Kronikk: En nordnorsk julesalme for fremtidens nordområder
Nå hører vi igjen Trygve Hoffs klassiker: Nordnorsk julesalme. Sangen og budskapet er velkjent, det er mørketid og harde liv, men håp skimtes i det fjerne. Hoffs tekst er poetisk og vakker, men det er behov for en 2022-nyansering, mener Sigri Aurora Stokke Nilsen ved Senter for hav og Arktis.
Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.
Nå hører vi igjen Trygve Hoffs klassiker: Nordnorsk julesalme. Sangen og budskapet er velkjent, det er mørketid og harde liv, men håp skimtes i det fjerne. Hoffs tekst er poetisk og vakker, men det er behov for en 2022-nyansering. Nord-Norge er norsk fellesarv med noen særskilte forutsetninger.
Krig og krise i Europa kan være et nødvendig bakteppe for å skape fremtidens nordområder.
Verg dette lille du gav oss
Den dagen du fløtta oss hit
«Dette lille» er en underdrivelse av det vi har her nord. Samisk kultur, rike naturressurser, det store havet; det er ikke rent lite. Et stabilt befolkningsgrunnlag og forutsigbart naboskap til Russland er stadig mer avgjørende for rikets sikkerhet.
Av og til er det likevel «langt sør til Bethlehem», eller til Oslo om du vil. Forutsetningene er annerledes og kan virke både uviktige og ukjente. Lange avstander, kaldt klima og lang kystlinje - og sikkerhetspolitikken - gir behov for utjevning for å kunne konkurrere på like vilkår med resten av landet.
Folk i nord lever ikke med hua i handa, og er verken passive eller underdanige.
Mye har blitt gjort fra statlig hold for å sørge for gode liv i nord gjennom ulike tiltak. Sist ut i rekka kom gratis barnehage. Men er det flere slike tiltak som trengs? Hurdalsplattformen spilte tydelig opp til at det er rom for nytenking for fremtidens nordområder.
Vi levde med hua i handa
Men hadde så sterk ei tru
Folk i nord lever ikke med hua i handa, og er verken passive eller underdanige. Det er skaperkraft, innovasjon og livsvilje som vi i fellesskap må dyrke.
De personrettede virkemidlene i tiltakssonen ble nylig evaluert, og de skal ha hatt liten varig effekt på bosettingen. I den politiske responsen på evalueringen må Regjeringen være tydelig på hva Norge ønsker for fremtidens nordområder. Hurdalsplattformen sier at nordområdene skal bli «sentrum for grønn omstilling».
For å komme dit må det legges frem flere strategiske virkemidler som er godt begrunnet og bredt støttet av befolkningen både i nord og sør.
Å gjøre grønne infrastrukturinvesteringer kan være et av kindereggene vi leter etter. Det kan legge grunnlag for ny aktivitet og verdiskaping, gi arbeidsplasser lokalt og få fortgang i det grønne skiftet. En viktig del av beskyttelsen av våre områder i nord, totalforsvaret, er sterk sivil tilstedeværelse, og stabil infrastruktur er en viktig del av det.
Se for deg en storstilt investering i fremtidens energibærere og sirkulærøkonomi for nordnorske havner. Kanskje vil nasjonal transportplan 2024 inneholde kraftfulle investeringer i nord. Samtidig kan en egen supplerende investeringsplan for Nord-Norge være riktig for å møte mulighetene som finnes.
Et annet tiltak er å utvide tilgang til risikovillig kapital, både til de som vil skape sin egen arbeidsplass og de med store ideer som trenger midler til å skalere opp. Et grønt bærekraftsfond med omstillingsmidler kan rigge oss for fremtida. Det trengs risikoavlastning for investeringene som skal gjøres i nord – det være seg i bolig eller bedrifter.
La aldri en god krise gå til spille.
Befolkningsnedgang, stort behov for kompetanse og krig i Europa gjør ikke investeringscaset lettere. Kanskje er et særegent nordnorsk gründerstipend en del av løsningen, eller å få på plass det nordnorske investeringsfondet som lenge skal ha vært på trappene?
Se for deg et industrieventyr når det kommer til tang- og taredyrking, eller Norges første marine næringspark med samlokalisering av flere havbaserte næringer.
Nå har vi den hardaste ria
Vi slit med å karre oss frem
Dette kan nok gjelde for flere av oss for tiden. Det er harde tider, og for å ta i bruk et forslitt uttrykk, «la aldri en god krise gå til spille». Nå er tida for å tenke langsiktig om fremtidens nordområder.
Mye kan gjøres for å supplere infrastruktur, grønne løsninger og kapital. Forskning i og på Nord-Norge kan gi grunnlag for nye havnæringer, kunnskap om folk og fremtidstro. Satsing på kultur kan bidra til et mangfold som sikrer ivaretakelse av innflyttere og arbeidskraften vi trenger. Kultur er selve livsnerven i et levende og fremtidsrettet samfunn.
Mer forskning på hvordan bygge tillit og dialog mellom urfolk og myndigheter kan også være en viktig brikke. Grepene vi tar for å utvikle nordområdene og fremskynde det grønne skiftet må gagne oss alle.
Til sist handler det om tro på at fremtidens nordområder er stedet å være. Til det trengs langsiktige fremtidsrettede investeringer og risikoavlastning. Kanskje kunne salmen blitt avsluttet slik:
Ta vare på fjellet og fjorden
Invester der vi bygge og bor
Så vi ikke føle oss så forloren
På ei løfterik karrig jord
Du ser oss i mørketidslandet
Du signe med evige ord
Husan og fjellet og vannet
Og folket som leve her nord