En nordlig inngang til livets sjarm og alvor

Engelsk versjon.

Et gjenblikk fra Festspillene i Nord-Norge, Harstad, tidligere i sommer:

Hva er ‘det søte liv’ – la dolce vita – i en nordlig kontekst? Og hvordan kan det betraktes i lys av dystre samfunnsutviklinger?

Som klimaendringer og tap av biologisk mangfold; grønn omstilling; mat- og energikrise; forvitring av minoriteters tradisjonskunnskap og av distriktene – samt geopolitisk konflikt og krig.  

Disse spørsmålene ligger til grunn for utstillinga Det gode liv // The Sweetness of Living, presentert under Festspillene på Galleri Nord-Norge.

Den inkluderer verk skapt av kunstnere fra ulike steder i Norden – og er kuratert av Pikene på Broen, kollektivet av kuratorer og produsenter i Kirkenes.

Blant bidragsyterne er kunstnerduoen KVAE & BARK, bestående av Karoline Sætre og Øyvind Novak Jenssen.

De presenterer installasjonen Felles jord, delt bord: Et innbydende samspill mellom treverk i naturlige og foredlede former, tang og tare, kråkeboller og skjell, tekstiler og blomster.

Tidsbilde med ekko

Formene, fargene og luktene byr en livlig medklang til sommeren vi er inne i. Sammensetninga kan også, for de heldige, by på en fantastisk gjenklang av oppvekstens somre langs den nordnorske kysten.

– Denne installasjonen er basert på tre strukturer som er laget gjennom sanking fra ulike biotoper: byen, fjæra og skogen, sier Sætre og fortsetter:

– Vi har også en fjerde struktur i form av et langbord. Dette fungerer som en arena for å vise vårt møte med Harstads råvarer. Disse har vi gjort oss kjent med de to siste ukene. Publikum inviteres inn i en sanselig installasjon der både lukt og smak er viktige støttespillere for kunsten.

Hun og medkunstner Jenssen er ikledd kjøkkenforklær – i full sving med å tilberede en performativ middag med lokalt høstede ingredienser og lyriske fortellinger.

Det svartfargede langbordet er dekket – og lyses opp av buketter med kornblomst, hundekarve, smørblomst, rødkløver og brennesle.

Snart byr de på et vell av krydrete vekster, søtlig sjøpiggsvin (ja, kråkebollen heter også så) og forfriskende rabarbrasorbet til glade, summende gjester.

La dolce vita à la l'Artico.

Generasjonsgap

I vekselvirkning med ovennevnte installasjon, henger et langt rustbrunt ullklede fra taket. Dette er farget med steinlav, sanket i tradisjonelle kvenske områder i Troms og Finnmark.

Kunstverket er skapt av Åsne Kummeneje Mellem – og bærer navnet I Never Learnt My Mother Tounge (2021).

Gjennom eksperimentering med kvensk håndverk, käsityö, søker Mellem å skape dialog om tradisjonskunnskapen som ikke overføres til nye generasjoner.

Tragedie og komikk

«PUOLANKA ER DEN RASKEST DØENDE BYEN I FINLAND».

Dette erklærer Puolanka Pessimism Association med store, svarte blokkbokstaver på hvit vegg.

Sideveggen, med fotosamlinga Puolanka eksisterer, viser den finske lille byen i ‘all sin prakt’ under vårløysninga – med skitne snødunger og glissent, brunt gress.

I bildetekstene leker pessimistfellesskapet seg med galgenhumor. Dels på bekostning av hjemstedets tilstand – og dels trolig med kjærlig lengsel til hva som har vært og kanskje kan gjenoppstå.

Her blir man stående. For bildene og skriften på veggen (i dobbel betydning) illustrerer fenomenet som gjør seg gjeldende på mange småsteder: unge flytter og lokalsamfunn smuldrer opp. Samtidig virker den svarte humoristiske vrien forløsende.

For EU-kommisjonen peker på det svartsynte prosjektet i Puolanka som eksempel på vellykket stedsmarkedsføring. Pessimistene kan skilte med økt synlighet, liv og røre; nye arbeidsmuligheter for unge – og forbedrede velferdstjenester.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Rammeverk

Mer utdypende er utstillinga et ledd i et pågående kunstnerisk forskningsprosjekt, også med tittelen Det gode liv.

Prosjektet ble innledet høsten 2020, og har vært en rød tråd gjennom flere av Pikene på Broens kuratoriske aktiviteter siden den gang.

Eksempelvis ble det arrangert to kunstlaboratorier i Sør-Varanger og Murmansk-regionen – der kunstnere, forskere og lokale kunnskapsbærere fordypet seg i sammensatte spørsmål og filosofiske aktiviteter. 

Samlinga av kunstverk og arkiver som presenteres under Festspillene er tilknyttet disse prosessene. Utstillinga danner også scene for performative foredrag og konserter.

– Vi har satt tema i sammenheng med våre nordlige regioner, og hvordan kunstnere reagerer i denne konteksten. Kort fortalt handler prosjektet om å sette fokus på relasjoner i nord, og betydningen av å leve utenfor arbeid og produktivitet, sier kurator Neal Cahoon.