befolkning og økonomisk aktivitet mellom by og distrikt.

Det sier professor i samfunnsøkonomi Jørn Rattsø ved NTNU til High North News. 

Rattsø etterspør et mer overordnet blikk på distriktenes rolle og plassering i de større utfordringene Norge står overfor. Det gjelder særlig omstillingen av næringslivet når oljen får mindre betydning  og den tilhørende fornyelsen av offentlig sektor etter hvert som det blir mindre penger å dele ut fra statskassa.

– Utredningen fremmer særbehandling, men fokuset jeg etterspør er at Nord-Norge og distriktene må være med på den nasjonale omstillingen og fornyingen. I utredninga ser det ut som at distriktene er fritatt fra å være med på det som resten av landet skal igjennom. Man kan ikke bare sitte i distriktene og klippe håret på hverandre, slik utvalgslederen humoristisk indikerte ved framleggelsen.

Han sier politikk overfor distriktene primært må handle om konkurransedyktigheten til næringslivet, spesielt i Nord-Norge.

– Nord-Norge har konkurransekraft og ressurser som kan gi grunnlag for lønnsom ekspansjon i nye konkurranseutsatte næringer. Det må arbeides med hvordan næringsliv, kompetanse og ressurser kan utvikles og utnyttes for å bidra til den nasjonale omstillingen.

Mangler prioriteringer

Økonomiprofessoren mener også forslagene mangler kostnadsvurdering og evaluering av kvalitetskonsekvenser, og undervurderer hva som kreves av ny offentlig organisering. Det kreves sterke kommuner for å lede utviklingen lokalt. 

– Et eksempel er desentralisering av høyere utdanning som lett kan svekke kvaliteten i et utdanningssystem som allerede hevder seg svakt internasjonalt. Det kan bli dyrt og dårlig.

Han legger til at utredninga drysser ut forskjellige tiltak og penger uten noen form for prioritering. 

– I praksis må det gjøres prioriteringer av investeringer og prosjekter innen et offentlig budsjett. Kriterier for slike prioriteringer finner jeg ikke i utredninga. Når det gjelder samferdsel i nord, skal man bygge vei eller jernbane? Skal man velge svensk eller norsk jernbane? Og skal man bygge veien i Ballangen eller Tromsø? 

– Det gis en rekke interessante bidrag til takling av økonomisk virksomhet i liten skala, men i praksis må forslagene koke ned til geografiske og sektorvise prioriteringer av innsatsen, man slipper ikke unna de vanskelige valgene om hvor man skal satse.